onsdag 28. desember 2011

Å skrive sitt eget liv

Det var i sin tid Kristianiabohemens store mantra. I dag er dette nesten blitt vanlig -forlagene spyr ut selvbiografier og nesten-selvbiografier (les: biografi skrevet av nære familiemedlemmer) i bøtter og lass. Veldig ofte spør jeg meg hvorfor -hvorfor trenger jeg å vite så mye om livet til dette mennesket? Noen har jo opplagt hatt spennende og interessante liv som det er verdt å lese om, men stadig flere handler om vanlige mennesker med vanlige liv, som tilfeldigvis får 15 minutter berømmelse i et ellers ordinært (og uinteressant) liv, eller opplever sykdom og/eller død (jmf private lidelseshistorier ). Svaret mitt (når jeg spør meg selv, må jeg jo svare meg selv også, noe annet ville jo vært uhøflig) er som regel at jeg ikke trenger å vite noe om livet til dette mennesket -jeg velger å styre unna bøkene og alle er fornøyde.

Det hender likevel at jeg lar det stå til, med varierende grad av fornøydhet. Samtidig er det ikke så lett å kritisere dem heller -hvordan sette seg til dommer over andres oppfatning av deres eget liv? Men jeg hopper nå i det likevel -utgis de som bøker til offentlig lesning, må man kunne vurdere dem deretter...

I den store bokbunken fra Stockholm hadde jeg en selvbiografi -Min mamma är en persisk prinsessa av Sanna Sjöswärd. I følge baksideteksten handler den om hvordan hun ble adoptert fra Iran til Sverige som barn og senere fant igjen sin biologiske familie, i praksis handler den mest om hvor fælt hun hadde det og hvor slem adoptivmammaen hennes var. Moren henne får neppe prisen som årets mamma, men gjentatte bombastiske utsag av typen "Mamma hatar mej" klinger veldig av furten tenåring (særlig når flere episoder i boka gir inntrykk av det motsatte). I det hele tatt har visst de fleste voksenpersoner sviktet da hun var tenåring -venners mødre fordi de tross alt tok mest hensyn til egne barn, for eksempel.  Hun har helt klart hatt det ganske ugreit, men i store deler av boka framstår hun som selvopptatt og selvmedlidende -jeg forventer litt mer refleksjon av en voksen forfatter, også når det skrives om eget liv.

Den samme refleksjonen -om enn i en annen kontekst -savner jeg også i Sabine Kueglers Jungelbarnet. Kuegler hadde en veldig spesiell oppvekst som barn av antropologer i den indonesiske jungelen, og kunne fått en veldig spennende og interessant historie ut av det. Imidlertid skriver hun veldig fra barnets synspunkt og hvordan hun sikkert oppfattet ting og situasjoner da de skjedde, og for meg blir det forstyrrende. Jeg tror for eksempel ikke på at to rivaliserende indianerstammen umiddelbart avsluttet en flere generasjoner lang stammefeide fordi den hvite mann stormet ut av hytta og kjeftet på de stridende parter fordi de skremte datteren hans. Godt mulig at barnet oppfattet det slik, men å framstille det som et ubestridelig faktum? Det skurrer også litt når hun snakker varmt om samholdet og fellesskapet i stammen og hvor mye den vestlige verden har å lære av det -samtidig som det kommer fram at den vanligste måten å "arrangere" giftemål på, var at mannen kidnappet jenta han ville ha med seg ut i skogen og voldtok henne til hun ga etter, og at en mann godt kunne skyte en pil i brystet på kona hvis hun ikke adlød. Tror jeg fortrekker et "kaldt" vestlig samfunn da, takk...

Begge bøkene lider under en vag og uklar tidangivelse og kronologi, som tidvis gjør det vanskelig å følge handlingen. Jeg vil igjen slå et slag for ghostwriters (skyggeskriver?) -jeg tror de fleste som skriver selvbiografier og/eller personlige historier vil ha godt av å samarbeide med en annen skribent -både for rene skriveråd og for å ha med seg noen som kan se historien utenfra.

fredag 16. desember 2011

Leveranse fra moderskipet


Synes jeg bare blogger om bokinnkjøp i høst -tror ikke jeg tør begynne å telle etter hvor mye samlingen har vokst... (jeg leser også, altså, det bare skorter litt på blogginspirasjonen). Tidligere i måneden var jeg som i fjor på førjulsseminar på Bibliotekenes hus, hvor et av høydepunktene, i tillegg til spekemat, epperkaker og sosialt samvær (også noe faglige greier, vissnok. I år klarte jeg å møte opp i tide også etter lunsj -framskritt!) er billige overskuddsbøker på loftet.

Jan Eggum -Som eg e 
Jeg har faktisk tenkt at jeg manglet en Eggum-sangbok -jeg har jo fra de andre tre Gitarkameratene. Samlingen er nå komplett (inntil en av dem kommer med en ny...).

Maud Hurums operahistorie: 1749-2000
Fordi jeg ikke har noen operabøker fra før av... *host*

Alan Bennett - The uncommon reader
Om da den britiske dronningen ble opptatt av litteratur. Denne har jeg hørt mye om og hatt lysrt til å lese, jeg har bare ikke kommet så langt. Men nå... Veskevennlig format, det liker en togpendler.

Women who did : Stories by Men And Women, 1890-1914
Kvinnesakens begynnelse, i skjønnlitterær form fra datidens største forfattere.

Leslie Thomas - Dover Beach
Krig og kjærlighet i England i 1940. Jeg har vært på guidet tur i krigsmuseet i Dovers hvite klipper, lokal kjennskap hjelper alltid på interessen. Dessuten er det kjekt å ha noen relativt lette pocketbøker i bokhyllen når behovene melder seg...

Petter Karlsson, Johan Erséus - Från snickerboa till Villa Villekulla : Astrid Lindgrens filmvärld
Om filminnspillingene av Astrid Lindgren-bøkene. Hvem, hva, hvor og når, anekdoter, historier og bakgrunnsmateriale. Nostagi-trip!

The royal wedding for dummies
Den fantes, ergo måtte jeg ha den *fnis* Etiketteregler og kongelig historie, quiz-spørsmål og oppskrifter til gatefesten. At bryllupet forlengst er overstått, har da ingenting med saken å gjøre...







onsdag 14. desember 2011

Novelleutfordingen: Adam Haslett og Ingvild H. Rishøi (21-34/52)

Jeg har lest enda flere noveller! To samlinger, faktisk.

Du er ingen fremmed her av Adam Haslett har stått stille og beskjeden i bokhylla i over seks år (i følge byttelappen som lå inni...) uten at jeg har latt meg friste, men nå har den fått lufte seg. Boka var forfatterens debutbok og ble nominert til både National Book Award og Pulitzer-prisen, i tillegg til å bli kåret til en av årets (2002) fem beste bøker av Time Magazine. Ganske imponerende, både for en debutant og en novellesamling.

Ingvild H. Rishøis Historien om fru Berg har også blitt kritikerrost og prisnominert. Sårt og vondt og nydelig. Tror jeg må prakke den på noen norsklærere...

fredag 25. november 2011

Til orientering

Til de(n) som hadde sotert bøkene på Lions boksalg:

*Kjøkkengudens datter (Amy Tan) er ikke en kokebok
*A Consise Chinese-English Dictionary for Lovers (Xiaolu Guo) er ikke en samlivsguide
*Populærmusikk fra Vittula (Mikael Niemi) er ikke en fagbok om musikk

Tvert imot er de -alle tre -romaner. Jeg bare nevner det...

onsdag 23. november 2011

Fra løvens hule


Lions hadde sitt årlige bruktboksalg i Ullevål hageby for et par uker siden, og siden jeg nesten ikke har kjøpt noen bruktbøker tidligere i høst (*host* *kremt*), var det jo et naturlig mål for en søndagstur. Noen går i skogen og plukker sopp, jeg går i hagebyen og plukker bøker...

Mentz Schulderud - Piberne og pigerne i Vika
Mer Oslohistorie, om et område i byen jeg har slektshistorie i.

Øystein Sunde - Kjekt å ha 1
En sangbok med Øystein Sunde er jo alltid kjekt å ha.

Margrethe Munthe - Kom skal vi synge
Litt mer framtredende moral enn Øysten Sunde, må man vel kunne si... Dessverre uten årstall.

Cappelens kulturguider: Teater
Det var dette med oppslagsverk som man aldri får nok av.

Prosper Mérimée - Carmen
I følge baksideteksten den originalehistorien om Carmen, som har inspirert så mange andre. En ikke helt ukjent opera av Bizet, for eksempel.

Salmer og viser
Nok en sangbok. Nå er musikkhyllen min full, det må jeg vel gjøre noe med (som i rydde plass til flere et annet sted, selvfølgelig...)

Dessuten fant jeg juleplaten til Josh Groban i et hjørne med cder og dvder, den fikk også være med meg hjem. Til helgen kan jeg beynne å spille den også -ingen julemusikk i mine spillere før advent *streng*

søndag 20. november 2011

Tilfeldige sammentreff

Plutselig holdt jeg på med to bøker med gulgrønne omslagsbilder og tittel som begynte med "Du...". Sånt skjer.

mandag 14. november 2011

Lisa Jewell - After the Party

Jammenkandeikkebaresnakkesammen?!

