mandag 14. februar 2011

På tur med Jarle Klepp

Tore Renbergs Mannen som elsket Yngve er en av de mest skuffende leseropplevelser jeg har hatt noen sinne. Etter å ha hørt den skrytt opp i skyene i flere år plukket jeg den ut av hylla med skyhøye forventninger og så fram til å endelig få lest denne fantastiske boka. Ha. Jeg slet meg gjennom den på trass og syntes den var dørgende kjedelig og til dels nokså pinlig. Og mest av alt -Jarle Klepp av en av de minst sympatiske karakterer jeg hadde vært borti. Litteraturen er jo full av usympatiske drittsekker man likevel får sansen for og holder med, men jeg klarte ikke å mønstre noen positive følelser for Jarle, eller i det minste en vag interesse for hva som skjedde med ham. At jeg ikke har lest noe mer av Renberg senere, kommer neppe som noen overraskelse...

Min entusiasme var derfor ikke voldsom og umiddelbart da jeg ble spurt om jeg ville være med og se Jeg reiser alene. Men jeg fant ut at jeg skulle gi Jarle en sjanse til -dessuten er jo Pål Sverre Valheim Hagen (pust) med, og han er jo alltid severdig (alle som ikke har sett De usynlige bør gjøre noe med det).

Filmen er, for de som ikke har fått med seg det, basert på den tredje boka om Jarle -Charlotte Isabel Hansen. Jarle, pretensiøs student i Bergen, får vite at han har en 7 år gammel datter og at nevnte jentunge er på vei for å tilbringe en uke hos ham. Alene. Og jeg gjentar -aldri møtt hverandre før. For meg er dette utgangspunktet så bort i veggene at jeg ikke helt skjønner at ikke flere kritikere (bok og film) reager på det. Og enda verre -det er knapt noen i Jarles omgangskrets som reagerer på det. Hans enda mer verdensfjerne kamerat Hasse (PSV Hagen) kommenterer det så vidt, ellers går mer enn halve filmen før noen påpeker at dette faktisk ikke er helt normal oppførsel.

Jarle selv er like selvsentrert og egoistisk og usympatisk som før, og jeg har stadig lyst til å klappe til ham (og får en påtrengende lyst til å applaudere når han endelig får sitt velfortjente slag i trynet). Filmen er likevel grei underholdning ganske lenge, til tross for øyeblikk så pinlige at jeg har mest lyst til å krype under stolen og usannsynligheter som at det tar omtrent to minutter fra Jarle avgir blodprøve til legen kan gi ham svaret på DNA-testen. Hadde jeg drevet med terningkast lå den lenge an til en svak firer, men slutten ødelegger alt -da går den i alle forutsigbare klisjéfeller som tenkes kan. I en av de siste scenene rekker jeg akkurat å tenke at "hadde dette vært en skikkelig klissete dårlig amerikansk suppefilm, ville det nå skjedd sånn og sånn" -og så skjer akkurat det. Det var på dette tidspunktet jeg himlet med øynene, stakk fingrene i halsen og mimet at jeg brakk meg (og nei, det var ikke så mange mennesker i salen, så jeg forstyrret ingen...) -det får da være grenser.

Farvel, Jarle -jeg satser på at vi ikke sees igjen.

Og en siste ting -er det aldri folk på flybussene i Bergen...?

7 kommentarer:

kristin sa...

Tja, man skal jo ikke lide seg gjennom hva som helst – men de er "Kompani Orheim" som er den beste boken. Gir utrolig forståelse for Jarle-karakteren, og en vond beskrivelse av å vokse opp med en alkoholikerfar. Prøv den om du orker :)

HildeSol sa...

Jeg har hørt flere si det om Kompani Orheim, så jeg burde sikkert, kanskje, en gang, når Jarle og jeg har tilbragt litt tid fra hverandre igjen.

På den annen side -mange så jo at Mannen som elsket Yngve var fantastisk også, og vi ser jo hvordan det gikk da jeg hørte på dem... ;)

Hanna sa...

Tja tildels samd med deg her Hilde. Han tek eindel dusteval denne Jarle. Eg såg og den filmen i helga. Las boka i haust og synest eigentleg den var betre. Mannen som elsket Yngve trur eg at eg hopper over.

Og flybusser i Bergen er ikkje fulle på laurdag føremiddag....

Mark Patterson sa...

Jeg har jo da aldri lest Mannen som elsket Yngve eller Charlotte Isabel Hansen, men kan absolutt bekrefte at Kompani Orheim er verdt å lese.

Den handler like mye om foreldrene til Jarle Klepp som han selv, og kanskje jeg likte den så godt nettopp fordi jeg ikke allerede hadde lagt Jarle Klepp for hat i en annen bok. Antar at du er spesielt glad for at Renberg har sagt at Jarle skal være med i ALLE bøkene hans, på en eller annen måte. :)

Malin sa...

Den forrige kommentaren var selvfølgelig fra MEG, og ikke mannen min - som dessverre bruker Gmail mye mer enn meg og derfor er nesten konstant logget inn på Google. Argh!

HildeSol sa...

Heldigvis utgis det så mange lesverdige bøker at jeg nok skal klare meg uten Renberg ;) Jeg syne dog det er rart at en forfatter binder all sin fremtidige produksjon på den måten.

fjord sa...

Jeg har lest boka og synes den var veldig underholdende, men tror bok jeg står over filmen. Jarle Klepp er fornøyelig som pretensiøs student, men såpass håpløs som far at jeg kommer nok bare til å bli irritert.