fredag 31. desember 2010

Kasseringskupp

En av fordelene i flytteprosessen vi holder på med, er at man får gått skikkelig gjennom hyllene og kassert dubletter, utslitte, gamle og ukurante bøker. Med fagbøker er det ofte (burde være...) åpenbart hva som er modent for pensjonering, med skjønnlitteratur er det verre. En del klassikere er jo opplagte at man må beholde, men hva med mindre ikoniske bøker fra 70 og 80-tallet? Mange av dem ville være en selvfølge å beholde i et folkebibliotek, men har svært liten appell til tenåringer som kanskje ikke leser så veldig frivillig. Særlig ungdomsbøker blir fort utdatert -jeg har måttet innse at bøker jeg elsket da jeg var 16, ikke nødvendigvis er like relevante i dag... Så jeg kasserer med hard hånd, etter innhold, sirkulasjonstall, årstall og utseende, og gleder meg til ryddige, oppdaterte og tiltalende hyller i det nye biblioteket.


Planen er å arrangere boksalg med alt som kasseres -det er snakk om ganske mange hyllemeter, og vi har mange interesserte kollegaer. Men det skal jo sies at enkelte bøker aldri kommer så langt som til salget, de får istedet et kjærlig hjem hos meg. Jeg har jo nesten ikke overfylte hyller fra før av...

Karen Blixen - Babettes gjestebud. En klassiker jeg ikke har lest, men jeg hadde gleden av å se den som fortellerteater med Thea Stabell på Nationalteateret tidligere i høst.

Mimi Sverdrup Lunden - De frigjordte hender Denne boka fra 1948 har undertittelen "Et bidrag av forståelse av kvinners arbeid i Norge etter 1814" og tar for seg arbeids- og hverdagsliv både i byen og på landet og utviklingen av industri og skolevesen, alt fra et kvinnesynspunkt. Et bidrag til min stadig økende samling kvinnesakslitteratur.


Knut Imerslund (red.) - Meer grønt er Græsset en antologi av lyrikk skrevet for barn de siste 200 årene (dvs fram til 1980, da boka ble utgitt). Det var hvertfall nytt for meg at Hanna Winsnes også skrev dikt for barn...


Gerd Bjørhovde (red.) - Women of vision En antologi med tekster av kjente og mindre kjente kvinnlige engelskspråklige forfattere, som Erica Jong, Alice Walker og Maya Angelou, om aspekter ved kvinnerollen og kvinneliv. Gjennomført engelskpråklig bok, fascinerende nok utgitt på Det Norske Samlaget



Per Petterson - Månen over porten Jeg har faktisk ikke lest noe av Per Petterson, så da kan jo denne samlingen være et godt sted å starte. Personlige tekster om litteratur og leseopplevelser er en genre jeg har mye glede av.

Lisa Alther - Nærbilder Jeg har aldri hørt om hverken boka eller forfatteren, men i følge omslaget vakte den "stor og internasjonal oppmerksomhet" da den kom i 1975. Hovedpersonen ser ut til å prøve de fleste veier til lykke som var tigjengelig for en sørstatsjente på 69- og 70-tallet.

Cora Sandel . Kranes konditori Jeg leste boka tidligere i år, men denne tåler nok å leses igjen. Dessuten vil den ta seg bra ut i bokhylla ved siden av Alberte-serien fra forrige kasseringsrunde...

Fay Weldon -  The life & loves of a she devil En moderne klassiker jeg hverken har lest eller sett -sannsyligheten for å gjort noe med det øker jo når boka er tilgjengelig.

Kvinner i nynorsk prosa En antologi med prosatekster skrevet på 18- og 1900-tallet. Samlingen inneholder også biografisk omtale av alle forfatterne samt en innledning om nynorsk kvinnelitteratur.

Jean Rhys - Voyage in the dark En roman om en ung vestindisk jentes fall from innocence i London rett før første verdenskrig, utgitt første gang i 1934.