Det var min stadig tilbakevendende frustrasjon i After the party -som det er i så mange bøker og filmer om Det Vanskelige Samlivet. Alle forfatterne som for ti år siden skrev om singelliv og partnerjakt har blitt etablerte med partnere og barn, og det bærer produksjonen deres preg av. Lisa Jewell er ikke den første forfatteren som henter fram karakterer som i en tidligere bok fikk sin sjelefrende og lykkelige slutt (i dette tilfellet Jem og Ralph fra Ralph's party (eller 31 Almanac Road, som er den "norske" tittelen) og skriver om hvordan livet som etablert voksen ikke ble happily ever after likevel.

For det er visst ikke så lett, dette voksenlivet. Det er faktisk så vanskelig at problemene tårner seg opp i overflod, misforståelsene florerer og man kan jo ikke snakke med partneren om noe av dette. Det er mye bedre å tie og bortforklare, snakke med andre, snoke på partnerens mobiltelefon og trekke konklusjoner helt på egen hånd. Jadda...

Noen som aner at jeg ikke er overbevist...? Nå har jeg hverken mann eller barn, så det er mulig jeg mangler en del gjenkjennelses-punkter, men hvis dette er sånn livet blir med det, tror jeg faktisk at jeg står over...  Å bli Voksen, Ansvarlig og Etablert innebærer tydligvis at man mister evner til å kommunisere, men blir veldig god på å overtolke detaljer. Det er nærmest en infantilisering -jeg forventer faktisk at voksne, oppegående mennesker skal ha litt bedre perspektiv på ting enn en gjennomsnittlig tenåring. Men skremmende mange konflikter og intiger i bøker, film og tv-serier er basert på denne typen hendelser -bittesmå, ubetydelige bagateller som blåses opp til å gjelde liv og død. Skrekkopplevelsen min der er en Seinfeld-episode jeg zappet innom, hvor den store konflikten dreide seg om hvilken rekkefølge en av dem hadde lagret de andres nummer i for hurtigringing...

Det er lite igjen av karakterene jeg ble glad i i den forrige boka, hadde det ikke vært for navnene og referansene (tidvis litt påtatt) til ting som har skjedd før, kunne det like gjerne handlet om noen helt andre. Jeg savner også humoren som preget de gode "partnerjaktbøkene" -å bli voksen er tydeligvis ingen munter affære...

Språklig blir det tidvis platt, innimellom så på grensen til det patetisk klisjéfylte at jeg sitter og himler med øynene. Og hvordan skal jeg tro på at en kvinne som har annonsert at hun heller vil at mannen skal være utro enn å finne Jesus (Ralphs lefling med nyreligiøsitet er det forøvrig best å si minst mulig om, sånn apropos å himle med øynene...), noen sider senere ser på sine sovende barn og tenker "Thank God for you"?

Jeg har hatt flere skuffende gjensyn med gamle underholdingslitteraturfavoritter de siste årene, som Marian Keyes (enhver ny utgivelse fra henne pleide å være en festdag, nå har jeg ikke engang lest den siste) og paret Lloyd/Rees. Om det er meg eller dem skal være usagt, men jeg ser helt klart en trend...

mandag 7. november 2011

Novelleutfordringen: Katherine Mansfield - The Montana Stories (8-20/52)

Her går det unna i novelleutfordringen -20 noveller lest på ti måneder. Opp med hånda alle som tror at jeg kommer meg gjennom 32 noveller til før nyttår...

Katherine Mansfields  The Montana Stories er en "best of"-samling med noveller, fragmenter og utdrag fra brev. De som har lest min klaging over at noveller er så korte og ikke forteller hele historien kan sikkert levende forestille seg min begeistring for å bli presentert med novelleutdrag...

Bortsett fra det, likte jeg egentlig ganske godt de fullstendige novellene i samlingen. At jeg har brukt bortimot ni måneder på å komme meg gjennom boka (og derfor sliter med å si så mye lurt og samlende om den) , er ikke bokas feil. Tror favoritten min er Taking the veil, om en ungjente som forelsker seg i en skuespiller hun ser på scenen, er overbevist om at hun må bryte med sin forlovede og aldri elske noen andre igjen og ser så levende for seg hvordan livsløpet hennes nå vil bli fram til hennes edle og altfor tidlige død som alle -særlig den forsmådde forloveden -vil sørge over, og kommer på bedre tanker...
I forordet skrives det forøvrig at boka
...is unlikely to have been how Katherine Mansfield  herself would have wnted it to be read. Few short story writers arrange their work chronologicaly, preferring to intersperse moods and themes. [...]Nor would Katherine have wanted fragments included [...] Finally, she would certainly have done some editing.

Er det ikke da litt slemt å utgi det...? *etisk undrende*

tirsdag 1. november 2011

Dagens Twitter-anbefaling

Jeg har et pågående prosjekt om å gjøre meg til venns med Twitter (fordi jeg ikke bruker nok tid på nettet som jeg gjør...). Så langt (omtrent to uker) går det stadig fremover, jeg følger en salig blanding av bok-og-bibliotekrelatert, kultur/nyheter/samfunn-folk, venner, kjendiser og komikere og blir både opplyst og underholdt om alt fra Brageprisnomineringene til Kim Kardashians skilsmisse (ikke at jeg ante at hun var gift, eller på noen måte bryr meg...). Om jeg underholder og opplyser de få som følger meg, er jo an annen historie, men man skal aldri si aldri...

En av de mer spennende jeg har funnet, i bok/underholdning-kategorien, er VeryShortStory -som er akkurat det -bittesmå én-tweet-lange mini-noveller. Paradoksalt nok blir det så kort at det faller utenfor får-vite-altfor-lite-innvendingen jeg vanligvis har mot noveller. Vel verdt en titt.

Eksempel:

I found an old photograph of us while cleaning out the attic. We looked so happy together then. It made me want to dig you up and apologize.

Det er nesten så jeg får gåsehud...

mandag 24. oktober 2011

Enda flere lopper

Bare ett loppemarked denne helgen, men en nokså solid fangst. Egentlig var jeg nokså fornøyd med to bøker og en bunke blader (dameblader fra 1945/46) -så startet posesalget, og det har som kjent en farlig innvirkning på en bokofil sjel...



Simon Mawer - The Glass Room
Denne har stått på huskelisten min hos Tanum i flere år. Historien om en familie og et hus i Tsjekkia gjennom store deler av 1900-tallet. Så vidt jeg husker, er hele historien oppdiktet, men inspirert av et faktisk hus. Den tidligere eier har glemt igjen et ark med biografiske notater om forfatteren i boka -jeg lukter skoleoppgave...

Hva du bør vite om ekteskap og skilsmisse (1955)
Alltid fascinerende å se hvordan verden forandrer seg. Jeg tror for eksempel ikke lenger at skilte kvnner må vente 10 måneder før de kan gifte seg igjen -grunnen var selvfølgelig for å unngå tvil om farskap. For alle vet jo at en kvinne som ikke er lovformelig gift aldri har sex...

Mentz Schulerud - På Grand i hundre år 1874-1974
Mer Oslo-historie -og få forteller en vel bedre enn Mentz Schulerud. Hør på Gatelangs-programmene hans på NRK Gull hvis dere ikke tror meg. Og i kategorien "ting man finner i brukte bøker" kan jeg her presentere et lite skriv som presenterer kunstneren Kemal Sirbegovic og hans grafikk "Le Havre de la Grace" som i 1983 ble solgt i 150 eksemplarer til inntekt for sjømannskirken.

Christian Krogh - fire portretter
Christian Krogh var ikke bare maler og forfatter, han var også journalist og skrev en del portrettintervjuer. Her er fire av dem samlet i en veskevennelig liten sak både på norsk og engelsk -Kroghs møter med Oscar Wilde, George Brandes, Herman Bang og Sigbjørn Obstfelder.

Susan Faludi - Det store tilbakeslaget
En av 90-tallets store feminist-klssikere.

Michael Cunningham - Timene
Boka som den Virginia Woolf-inspirerte filmen The hours er basert på (og som alle andre sikkert leste da).

Richard Yates - Revolutionary Road
Også en denne-burde-jeg-jo-ha-lest-forlengst-bok.

Colm Tóibín - Brooklyn
Om en irsk jente som utvndrer til New York på 50-tallet. Valgt ene og alene på bakgrunn av baksideteksten.

Barbara Ehrenreich - Nickel and dimed : Undercover in Low-wage USA
Hvordan man (ikke) klarer seg på  minstelønn i USA.

Francis Bull - Verdenslitteraturens historie
Hele verdenslitteraturhistorien (ritignok bare fram til første verdenkrig) på bare 300 sider -det er egentlig ganske imponerende.

Alt dette, samt to bøker til som skal videreformidles, til den voldsomme sum av kr 100. Man kan vel ikke klage...

fredag 21. oktober 2011

Undervannsframtidsdystopi

Kanskje ikke det mest brukte ordet, men det oppsummerte egentlig greit det jeg fikk høre om boka Mørkt liv av Kat Falls. Perfeksjonsunivers gir heller ikke treff hos ordnett, men havnet i notatene om Steffen Sørums Dødsengler.  Jeg har nemlig vært på årets Ungdomsbokgilde i Drammen og hørt om mange nye ungdomsbøker vi kanskje burde ha -eller godt kan styre unna.

