fredag 7. januar 2011

52 noveller i 2011



Bai, som har Boklesebloggen min, har utfordret seg selv og de som vil være med til å lese 52 noveller i år (som de oppvakte lesere skjønner helt av seg selv -en i uka). Jeg tenkte umiddelbart "Nei takk, kos dere, men noveller er ikke noe for meg." Det har aldri vært min favorittgenre, jeg synes de blir for korte -når man endelig kommer skikkelig inn i handling og personer er det jo slutt -og symboltunge. "Fordi noveller er så korte, har hvert eneste ord betydning", messet norsklærerne og prestasjonsangsten og analysevegringen vokste parallelt med at novellelysten sank.

Så gikk det et par dager, og tanken fikk modnet litt mer. Jeg har jo faktisk lest ganske mange noveller jeg har likt -novellesamlingene til Johan Harstad og Jo Nesbø, for eksempel. Et halvt ark papper av August Strindberg, den nydeligste novellen jeg vet om. Jeg er neppe den eneste som husker Stig Dagermanns Att döda ett barn eller Alice Glasers Det er en tunnel i din framtid fra skolen heller. Bedre kjennskap til noveller vil være en kjempefordel på jobb, det er så lett å gripe til de samme velkjente hver gang elevene trenger hjelp til å finne noe. Jeg lærte jo også av Bjarte Breiteig (en mann hvis noveller jeg heller ikke har lest...)  i høst at alle detaljer trenger faktisk ikke bety noe, selv i korte noveller. Dessuten bugner det av lovende novellesamlinger i hyllene på jobb, og det står noen uleste og venter på oppmerksomhet hjemme også, når sant skal sies. 

I det hele tatt -en utfordring det er mange gode grunner til å hive seg med på, og som det er overkommelig å gjennomføre. Om det ikke blir en novelle i uka, skal jeg nok klare minst 52 i løpet av året. For min egen del rent jobbmessig burde jeg blogge om hver enkelt også, men der lover jeg ingenting -selvinnsikt er en fin ting...

2 kommentarer:

Bai sa...

Veldig kjekt at du er med!

Bai sa...

Korleis går det? Heng du med?