Ekteskapet -drøm og virkelighet er noe så spesielt som en studiebok om ekteskap og samliv. Den er beregnet på studiesirkler på rundt 8 personer, . eks fire par , og hvert kapittel avsluttes med litteraturliste og spørsmål til diskusjon. Det garanteres imidlertid full utbytte også ved lesing på egen hånd, så jeg tenkte det var den perfekte forlovelsesgave til en venninne. Det virkelig store spørsmålet her er imidlertid dette: Hvem syntes dette var en velegnet bok for et bibliotek på videregående skole...?

onsdag 29. desember 2010

Bøkene kommer!


Det var dårlig med bøker under treet i år, derimot fikk jeg dette kortet. Jeg måtte tenke meg om et øyeblikk, før jeg innså sammenhengen -det betød selvfølgelig at jeg fikk det jeg ønsket meg: Bokabonnement fra Persephone -en overraskelsesbok i måneden fram til sommeren. Hurra!

torsdag 23. desember 2010

Flytte, flytte...

Vi kom i hus til jul! Alle kasser og esker og hyller og annet ræl av ymse slag er slept over plassen (en vennlig takk til Transport & logistikk (det selvfølglige flyttevalg) og Elektro, som sto for den fysiske flyttingen. Hurra for barnearbeid...) og inn på det nye biblioteket. Nå gjenstår bare fase to -rydding og organisering. Noe skal jo jeg også bruke juleferien til...

Men mer om det neste uke. Noen glimt fra flytteprosessen -til glede for alle som ikke har et bibliotek å flytte...


Now you see them...

 

...now you don't!


Mens vi venter på flere esker...

 

Så ryddig tror jeg aldri pulten min har vært...

Tomme hyller er heller ikke noe vanlig syn.


En riktig god og flyttefri jul til alle!

torsdag 16. desember 2010

235 er ingen alder...

Er ikke Google-logoen fin i dag? Den har pyntet seg i anledning Jane Austens fødselsdag. 235 år ville hun blitt i dag. Kanskje ikke noe mål i seg selv, men det er ikke så mange forunt å bli husket så lenge. Har du ikke gjort det før, så les en av bøkene hennes og finn ut hvorfor.

tirsdag 14. desember 2010

Vladimir Sorokin - Køen

I Moskva en gang på 80-tallet står mange mennesker i kø. I enden av køen selges det noe, men det er litt uklart hva. Så man venter. Og venter. I timer og dager. Spiser og sover og krangler og blir kjent.


Jevnlige navneopprop, for å passe på at alle er der og holder sin plass i køen.

Når alle sover, prater ingen...

Hele denne boken er kun replikker. Ingen miljøskildring, ingen forklaringer, ingen hint om hvem som faktisk sier noe. Det er en krevende, men samtidig oså ganske lettlest (og da sikter jeg ikke bare til de blanke sidene når alle sover...) og underholdende form. Ikke minst er det en spennende skildring av den sovjetiske køkulturen og køen som sosialt system.

søndag 12. desember 2010

Leseforsetter 2011

Det dukker opp leseforsetter for neste år i mange blogger for tiden, så jeg tekte jeg skulle henge meg på:

I 2011 skal jeg lese hva jeg vil, når jeg vil -og helst der jeg vil, jeg er veldig for lesing på utradisjonelle og uventede steder...

Jepp, det var det hele... Kanskje mer et manifest, egentlig. Erfaring tilsier at ethvert forsøk på å styre egen lesing, enten det handler om genre, forfatter eller bare et "nå skal jeg bare lese uleste bøker fra egen hylle"-prosjekt, veldig effektivt tar knekken på leselysten, og da er jo hensikten borte. Tross alt leser jeg for min egen del, fordi jeg har glede og interesse av det -hvorfor skal jeg da legge føringer som i verste fall gjør at jeg leser mindre og får dårlig samvittghet fordi jeg burde lese det og det.