En bok vi kanskje ikke skal ha (eller, jeg er litt usikker... Å la være å kjøpe inn en bok fordi den er på 700 sider -er det defensivt eller realistisk?), men som jeg nok må lese er Paul Murrays Skippy dør. Blant stikkordene jeg noterte på den  er nerdegutter og Big Bang Theory... (note to self: TV-serie-relatert utsilling må jo være en idé ved en passende anledning?). Himmelen begynner her av Jandy Nelson kan nok også havne på leselisten min, og helt klart i bibliotekets hyller. Død og sorg og sånt er mye etterspurt.

Svein Slettan fra Universitetet i Agder kom og snakket om ungdomslitteratur -helt klart et emne han kunne mye om og var opptatt av, men det ble litt for grunnleggende for meg (og sannsynligvis også en del andre i salen). De aller fleste av oss som var der jobber jo nettopp med ungdom og litteratur til daglig (eller er i det minste over middel interessert i emnet) -å forsvare ungdomslitteraturens eksistens er neppe nødvendig ovenfor oss.

Årets forfatterbesøk var tegneserieskaperne Tor Ærlig og Sigbjørn Lilleeng, som i disse dager lanserer samarbeidsprosjektet Apefjes, en tegneserie/roman-kombinasjon. Spennende, også for meg som ikke egentlig er så tegneserieinteressert.

Forøvrig har jeg akkurat de samme innvendingene til lokalet som i fjor, og blir litt grinete (jeg er en utålmodig sjel) når det i innbydelsen står at det begynner kl 9, og når vi kommer (i god tid, selvfølgelig) viser det seg at det ikke begynner før 9.30 -jeg kunne jo tatt et senere tog og sovet en halvtime lenger... Men ellers en nyttig dag -jeg kommer tilbake neste år...

Troverdig anbefaling?

Jeg plukket opp en tilfeldig roman på Norli forleden. Jeg husker ikke hva den het, men den var originalt utgitt på slutten av 50-tallet og handlet om fire unge kvinner som prøvde å etablere seg i New York, til dels i forlagsbransjen. Det er forsåvidt ikke så viktig, det jeg reagerte på var at den på forsiden hadde et anbefalende sitat -fra Don Draper. Jeg skjønner at populære serier påvirker motebildet og folks interesse for visse tidsepoker, og at boka sikkert kan være interessant for en del Mad Men-fans. Jeg mener også å ha hørt at at etterspørselen etter den fiktive brevsamlingen Carrie leser i den første SATC-filmen ble så stor at en tilsvarende bok ble gitt ut. Men at en fiktiv tv-karakter siteres som om han skulle være en faktisk person med meninger om litteratur blir for dumt og useriøst. Synes jeg, da...

onsdag 19. oktober 2011

Hur är du som läsare?

En enquete fra Bokhora:


*snabb - långsam
*läser alla ord - skummar en del
*gillar långa beskrivningar - hoppar över det som inte för historien framåt ->Både her og forrige             kommer jo an på hvor godt skrevet det er.
*kommer ihåg detaljer – kommer ihåg i stora drag
*undviker tjocka böcker - läser gärna tegelstenar
*tycker om tunna böcker - tycker att tunna böcker ofta saknar något
*idealboken är på mindre än 400 sidor – idealboken är på mer än 400 sidor ->men det er ikke nødvendigvis størrelsen det kommer an på...
*tjuvkikar på slutet - läser aldrig slutet förrän boken är just slut  ->smugkikking er ikke lov *streng*
*väljer efter omslag – skiter fullständigt i ytan ->selv om et godt omslag kan vekke interesse
*läser baksidetexter - undviker baksidetexter
*väljer boken efter rekommendation - vill helst välja själv ->litt avhening av hvem som anbefaler. Hvis "alle" anbefaler blir jeg gjerne litt skeptisk...
*rekommenderar ofta böcker till andra – rekommenderar sällan böcker ->alle spør jo -tror det er en yrkesrisiko...
*hör det jag läser i huvudet – hör aldrig det jag läser
*gillar ljudböcker - gillar inte ljudböcker
*läser främst böcker i en genre – gillar att variera min läsning
*läser alltid på svenska - läser på flera språk ->det hender jeg leser på svensk også... ;)
*är bra på att komma ihåg böcker jag läst – glömmer lätt bort både titlar och författare ->stor fordel på jobb.
*skriver upp det jag läser – skriver inte upp det jag läser
*läser varje dag – läser mer sällan
*tycker att läsning är avslappnande - tycker att läsning är ansträngande

mandag 17. oktober 2011

Loppe, loppe, loppe...


En formiddag + tre loppemarkeder + fem bøker = god selvkontroll (at jeg også kjøpte andre ting, snakker man jo ikke om her...)


W. Somerset Maugham - Theatre
Nok en gammel Penguin-utgave av en W. Somerset Maugham-roman (helt tilfeldig -jeg lover...) Handling fra teatermiljøet i London (antar jeg) på 30-tallet høres jo ikke dumt ut, kjekk veskestørrelse dessuten -og så var det disse forsidene, da...

Lewis Mumford - The City in History
Byens historie på kompakte nesten 700 sider. Om jeg noen gang komer til å lese hele? Tja, kanskje...?

Bjarne Hodne - Oppvekst i Kristiania
Oslo-historie -alltid stas. Faren min samler på Oslo-bøker -har han den fra før av, vil den stå fint i min hylle også.

Peter Collier & David Horowitz - Kennedy-klanen
Jeg ble nysgjerrig på Kennedy-familien etter å ha lest Laurie Grahams The importance of being Kennedy i fjor, og har selvfølgelig fått med meg serien som har gått på nrk de siste ukene. Denne biografien er fra 1984.

Dictionary of idioms
Ordbok over engelske uttrykk -særdeles kjekt å ha. Jeg prøver av og til å fortelle elevene at ordbøker faktisk er noe de vil ha nytte av også etter at de er ferdig med skolen, men de er ofte ikke så overbeviste om akkurat det...

onsdag 12. oktober 2011

Ibsenhøst -en oppdatering

Intensjonene mine var så gode -og enkle... Se ukas episode av Ibsens dramatiske kvinner og så lese omtale skuespill før det var tid for neste episode. Jeg så første episode om Nora, jeg leste Et dukkehjem og alt var vel. Så kom jeg på hvorfor jeg har sluttet å følge med på tv-serier -det fortsetter jo at jeg faktisk er hjemme når episodene vises (nei, jeg har ikke sånn fancy opptaksboks)... Jeg fikk med meg deler av Gjengangere (men Ibsen-bøkene mine lå fremdelses i en flyttekasse og alle skolens klassesett-eksemplarer var i bruk), litt om Lille Eyolf og slutten av Rosmersholm (?), og det var det.

Ny plan -se serien på nett-tv i høstferien. men da skjedde det så mye annet som tok tid (festlige youtube-oppdagelser og sånt...), så da var jeg like langt. Men man kan jo lese Ibsen uten å ha sett alle programmene også, sant? *evig optimist og fortsatt full av gode intensjoner*

Litt Ibsen ble det likevel i høstferien -jeg brukte en ettermiddag på Ibsen-museet. Det viste seg at de på en torsdag i oktober var så lite besøkt at jeg fikk en svært eksklusiv omvisning i Ibsens leilighet, og etterpå vandret jeg uforstyrret i utstillingen -helt til brannalarmen gikk... Dessuten fikk jeg en ny dose Ibsen i nytt medium på mandag -urframføring av Fruen fra havet som opera. Riktignok bare i konsertversjon -det blir spennende å se den i full oppsetning.

mandag 19. september 2011

Lisa Genova - Left Neglected

Lisa Genovas Still Alice var en av fjorårets store leseropplevelser, så forventningene var store da jeg endelig fikk kloa i hennes nye bok, Left Neglected.

Mens Still Alice handlet om Alzheimers, handler Left Neglected om karrierekvinnen Sarah, som brenner sitt lys i begge ender og på midten, til en bilulykke påfører henne en nevropsykologisk lidelse og hun må forholde seg til en ny virkelighet.

Genova, som har doktorgrad i neurovitenskap, skriver utrolig fascinerende og spennende -men også lettfattelig, hun strør ikke om seg med vanskelige fagutrykk -om Sarahs lidelse (jeg er bevisst litt vag her for å ikke avsløre for mye) og hvordan det arter seg. Dessverre er ikke det som ikke handler om sykdommen like spennende -forholdet til mannen, barna og jobben blir for overfladisk og lettvindt og forutsigbart. Og alle drømmene -arrgh! Er det en ting jeg virkelig misliker i bøker, så er det skildringer av hovedpersonens symboltunge drømmer, som helt klart skal Bety Noe, og som det er opp til leseren å tolke. Nå er drømmene her stort sett (litt for) åpenbare, uten at det gjør det så mye bedre...

Mine høye forventninger ble altså ikke helt innfridd, selv om boka absolutt var lesverdig. Litt mer omtanke og orginalitet i skildringene av familielivet (og litt færre drømmer) og like mye fascinerende lidelser (jeg er av de som sluttet å se på House fordi det ble for mye intriger og for lite sykdommer...) i neste bok, så likner det noe igjen.

Forøvrig må jeg bare juble litt over at en annen av fjorårets favoritter har fått en oppfølger -Helga Flatlands nye bok heter Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. Sånn apropos skyhøye forventninger...

mandag 12. september 2011

Whatever, liksom

En del bøker jeg leser, synes jeg det er vanskelig å skrive så mye om i ettertid. De var ikke spesielt bra, de bar ikke spesielt dårlige, de gjorde ikke inntrykk på hverken den ene eller andre måten. Det var en bok, jeg leste den, nå er jeg ferdig.

Jane Smileys At Paradise Gate var en sånn bok. En gammel mann ligger for døden; han kone, tre døtre og et barnebarn sitter i stua og/eller på kjøkkenet og minnes og snakker om livet som var, er og ble, det gode og det dårlige. Ikke akkurat nyskapende utgangspunkt, og ikke originalt og engasjerende innhold. Samtidig er det jo ikke dårlig skrevet, det blir bare litt... vanilje.

mandag 5. september 2011

Novelleutfordringen: Bjarte Breiteig - Surrogater (1-7/52)

Det tok bare 8 måneder, men nå har jeg faktisk lest en novellesamling og er offisielt i gang med novelleutfordringen. Treg? Kan jeg ikke tenke meg...



Den på ingen måte tilfeldig utvalgte var samlingen Surrogater av Bjarte Breiteig. Anledningen var at han også i år skulle ha forfatterbesøk i flere klasser, jeg skulle være tilstede på et av dem, og da hadde jo vært kjekt om også jeg hadde lest den novellen elevene skulle forberede.

Bjarte, du er en kjekk og trivelig fyr og du skriver godt, så det er ikke deg -det er meg. Jeg har ingenting å utsette på novellene på noen måte, egentlig -de bare appellerer ikke til meg, rett og slett fordi de er noveller. Jeg føler at jeg bare fåt et lite utsnitt av historien, som når jeg zapper innom en tilfeldig film eller tv-serie. Jeg skjønner hvem folk er og jeg får en viss anelse om, hva som har skjedd med dem tidligere, men så er det plutselig slutt. Jeg vil ha mer, mye mer, og føler meg litt snytt når jeg ikke får det...

Den irrasjonelle delen av meg synes det er direkte uansvarlig når forfatteren sier at han vet ikke noe mer enn oss om hva som ligger foran og bak det som faktisk skjer i novellen -han kan da ikke bare la dem henge sånn i løse luften? Gi meg en skikkelig mursteinsroman -disse novellene blir jeg bare frustret av...

Hvordan forfatterbesøket forøvrig var? Ganske likt fjorårets -helt ned til tegningene på tavla.

fredag 2. september 2011

Yrkesbeskrivelse -eller -krav...

Det er ikke til å komme utenom at bibliotekar er en yrkestittel det er knyttet enkelte fordommer og stereotyper til -eller som en venninne sa da jeg i 3. gym annonserte mine studieplaner: "Du vet det, Hilde -bibliotekarer er litt rare...". Vetle Lid Larssen var innom en god del av dem i sin petit Final fantasy i A-magasinet i desember i fjor (dessverre ikke tilgjengelig på nett med mindre man har tilgang til atekst) og jeg siterer i fleng:

-Bibliotekarer har én oppgave: holde kjeft og se interessante ut

-bibliotekarer er intelligente, klartskuende, beleste på en diskret måte, vennlige og underbetalte.

-Bibliotekarer skal være idealister, de siste dagers hellige, ubestikkelige og klippestø som fjell, upåvirket av Gelius-syndromet, uten spisse albuer og drøm om å delta i "Skal vi danse".

-Bibliotekarer skal være overbevist om én ting, like til de ligger i sine enkle furutres­kister, at ikke noe, ikke engang "Super Mario 2313" kommer opp mot en litterær tekst, sakprosa eller skjønn, så lenge det er et snev av talent hos opphavsmannen, litt mot -- og en bibliotekar i nærheten med ulljumper og hjerne.

Ikke overraskende vakte innlegget (og da ikke bare det jeg har sitert her) en del debatt i bibliotek-kretser. Noen ble sinte og provoserte, noen ble fornærmet, noen mente at han hadde et (om enn ikke helt velformulert) poeng, men atter andre (les: meg) lo så de holdt på å falle av sin ergonomisk korrekte men å så ubehagelige kontorstol og hang det sporenstreks over pulten for å være sikret en god latter på dårlige dager.

Grunnen til at jeg kom på dette igjen i dag, var en mail som dumpet ned i innboksen, med utdrag fra en gammel lærebok:

”Referansebibliotekarens ytre fremtreden.



For å begynne med det utvendige: Hun skal ha et noenlunde utseende, men viktigere er det at hun er, skal vi si inntagende, har sjarme, er søt, pen, hyggelig, elskværdig, høflig, dannet og gjerne med et dash i cocktailen av det ubestemmelige som kalles ”it”. Tilsvarende for ”han”.Er dette så viktig? Det er ikke bare viktig, det er en forutsetning” (s.43).

Anker, Øyvind (1968). Referansetjenesten. Oslo: Statens bibliotekskole.

Om jeg er alt dette? Selvfølgelig...

(Dog uten ulljumper -så kaldt er det tross alt ikke. Ennå...)

onsdag 31. august 2011

Ibsen-høst

I disse tv-premiere-tider, hvor man vasser i nye og gamle reality-konsepter (jeg snublet innom TV3s "Dagens mann" forleden, og famlet febrilsk etter fjernkontrollen etter et minutts vantro -det kan da ikke være seriøst ment? Hvertfall ikke den programlederen??), er som alltid NRK min redning. I går -og 5 tirsdager fremover -viser de serien Ibsens dramatiske kvinner, hvor hver episode tar for seg en Ibsensk kvinneskikkelse. Første kvinne ut var -selvfølgelig -Nora, og både skuespillere som har tolket henne, regissører og andre kom med spennende innsikter om både Nora og Et dukkehjem. Dessuten ble det vist eksempler på hvordan stykket har blitt tolket i forskjellige deler av verden. Jeg synes det var veldig spennende, og gleder meg til å følge serien.

Jeg fikk veldig lyst til å følge opp programmene med å lese de aktuelle stykkene -til tross for at jeg har vært gjennom alle radioteateroppsetningen vi har på huset (noen fordeler ved å jobbe på skole...) og har sett og/eller lest noen stykker, er det mange hull i mine Ibsen-kunnskaper. Ikke bor jeg langt fra Ibsen-muséet heller, så et besøk der hadde sikkert vært på sin plass. Tror det blir Ibsen og meg i høst...

(Det påstås forøvrig at Ibsen baserte Nora på en faktisk person. En ganske spennende teori, selv om boka om det ikke er like spennende...)

mandag 29. august 2011

Julia Gregson - Østenfor solen

Det er på slutten av 1920-tallet, og tre unge britiske kvinner er på vei til India. Rose, ven og vakker og elsket av alle, skal gifte seg med en ung offiser hun knapt kjenner. Victoria (kalt Tor -jeg slet litt med å venne meg til at det var et jentenavn, lubben og livlig og smårebelsk, er Roses bestevenninne og brudepike og har som mål å finne noen å gifte seg med, så hun slipper å vende tilbake til England og den strenge moren. Viveca, som er Rose og Tors anstand på turen, er aspirerende forfatter, vokste opp i India og har En Hemmelig Fortid. Så langt, så standard dameroman.

Det tenkte tydeligvis forfatteren også, og prøver hardt å få inn en litt mørkere, dramatisk bihistorie. Problemet er bare at bihistorien virker påklistret og poengløs, tar merklige og uforklarlige vendinger og fisler ut i ingenting, med mange løse tråder. Dermed blir det som i utgangspunktet kunne vært en søt, lett underholdende tidtrøyte (som var det jeg forventet -jeg kjøpte den tross alt på Narvesen...) tidvis ganske irriterende. Litt mer India i oppbruddstid i stedet, og den kunne hevet seg i toppskiktet i lettlest dameroman-genren. Moralen er med andre ord -underholdningsforfatter, blitt ved din lest og ikke legg ambisjonene for høyt...

fredag 26. august 2011

Louise Boije af Gennäs - Högre än alla himlar

Jeg kjøpte som nevnt en og annen bok i Stockholm i sommer... Den som ble plukket mest på måfå var Louise Boije af Gennäs' Högre än alla himlar -jeg fant ut at jeg ville ha med meg en svensk samtidsroman, og denne som lå høyt på bestselgerlistene. Dessuten var det på over 500 sider, og det er jo ingen ulempe i min verden.

Kortversjonen: Jeg elsker den!

Den litt lengre versjonen: Dette er en bredt anlagt, formmessig ganske tradisjonell, fortelling som følger en vennegjeng fra Stockholm gjennom de første årene av det nye årtusenet. De er vanlige mennesker, om enn fra byen øvre skikt, med nokså vanlige liv, på godt og vondt. Detter er ikke boka om Den Store Hendelsen, men om de mange små og mellomstore, som man kan kjenne seg igjen i, og som er nok dramatikk i hverdagen for de fleste av oss. Jeg synes mye av samtidslitteraturen de siste årene har vært veldig problematiserende og opptatt av det spesielle, det uventede og de uvanlige -det føltes overraskende befriende å lese om det "vanlige". Det betyr på ingen måte at boka blir stillestående eller kjedelig; det skjer mye, den er innom mange temaer og gir nok å tenke på -særlig spesielt var det å lese kapittelet som foregår rundt 11.09.01 bare en uke etter 22. juli. Forankringen i nær fortid er godt gjennomført, med henvisninger til nyhetssaker, sanger og hendelser jeg husker godt -eller nesten hadde glemt... Å lese den rett etter at jeg hadde vært i Stockholm var sikkert også med på å heve leseropplevelsen, hvertfall for meg som er veldig glad i å lese om steder jeg har vært og kan kjenne meg igjen i. Åpningsscenen sveiper over hele Stockholm i gnistrende vinterkulde -særdeles lekkert gjort.