Begrensninger på hvor mange bøker jeg kan kjøpe neste år hadde derimot vært en idé...

mandag 6. desember 2010

Et ørlite flytteprosjekt

Etter et par måneders forsinkelse -med andre ord omtrent som beregnet -er de nye bibliotekslokalene klarert for inflytting. Så vi pakker og kasserer og kasserer og pakker og satser på at flyttelasset går i løpet av denne uka.
Her en eske, der en eske, esker overalt...
Våre nåværende lokaler har takvinduer som står på klem store deler av året, og fra tid til annen finner en fugl veien inn. Som regel får vi demgreit ut igjen, men det hender de rekker å legge igjen en liten hilsen.

Og enda flere kasser. Alle som har flyttet, kjenner viktigheten av å merke kassene godt. Det er ikke noe mindre viktig når man skal flytte et helt bibliotek.
Våre nye lokaler. Bildene er tatt for et par uker siden, den observante sjel ser kanskje at noe mangler...
Kontoret. Jeg vil gjerne nevne at jeg ikke har hatt noen innflytelse på fargevalget...

Fortsettelse følger...

søndag 5. desember 2010

Dobbel skuffelse

Jeg har lest to bibliotekbøker den siste uka -og begge viste seg å bli nedturer...

En dramatisering av Karsten Alnæs' Trollbyen går for tiden på Oslo Nye Teater. Jeg så stykket for noen uker siden, og ville lese boka for å få svar på mye av det jeg syntes var uklart. Problemet var bare at det var ingen svar å få...

Det hele foregår i Kristianina tidlig på 1900-tallet, når Anna, et gudsord fra Sørlandet, kommer til byen og tar seg huspost mens hun leter etter broren som har forsvunnet. Hun er selvfølgelig så vakker at alle menn blir betatt av henne og vil hjelpe henne -brorens kamerater, sønnen i huset hvor hun tjener (overraskelse, overraskelse -han smeller henne på tjukka og hans mor blir sint..) og en av kongene i byens underverden, for å nevne noen. Det er særlig i forbindelse med sistnevnte at jeg savner en del svar -det er litt uklart både hvordan og hvorfor han kommer inn i historien og blir der; det antydes at det er en bakenforliggende grunn, men dette blir aldri utdypet eller klarlagt. Det samme med brorens forsvinning, det kommer etterhvert en slags løsning, men ingen oppklaring. Jeg blir frustrert av sånt...

Den andre innvendingen jeg har mot denne boka er fortellerstilen og språket. Selv om fortelleren tidlig indentifiserer seg selv som Annas sønn, er fortellerstilen veldig distansert. Det er lite dialog og lite tanker, jeg kommer ikke nærme nok personene til at de engasjerer meg -og fortelleren virker ikke særlig engasjert, han heller. Dessuten irriterer jeg meg grønn over den hyppige vekslingen mellom presens og preteritum -brukt med måte kan det være et godt virkemiddel, å skifte tid flere ganger på en side og midt i en setning er bare forstyrrende -samt merkelige uttrykk ("To mørke øyne løper henne i møte." Løpende øyne?? ) og enkelte selvmotsigelser.

Jeg ville så gjerne like denne boka -som femte generasjons Oslo-jente synes jeg Oslo-historie er spennende -og de avsnittene som handler om byen er interessante, særlig var det gøy å lese om Tivoli. Det holdt dessverre ikke, og etterhvert blir det hele så preget av såpeoperaintriger at det bare er håpet om at svarene jeg venter på skal dukke som som gjør at jeg fortsetter å lese -og de kommer aldri...

Ukas andre nedtur ble også valgt på gunn av noe jeg har sett i andre medier -denne gangen Discovery Channels dokumentarserie om klatrerne på Everest. Jeg har etterhver sett ganske mange episoder, ikke fordi jeg på noen måte er interessert i klatring, men fordi jeg ikke klarer å skjønne hva som driver dem (og et godt freak show er jo aldri å forakte). Påfallende mange av dem har fysiske begrensninger -amputerte kroppsdeler (gjerne minner fra tidigere forsøk), manglende organer eller annet snadder (en hadde kuldeastma og insisterte på at han skulle klare det uten oksygen), men betale titusenvis av doller for muligheten til å risikere liv og gjenværende lemmer for å få stå fem minutter på toppen av verden er tydeligvis meningen med livet. Jeg tror Everest er verdens største penisforlenger.