Boka er første del i en planlagt trilogi. Jeg venter utålmodig på neste del -jeg vil vite hva som skjer med alle sammen... 

mandag 8. august 2011

Og så går verden videre...

Ferien er avviklet, det store flytteprosjektet begynner å komme på stell (for en uke å flytte hjem til Oslo i...) og vi heldige som ikke ble direkte rammet kan begynne å fordøye hendelsene og tenke hverdag igjen.

Da jeg første gang hørte Nordahl Griegs Til ungdommen i nyhetssendingene den kvelden, traff det rett i magen. Jeg var aktiv i Sosialistisk Ungdom da jeg var tenåring, og det er en sang som var mye brukt også hos oss -å høre den i denne sammenghengen var og er veldig sterkt. Det ble også veldig spesielt å høre Kim Larsen gjøre den under Olavsfestdagene en uke senere. Flere andre dikt har også blitt mye gjentatt de siste ukene -det er egentlig litt rart å se at en genre som vanligvis oppfattes som utilgjengelig og ekskluderende for mange, blir samlingspunkt i en sånn situasjon.

mandag 18. juli 2011

Svenskehandel -bokversjonen


Årets første ferietur gikk til Stockholm. Med tanke på hvor billige svenske bøker er, synes jeg egentlig ti nye bøker på fire dager vitner om stor selvkontroll...

A Handbook of Literary Feminisms - Shari Benstock, Suzanne Ferriss, Susanne Woods
Feminisme og litteratur, litteraturkritikk og teori -en gavepakke til feministen som gjerne skulle studert mer litteratur. Og et kupp til hele 10 svenske kroner på NK.

Fanny og Alexander - Ingmar Bergman
Jeg har en tilståelse å komme med- jeg har faktisk ikke sett filmen... Men jeg så stykket på Nationalteateret i vinter, og gleder meg til å lese det. At filmen på mystisk vis (internet-shopping er jo fortsatt et mysterium for mange...) blir innlemmet i dvd-samlingen etterhvert, skal man vel heller ikke se bort fra.

Evert Taube : sångboken - Anders Palm
Musikkhyllen min har manglet en Evert Taube-sangbok -godt å få gjort noe med det... I tillegg til sangtekst og noter inneholder den også bakgrunnsstoff om sangene, samt tekster og bilder om Evert Taube.

Japans historia - Thomas Ekholm
Jeg har lest en del bøker om og fra Japan de siste årene, og blir stadig mer fascinert av landet og samfunnet. En passe tykk og overkommelig historiebok virket som en god ide.

The Painted Veil - W. Somerset Maugham
Jeg så filmen da den gikk på kino for noen år siden og var ikke veldig imponert -ikke minst satt jeg med følelsen av at essensielle deler av boka (de som ga sammenheng og forståelse) var kuttet med litt for hard hånd. Tanken om å lese boka for å få disse antatt manglene delene har vært der siden, med boka tilgjengelig i hylla øker jo sannsynligheten for at det faktisk skjer. Selv om det skal innrømmes at en tungtveiende grunn til å kjøpe boka var at det var en fin gammel Penguin-utgave...

Krig, kvinnor och Gud : en biografi om Barbro Alving -Beata Arnborg
Barbro Alving (Bang) var en av Sveriges første kvinnelige journalister og dekket mange av 1900-tallets store begivenheter. Det må da bli en spennende biografi av sånt?

Wordsworths A-Z of Opera
Fordi man aldri kan få for mange oppslagsbøker. Dessuten skal jeg mye i operaen kommende sesong (hurra!) og kommer sikkert til å ha oppslagsbehov.

Gilla läget : hur allt gick åt helvete med positivt tänkande - Barbara Ehrenreich
Om USAs opphengthet i såkalt positiv tankegang -motgang er en gave, du kan få alt bare du tenker hard nok og sarkasme er oppsigelsesgrunn (jeg ville ligget dårlig an...). Er halvveis i denne og ganske så provosert...

Högre än alla himlar - Louise Boije af Gennäs
Samtidsroman fra Stockholm. Bestselger og første del i en planlagt trilogi, så jeg har store forhåpninger.

Min mamma är en persisk prinsessa - Sanna Sjöswärd
Selvbiografi om en jente som adopteres fra Iran til Sverige og som voksen gjenfinner sin persiske familie.


Høstens lesning begynner å ta form -jeg kan jo hvertfall late som om alle nyinnkjøpte bøker leses fortløpende og aldri blir stående på uleste på hylla i måneder og år mens jeg er full av gode intensjoner, selv om ingen egentlig tror meg? En kjapp opptelling viser at av fjorårets 10 ferieinnkjøpte bøker er seks lest et år senere -det synes jeg faktisk ikke var så verst...

torsdag 30. juni 2011

Kjære Jo Nesbø

Jeg er sint på deg.

Faktisk er jeg tilbøyelig til å kalle deg slem. Jeg har brukt nesten tre uker på å fordøye Gjenferd, og jeg er fortsatt sint. Ikke fordi det er en dårlig bok, langt derifra. Men det kan da ikke være nødvendig å utsette Harry og menneskene rundt ham for så mye vondt? Etter så mange bøker har jeg jo blitt glad i dem, og allerede da jeg leste i forhåndsomtalen at utgangspunktet for den nye boka var at Oleg var blitt narkoman og drapstiltalt ble jeg ganske trist -jeg synes det var dårlig gjort mot både Harry og Oleg, og ikke minst Rakel. Jeg ble ikke så mye lysere til sinn etterpå, tvert imot ble jeg egentlig ganske deppa.

Dessuten kommer jeg til å slite med en viss angst for lange kjellerkorridorer.

Men altså -fortsatt sint.

Så vet du det.

mandag 27. juni 2011

Oppdatering fra kaoset

Daglig skolebokblogging utgikk i år -sånn går det når man kombinerer årets travleste uker på jobb med over gjennomsnittet mye aktivitet på kveldstid, da må noe ofres... Et politisk møte i uka (det nærmer seg jo valgkamp, må vite), et par herlige konserter (KORK med operasolistene Marius Roth Christensen og Birgitte Christensen ved Karpedammen og Oslo Fagottkors sommershow på Chat Noir) og en Trondheimstur, samt pågående flytting (Oslo! Mer bokhylleplass! Lykke!), og slik flyr dagene.


Kanskje ikke så lett å se for et utrent øye, men dette bildet viser stor framgang. I motsetning til tidligere er alle bøkene her innlevert og sortert -et langt skritt i riktig retning.


Og se her -ferdigsorterte bøker på hyller!


Ordbøkene er også i år den store hodepinen -hvor i all verden skal vi gjøre av dem? Og hvorfor er de så store? Og så mange? Og blir de egentlig brukt...?


Nummerere, sortere, organisere...


Tidenes første "Dagens antrekk"-bilde på denne bloggen -det blir neppe noen vane... Dt ideelle skoleboklagerantrekket -kjole som er kort nok til at man kan klatre opp på krakken med armene fulle av bøker uten å snuble, tights som tåler å krabbe litt rundt på gulvet (drømmer om et lager hvor alle hyllene er i midt-høyde*) og mp3-spiller (praktisk festet til ansattkortet rundt halsen. En av mine lysere ideer...). Hvis noen synes det å gå i sokkelesten mellom midjehøye rasfarlige bokstabler er å leve litt farlig, vil jeg påstå at risikoen for at IT-gutta skal få seg en god latter av å se meg danse mellom hyllene til musikk bare jeg hører er mye større...

onsdag 22. juni 2011

Hurra -jeg vant! :)


For noen uker siden annonserte Julie at hun skulle gi bort to lesekosepakker. Jeg meldte min interesse og glemte så umiddelbart hele greia, helt til det plutselig dumpet en mail ned i innboksen min -jeg var en av de heldige vinnerne. Forrige lørdag var jeg på posten og hentet en spennende pakke, inneholdene et bokmerke, en sjokolade, en pakke te og boka A Consise Chinese-English Dictionary for Lovers  av Xiaolu Guo.
Mørk sjokolade med mandler og blåbær -et nytt bekjentskap, men vi kan nok fort treffes igjen...

Sjokoladen forsvant som dugg for solen (grådig vet jeg ingenting om...), jeg jobber med boka og teen. Pakker er stas! :)

tirsdag 14. juni 2011

Biip!

-Religionsbok!
-Make it a double!
*biip*
-Norskbøker for andre og tredje klasse!
*biip*
-Er denne boka min?
-Nei, den tilhører ElevA.
-Denne da?
-Nope. ElevB.
-Fillern... Hvor lang tid har jeg på å lete, sa du?
*biip*
-Kan jeg komme med de siste bøkene i morgen?
-Jada, jeg er her hele uka...
*biip*
-Når skal jeg levere PC?
*biip*
-Selvfølgelig kan du beholde boka til etter muntlig -det ville ikke falle meg inn å hindre deg i å faktisk lese til ekamen*
*biip*
-Norskbok for første og andre klasse!
-Du skal ikke ha med den for tredje også da, ettersom du går i tredje og skal opp i muntlig? Jeg tror nok den er en del av pensum...
-Jo, forresten, når du sier det...
 *biip*
-Hvilke bøker mangler jeg? Hæ? Den er jeg sikker på at jeg leverte?!
*biip*
-At du har lagt igjen noe i boka du leverte er faktisk ditt ansvar. I det berget der ligger det 1500 bøker som ikke er registrert inn ennå og nei, jeg har ingen anelse om hvor dine bøker ligger, nei, jeg har ikke tenkt å lete nå -jeg har faktusk litt annet å gjøre -og nei, du får ikke begynne å rote der selv. Spør igjen om en uke.
*biip*
-Jo, når det står en gymbok registrert på deg, er sannsynligheten for at du faktisk har fått utlevert den boka stor...
*biip*

*biip*

*biip*

Du har kommet til en bibliotekar som er ute av drift. Vennligst prøv igjen senere.

*biip*

fredag 10. juni 2011

Groundhog day


Bildet er nytt av dagen -helt sant!

Mulig jeg stiller for store krav til elevene, men hvordan er det mulig å stå i døra og møte dette synes, samt en bibliotekar som står ved pcen og biper inn bøker -og konkludere med at bokinnleveringen foregår et annet sted? Det er ikke utenkelig at tonefallet mitt antydet at jeg ikke syntes de var de skarpeste skjeene i skuffen da jeg ropte dem tilbake...


Dinosaursjokoladekake!


Denne haugen venter på meg på tirsdag -er jeg ikke heldig...?

torsdag 9. juni 2011

Dagens...

...bok-allé:



...lookalike: 
Sheldon fra Big Bang Theory -nå på videregående. Om det også var han som sto bak hangman-arket jeg fant i en bok, hvor et av løsningsordene var Bazinga!, skal være usagt...
...observante:
Hun kom inn i et rom skiltet Boklager, fyllt av bokhyller med skolebøker og bøker i bunkevis på gulvet, hvor jeg sto bak en pc og registyrete inn bøker. Hn så seg rundt og spurte: Er det her jeg skal levere skolebøker?

...avviste: 
Selgeren som ringte fra Gyldendal og lurte på om jeg hadde tid til en rask prat. As if. Jeg sa han kunne ringe neste uke -da har jeg kanskje tid (men jeg tviler).
...nødproviant: 
Kjeks, vann og pingvinpastiller. Og epler. Sunn og asketisk i år (eller så glemte jeg å kjøpe sjokolade og fylket har vedtak på at skolekantinene ikke skal selge brus og godteri. Is er pussig nok unntatt fra regelen.)
...nødnødproviant:
Wasa knekkebrødsanwich -kjekt å ha liggende i kontorskuffen. Tror den jeg forbarmet jeg over i dag faktisk var med tur/retur Helsinki. Ikke akkurat Linieakevitt, men den hadde hvertfall krysset en tidssone...
...mest strukturerte: 
Dag-for-dag leseplan for matteeksamen, med fastsatte emner for hver dag, sirlig neskrevet og lagt inn i matteboka. Fulgte hun faktisk planen, fortjente hun toppkarakter *imponert over alle som har gode studievaner og selvdisiplin* *leste fire Harry Potter-bøker uka for eksamen*
...presise: 
hun kom tre minutter før oppsatt tid ogh spurte forsiktig om hun var for tidlig ute. Jeg er stort sett godt fornøyd om de kommer riktig dag...
...genser: 
Sideshow Bob med teksten Criminal mind.Tro likevel ikke den slår t-skjorten for et par år siden: When God made me, he was showing off. Jeg slet litt med å ikke le da den kom vandrende inn.
...optimist: 
-Kan jeg levere en bok jeg fikk regning på i fjor, og få igjen pengene?
...teskje: 
-Innlevering av pcer og sånt?
-Hør med IT-avdelingen, det vet jeg ingenting om.
-Men når skal den leveres?
-Det vet jeg ingenting om...
...underdrivelse: 
-Du har noen bøker å sortere...
...mest overraskede:
Midt i bokoppakkingen snudde hun seg og overleverte en nynorsk ordliste til han som sto ved siden av -Denne er forresten din, jeg lånte den av deg en gang. At han var eier av noe sånt var åpenbart nytt for ham...
...(u)sentimentale:
Han tok seg tid til å ta personlig farvel med hver enkelt bok -stort sett for å forsikre dem om at han ikke ville samle dem...
...timing:
Een elev som skal levere en gang mellom 14 og 17 kommer selvfølgelig i løpet av de ti minuttene jeg ikke er på lageret. Hva annet hadde jeg ventet...
...jammen, er det ingen av dere som tenker?:
Det striregnet, mange av elevene skulle ha med seg bøkene fra et bygg til et annet. Gjett hvor mange av dem som tenkte på at bøker bør beskyttes mot store vannmengder...?

...tidspunkt:

Gå hjem nå...

tirsdag 7. juni 2011

Lys i tunnelen

Det har gått trått med lesingen i år. Ikke på grunn av mangel på fristelser, men det har bare ikke... fristet. Bøker har blitt påbegynt og plitskyldigst vært med på togturer og reiser, men stort sett har de ligget urørt på bordet og samlet støv og dårlig samvittighet. For en uke siden fant jeg diagnosen på Litterær puls -jeg lider av MLD -midlertidig lesedepresjon. Men redningen er nær, visshet om hva som er i veien og at vi er flere som har det sånn, hjelper alltid.

Forrige helg tok jeg grep og hentet en gammel favoritt ned fra hylla. Anne Karin Elstads Innhaugsfolket -fire bøker i ett hendig (?) bind på rundt 800 sider. Lesekos som ikke krever så mye hjerneaktivitet (den har jo blitt lest noen ganger før...), og i løpet av helga var hele boka fortært nok en gang. Lesegleden begynte så smått å våkne igjen...

Så ble Mitt liv med Saddam (Parisoula Lampso) med hjem fra jobb og fullført på noen dager, og denne helgen slukte jeg Jo Nesbøs Panserhjerte på under et døgn, for å ha alle detaljene klart i minne før den nye boka hans kommer på torsdag.

Jeg er definitivt på bedringens vei, et par bøker til og fullstendig friskmelding burde være innen rekkevidde...

fredag 3. juni 2011

Peter Rabbit -eller...?

Jeg måtte jo ha dette kjedet -en bitteliten Peter Rabbit-bok man faktisk kan bla i og en liten kanin. Det er bare en ting jeg lurer på...
Hvorfor er teksten inni utdrag fra sangen Woman in love (med tidvis ganske alternativ orddeling)? Hvor ble det av Peter?

mandag 9. mai 2011

Petter Schjerven - Nostalgisk ordbok

Jeg har en høne å plukke med Petter Schjerven -han får meg til å føle meg gammel (og jeg er bare ingenogtredve i flere uker til...). Det er jo direkte ufint når halvparten av de såkalte nostalgiske ordene hans har en naturlig plass i mitt daglige vokabular. Stort sett alle ordene han kategoriserer som "for språkbevisste vestkantmennesker", for eksempel. At jeg er begge deler betyr jo ikke at det er pent å påpeke det... ;o)

Bortsett fra det er boka riktig så morsom, jeg liker Schjervens litt underfundige humor og treffende kommentarer. Nye ord har jeg også lært -det viser seg for eksempel at stoffbiten som henger over seteryggen på fly og tog faktisk har et navn, annet enn "den greia". Dagens ord er antimakkasar -gakk hen og bruk det i en setning,

Legg boka på badet, så skaffer du gjestene dine både underholdning og et utvidet vokabular i tillegg til at du bidrar til å redde utryddningstruede ord, alt i folkeopplysningens tegn.

tirsdag 19. april 2011

Min (nesten) nye arbeidsplass

I vinter skrev jeg litt om den store flytteprossesen vi var gjennom, men jeg kom aldri så langt som til å vise fram det ferdige resultatet. Nå runder vi snart tre måneder i nye lokaler, og er så langt godt fornøyd.


I motsetning til i de gamle lokalene, har vi masse vinduer og masse lys. Jeg tenkte ikke så mye over det før vi flyttet, men jeg har merket veldig forskjell etterpå -dagslys er faktisk ganske fint. Det gir mindre plass til vegghyller, men vi fikk plass nok likevel.
Skranke og kontor -og innflyttingsblomst. Den er dessverre litt mer skranten nå...

Hylleender med utstillingsplass.

Vindusdekor har vi også fått.
Ungdomsbokavdelingen.
Nå også med nye saccosekker. Uten sammenlikning våre mest populære møbler, med åpenbart ubegrensede sitte- og liggevariasjonsmuligheter... 

torsdag 14. april 2011

Novelleutfordringsoppdatering

I år skal jeg lese noveller, annonserte jeg så kjekt i januar da Bai lanserte novelle-utfordringen sin. Og så ble det stilt...

Til mitt forsvar, det er ikke bare novellelesingen som har gått trått i vinter, jeg har i det hele tatt lest usedvanlig lite så langt i år. Johan Harstads OSV., som jeg hadde gledet meg til å få kloa i lenge, har ligget halvlest og urørt i flere uker. Nei, jeg er ikke syk, men man kan jo begynne å lure...

Jeg satser på at en hjemmepåske uten store planer og med mye lesetid skal få ting tilbake i normalt spor (jeg skal bare en liten tur til Helsinki først -avreise i morgen tidlig. *stigende reisefeber* ). Og jeg er i gang med novellelesingen -nærmere bestemt Katherine Mansfields The Montana Stories.


Det må nok bli lesepåske i år -så snart teaterpåsketuren er gjennomført...
 

onsdag 6. april 2011

Ei sky -skya?

Jeg er vestkantjente med over middels forkomst av -en-endelser i språket mitt (forleden ble jeg mobbet fordi jeg skrev øyen...), og tanken på at sky kan være hunkjønnsord hadde ikke slått meg før Bokskya kom seilende. I følge min venn ordnett kan det være det -men vel å merke bare på nynorsk. Så når Bokskya har valgt et nynorsk navn, er det naturlig å anta at bruksspråket der også er nynorsk, ja? Neida, her er det bokmål som gjelder og jeg holder dermed på min påstand om at det er et latterlig navn.

Utover det skal jeg egentlig ikke mene så mye om denne nyskapningen jeg ikke helt har skjønt poenget med -jeg driver nemlig ikke med e-bøker. Så gammeldags er jeg... Jeg har ennå ikke funnet en god grunn til å bytte ut mine kjære papirbøker med filer på nok en dyr og skjør duppeditt med begrenset levetid. Forleden fikk jeg klådd litt på en Galaxy Tab -den var større og tyngre og mer kronglete å holde enn en pocketbok, og ikke spesielt god å lese på. Dessuten er det jo ikke teksten alene som utgjør leseropplevelsen -omslaget, papiret, lukten, følelsen av en splitterny, uåpnet bok mellom hendene...

Sånn, det var dagens innrømmelse. Eller forresten, når jeg først er i gang -jeg kjøper fortsatt cder også, framfor å laste dem ned. Jeg liker å ha ting fysisk, dessuten vil jeg ha all informasjonen i omslagene. Der, nå kan dere le... ;)

fredag 25. mars 2011

Jeg kan motstå fristelser


-jeg bare velger å la være... Faktisk har jeg vært flink -jeg har kjent til antikvariat.net lenge, men bare brukt det i det godes tjeneste. Det vil si at når morfar ringer meg og sier "Jeg har funnet en gammel bok jeg gjerne vil ha på biblioteket -finnes det noen annen måte å få tak i den enn å "miste" bibliotekets eksemplar og  betale erstatningen?", logger jeg meg på, søker og bestiller og sørger for at Deichman får beholde boken sin. Imidlertid kjenner jeg meg selv så godt at jeg har unngått å begynne å søke der for meg selv -med alt som finnes av bokskatter der ute kunne det bare gå en vei. Et søk, og du er hekta...

Men så var jeg på jobbseminar på Olavsgaard hotell, og der er det bøker overalt. I korridorene, på rommene, i konferansesenteret (det er jo umuligt å komme seg på møter i tide når det er bokhyller overalt -jeg må jo stoppe og kikke bare litt...) og i baren, og det var i der jeg (passende nok) havnet utpå. Det fant jeg nemlig "Norske bokomslag 1880-1980"...

Side på side på side med bokomslag -det var det eneste jeg minglet med den kvelden...

Det måtte jo ende med en antikvariatbestilling -hvordan kan jeg ikke ha denne i samlingen. Min takk til Eikens Antikvariat i Bergen, som i løpet av dager sørget for at den landet i postkassen.

Om jeg har blitt hekta? Vel, foreløbig står jeg imot. Men jeg bestilte en bok fra Nynorsk Antikvariat samtidig, og de sender ut tilbud- og nyhetsmailer, bare for å minne meg på muligheten... 

mandag 21. mars 2011

Til skrekk og advarsel?

John Erik Rileys mye omtalte monsterroman Heimdal, California har ankommet biblioteket -alle 873 tykke (jeg husker ikke hvor jeg har det fra, men det er vissnok trykket på ekstra tykt papir) sider av den. Jeg lurer på om jeg skal begynne å sette den fram når jeg har bokprat -ikke fordi jeg tror så mange vil lese den, men for å ha et referansepunkt når de begynner å mase om tynne bøker. Alt er som kjent relativt, man må bare finne den rette sammenlikningen...

Joda, denne boken på 250 sider er tynn -bare se hvor liten den er sammenliknet med Rileys...

mandag 14. mars 2011

En kulturdames bekjennelser

Her var det ikke blogget på en stund... Ikke har det blitt lest all verdens heller, jeg er nemlig opptatt med å være kulturdame. Riktigok er jeg bare 30 og ikke drikker jeg vin, men jeg ikler meg stadig flagrende gevanter og oppsøker ymse kulturinstitusjoner (andre dager ligger jeg på sofaen i joggebukse og ser Ungkaren), hvor jeg nyter tilbudet og legger igjen en ikke ubetydelig andel av (kulturutdannet, offentlig ansatt-)lønnen min (antagelig burde jeg hatt direkte lønnstrekk til Det Norske Teatret hver måned, det hadde spart mye tid). Jeg har ikke helt skjønt hvorfor, men dette gjør meg tydeligvis til et uønsket publikum for enkelte -jeg burde vært en fattig. øldrikkende student. Problemet er jo bare at også da jeg var en fattig student, prioriterte jeg teater, konserter og bøker foran alkohol.

Så nå vet jeg ikke helt hva som vil være riktig å gjøre -skal jeg slutte å bruke så mye tid og penger på kultur, som gir meg så mye glede, fordi dette på en eller annet måte skal gjøre kulturen mer tilgjengelig for det riktige, ønskede publikummet? Eller skal jeg fortsette som før og blåse en lang masj i hva arrogante forfattere som tydeligvis er mest opptatt av å ta avstand fra de som faktisk leser bøkene hans? Hvilket valg... I det minste vet jeg nå hvilken bok jeg ikke skal bruke tid p,å han skal slippe at jeg besudler verket hans med kulturdame-hendene mine.

Dessuten lurer jeg på om det finnes et marked for en (lilla, flagrende) t-skjorte med påskrift foran "Stolt kulturdame" og bak "Jeg liker ikke deg heller, Tomas Espedal"?

mandag 14. februar 2011

På tur med Jarle Klepp

Tore Renbergs Mannen som elsket Yngve er en av de mest skuffende leseropplevelser jeg har hatt noen sinne. Etter å ha hørt den skrytt opp i skyene i flere år plukket jeg den ut av hylla med skyhøye forventninger og så fram til å endelig få lest denne fantastiske boka. Ha. Jeg slet meg gjennom den på trass og syntes den var dørgende kjedelig og til dels nokså pinlig. Og mest av alt -Jarle Klepp av en av de minst sympatiske karakterer jeg hadde vært borti. Litteraturen er jo full av usympatiske drittsekker man likevel får sansen for og holder med, men jeg klarte ikke å mønstre noen positive følelser for Jarle, eller i det minste en vag interesse for hva som skjedde med ham. At jeg ikke har lest noe mer av Renberg senere, kommer neppe som noen overraskelse...

Min entusiasme var derfor ikke voldsom og umiddelbart da jeg ble spurt om jeg ville være med og se Jeg reiser alene. Men jeg fant ut at jeg skulle gi Jarle en sjanse til -dessuten er jo Pål Sverre Valheim Hagen (pust) med, og han er jo alltid severdig (alle som ikke har sett De usynlige bør gjøre noe med det).

Filmen er, for de som ikke har fått med seg det, basert på den tredje boka om Jarle -Charlotte Isabel Hansen. Jarle, pretensiøs student i Bergen, får vite at han har en 7 år gammel datter og at nevnte jentunge er på vei for å tilbringe en uke hos ham. Alene. Og jeg gjentar -aldri møtt hverandre før. For meg er dette utgangspunktet så bort i veggene at jeg ikke helt skjønner at ikke flere kritikere (bok og film) reager på det. Og enda verre -det er knapt noen i Jarles omgangskrets som reagerer på det. Hans enda mer verdensfjerne kamerat Hasse (PSV Hagen) kommenterer det så vidt, ellers går mer enn halve filmen før noen påpeker at dette faktisk ikke er helt normal oppførsel.

Jarle selv er like selvsentrert og egoistisk og usympatisk som før, og jeg har stadig lyst til å klappe til ham (og får en påtrengende lyst til å applaudere når han endelig får sitt velfortjente slag i trynet). Filmen er likevel grei underholdning ganske lenge, til tross for øyeblikk så pinlige at jeg har mest lyst til å krype under stolen og usannsynligheter som at det tar omtrent to minutter fra Jarle avgir blodprøve til legen kan gi ham svaret på DNA-testen. Hadde jeg drevet med terningkast lå den lenge an til en svak firer, men slutten ødelegger alt -da går den i alle forutsigbare klisjéfeller som tenkes kan. I en av de siste scenene rekker jeg akkurat å tenke at "hadde dette vært en skikkelig klissete dårlig amerikansk suppefilm, ville det nå skjedd sånn og sånn" -og så skjer akkurat det. Det var på dette tidspunktet jeg himlet med øynene, stakk fingrene i halsen og mimet at jeg brakk meg (og nei, det var ikke så mange mennesker i salen, så jeg forstyrret ingen...) -det får da være grenser.

Farvel, Jarle -jeg satser på at vi ikke sees igjen.

Og en siste ting -er det aldri folk på flybussene i Bergen...?

tirsdag 1. februar 2011

Brian Yorkey/Tom Kitt - Next to normal

Next to normal på Det Norske Teatret var uten sammenlikning høstens store teateropplevelse for meg. Jeg hikstet meg gjennom den fem ganger (ikke personlig rekord, om noen skulle lure) og analyserte den opp og i mente sammen med venner som heller ikke har vegring mot gjentatte visninger. Til høsten settes den opp igjen -da kommer vi nok tilbake...

På min leting etter originalalbumet fant jeg også et notehefted -og bokversjonen. Må ha det, bare må... Etter over en måneds utålmodig venting (ren løgn -jeg hadde faktisk glemt at jeg hade bestilt den og skjønte mindre da det plyselig dukket opp en leveringsbekreftelse fra cdon i innboksen) fikk jeg endelig boka i hende før helgen. Den er forøvrig belønnet med Pulitzerprisen for beste drama - den første musikal som har fått det siden Rent i 1996.

Det er noe eget ved å lese drama. Jeg gjør det ikke så ofte, og sjelden annet enn stykker jeg alt har sett -det kan være spennende å se hvilke endringer som er gjort, hvilke valg dramaturg, scenograf og regissør har gjort, hvilke detaljer jeg har gått glipp av -og her: hvilke valg som er tatt i forhold til oversettelse, både rent språklig og kulturelt. Også kalt nerdelykke...

lørdag 29. januar 2011

Persephone-pakke!

I dag lå den første julegaveabonnementsboka (dagens nyord...) i postkassen, sammen med en håndskrevet lapp og et bokmerke med samme mønster som innsiden av omslaget. Boka er The Montana Stories av Katherine Mansfield, en samling noveller, brev og dagbokutdrag. Akkurat det jeg trenger for å komme i gang med denne novelleutfordringen jeg hoppet på og ennå ikke har gjort noe med *plystre* Det bør jo hvertfall være et mål å få lest den før neste bokoverraskelse med London-stempel dumper ned i postkassa om en måneds tid...

mandag 24. januar 2011

David Levithan - Love is the higher law

Claire, Peter og Jasper er tenåringer i New York når flyene treffer World Trade Center, og hverken verden, dem selv eller forholdet mellom dem blir noen gang helt den samme igjen. Synsvinkelen og fortellerstemmen skifter mellom de tre mens tårnene faller og i dagene, ukene og månedene etterpå.

Jeg var litt redd for at dette skulle være en veldig patriotisk, flaggviftende, tåredryppende, amerikansk bok, om dere skjønner. Det er den på ingen måte, hovedpersonene er altfor reflekterte til det. Derimot er det gripende, troverdig og overbevisende om hvordan det kan ha vært å stå midt oppe i det. Enkelte scener er så vare og så flott skrevet at jeg måtte blunke ganske intenst for å ikke gråte på toget, men uten at det tipper over i sentimentalitet. Levithan har også et godt språk -noen formuleringer er så lekre at jeg måtte lese dem et par ganger ekstra (og prise meg lykelig over at jeg ikke trenger å oversette dem):

I think about the posters, how they went in a matter of days from posters of the missing to posters of the missed.

Love is the higher law er en ungdomsbok, og til å begynne med lurte jeg litt på om den egentlig ville appelere til målgruppem, rett og slett fordi de som er tenåringer i dag, knapt husker 11. september (hvor mange følte seg veldig gamle nå..?). Men så kom jeg på den gangen jeg som 13-åring fant William Bells Forbudt by, som handler om student-massakren på Den Himmelske Freds Plass i 1989. Jeg husket ikke hendelsen (jeg var 9 da det skjedde), men jeg gråt og var sint og engasjert og gikk på biblioteket for å finne ut mer (jada, jeg var et lite nerdebarn) -kort sagt, kjennskap til historien var ikke nødvendig for å få utbytte av boken. Dessuten, selv om de ikke husker det selv, går det vel knapt an å ha nådd tenårene uten å ha hørt om hva som skjedde den dagen. Bare i dag tidlig ble det i to saker på morgennyhetene referert til "Da tårnene falt".

Denne boken har også det jeg tror er den mest naturlige skildringen av homofili jeg har sett i en ungdomsbok. Det har vært en del homofilie hovedpersoner de siste årene, men veldig ofte er det da et hovedpoeng i boken, noe som må diskuteres og problematiseres. Her er det ikke noe som fremheves, det er like selvfølgelig at Peter og Jasper er homofile som at Claire er heterofil -og det er jo sånn det bør være.

I det hele tatt -mange grunner til å lese denne. Den er nokså tynn og lettlest, og overkommelig også fr de som ikke er så vente til å lese engelsk. Det spørs om jeg ikke bør finne en anledning til å introdusere engelsklærerne for denne...

tirsdag 18. januar 2011

Det nærmer seg...

 Gulvet er snart tomt...

 ...hyllene er fylt...

...men skrivebordet er fortsatt kaotisk. En uke til åpning,,,

mandag 17. januar 2011

Årets første avbrutte forsøk

I kategorien "Teaterstykker jeg gjerne skulle ha sett" er Det Norske Teatrets oppsetning av Bør Børson med Paul Ottar Haga og Iren Reppen høyt på lista. Ettersom sannsynligheten for en nyoppsetning ikke er så stor (skjønt, de er begge tilknyttet teateret forsatt. Kjære, søte, snille teatersjef Ulfsby -jeg lover å se den mange ganger...), og filmen ikke er så lett å få tak i på dvd, tenkte jeg at jeg i det minste kunne lese boka. Hjelpes, så kjedelig. Etter 70 sider kapitulerte jeg og hoppet rett til slutten. Kanskje var det fraværet av Paul Ottar Haga og Egil Monn-Iversen? For jeg har fortsatt veldig tro på stykket altså, Ulfsby...

søndag 16. januar 2011

En svært synlig protest

Da biblioteket i Stony Statford ble truet med nedleggelse, reagerte lånerne med å låne absolutt alle bøkene i protest. Hvor fantastisk er ikke det?

fredag 14. januar 2011

Å være en Kennedy

Laurie Graham : The importance of being Kennedy / Rose F. Kennedy : Alt har sin tid

Irske Nora får jobb som barnepike i Kennedy-familien i Boston og blir en viktig del av oppveksten til John F. og hans mange søsken, både i USA og England.  Fokuset er på hjemmelivet og barna, særlig Kathleen og den tilbakestående Rosemary, som fikk en ganske trist skjebne. Graham forteller som alltid levende og interessant om en ganske nær historisk periode, og ved å legge historien i munnen på en fiktiv karakter, kan hun gi den en subjektiv og personlig vri og ta seg noen kunsteriske friheter, samtidig som de aller fleste hendelsene har rot i virkeligheten
Ettersom jeg ikke visste stort om Kennedy-familien og var nysgjerrig på hvor store friheter Graham hadde tatt, leste jeg Rose Kennedys (mor til John F. & co) selvbiografi etterpå. Nora stiller ikke akkurat Rose i et flatterende lys, og selv om hun i sin egen bok kommer bedre ut av det, er ikke Nora/Grahams framstilling tatt helt ut av løse lufta -hun framstår som en striks og krevende mor med store forventninger og ambisjoner, opptatt av fasade og tidvis ganske uforsonlig. Når datteren Kathleen dør i flyulykke, er alt hun skriver om det  at hun "...reiste i et privatfly sammen med noen venner til Paris[...]
"Vi mistet vår elskede Kathleen den 13. mai 1948." I følge Grahams bok -og wikipedia -skulle derimot Kathleen til Frankrike på kjærlighetsferie sammen med sin elsker -han var en gift engelsk adelsmann og foreldrene hennes var sterkt i mot forholdet.

Alt som er ubehagelig eller kontroversielt eller kan tenkes å lage den minste stripe i lakken på noen i familen benektes eller ties ihjel.Ekteskapet deres var fantastisk alltid (til tross for at det er allmenn kjent at mannen hennes var notorisk utro), alt mediene skrev om dem som ikke var utelukkende positivt var enten en misforståelse eller løgn og ondsinnede rykter.Selv når hun siterer (noe hun gjør mye og ofte -ikke minst de som skryter av henne) en politikers erindring om et møte med mannen  hennes, hvor han skal ha bannet i sinne, understreker hun at her husker nok politikeren feil, for hennes mann bannet aldri... 

Som alle vet -perfekte mennesker, eventuelt mennesker som strever hardt for å fremstille seg selv som perfekte, er ganske kjedelige. Når boka i tillegg er ustrukturert og rotete, hopper veldig i tid og stadig siterer  andre i tide og utide, sitter jeg først og fremst igjen med en følelse av vantro -hvordan er det mulig å gjøre et så spennende og innholdsrikt liv så uinteressant?

Les heller Grahams bok -eller, hvis du foretrekker fakta, en av de mangemangemange andre Kennedybiografiene som finns.