Nok om det, boka det er snakk om heter Himmelen over Everest og er skrevet av David Lagercrantz. Ifølge baksideteksten handler den om et uerfarent klatrelag  fra et motehus og hvordan de "blir sittende fast i et piskende inferno av snø og kulde". Høres spennende ut, sant? Feil igjen... Det vil si, når de endelig har kommet seg langt nok opp til at probleme setter inn, begynner det å likne noe, men da har allerede over halve boka gått og jeg har bokas antatte (anti)helt, den fenomenale, men sære og sosialt mindre oppegående klateren og enstøingen Jacob Engler med sin dystre bardom og mørke hemmeligheter langt oppe i halsen. Dessuten stusser jeg veldig på at ekspedisjonens baseleirsjef har null klatreerfaring og ikke engang kan lese en værmelding, men det skal vel være med på å understreke hvor uprofesjonell ekspedisjonen er. Så vidt jeg kan skjønne (takk, Discovery) har forfatteren gode kunnskaper både om Everest og klatring generelt.

Her også er språket et stort irritasjonsmoment (om jeg blir mer pirkete mtp språk når selve historien ikke fenger, eller om historien fenger mindre fordi språket er dårlig, er et spørsmål på linje med det om høna og egget...). En del av de litt merkelige formuleringene må nok oversetteren ta skylden for, innimellom skriker det "svensk uttrykk orddrett oversatt til norsk" lange veier, og jeg aner en stygg tabbe her: "Hun hadde aldri vært sånn som broren Jörgen, som lage en morsom historie ut av hva det skulle være. Hun kunne snarere, hvertfall i uinspirerte øyeblikk, forstørre en god historie." Forfatteren skal også ha sin del av skylda, ikke minst har han en veldig hang til lange sammensatte setninger, hvor både to og tre ledd begynner med "og". Det  føles veldig hesblesende og oppramsende, og ofte er det ikke særlig sammenheng mellom starten og slutten av setningen. Dessuten dukker det jevnlig opp svulstige avsnitt som sikkert er ment å være veldig dype, men som ender opp som pretensiøst og meningsløst svada -litt som å lese et intervju med Morten Harket.

Kanskje noe for Coelho-fans som ønsker seg litt mer action?

fredag 3. desember 2010

Seminarshopping

Dagen har blitt tilbragt på moderskipet, også kjent som Bibliotekens hus. Litt fagseminar og mye gløgg, pepperkaker, mandariner, spekemat og sosial omgang, samt en tur på det myteomspunnede loftet, hvor man kan kjøpe billige bøker. Og det gjorde man jo...

Salam Pax - The Baghdad blog er blogginnlegg og dagboksnotater fra en ung irakisk mann, skrevet mellom september 2002 og juni 2003, da amerikanerne invaderte og Saddam falt. I følge et sitat på forsiden er Pax "the most famous and most mysterious blogger in the world". Jeg har aldri hørt om ham, men jeg leste ikke noe særlig blogger på den tiden heller.

Karin Jake - Historien om Barne-TV : Barndomsbilder 1960-2005 -akkurat det det står på omslaget, og med en dvd med en times høydepunkter fra favoritter som Pernille og mister Nelson, Portveien 2, Kroppen og Lekestue. Dette blir kos.

Bind 2 av Tove Janssons Mummitegneserier. Bind 1 er selvfølgelig for lengst i hus.

Alt dette, samt en cd hvor Kim Larsen synger barnesanger, ble mitt for 130 kroner. Flere sånne seminarer, takk...

torsdag 2. desember 2010

Det vesle huset som ikke ble oversatt

Laura Ingalls Wilder serie om det vesle huset var en favoritt da jeg var barn, hele serien ble lest jevnlig gjennom hele oppveksten (og et par ganger i voksen alder). Hun også har skrevet barnebok om mannens (Almazo Wilder) oppvekst, men den har jeg ikke lest.

I fjor vinter, mens jeg var syk og lå hjemme og så på dagtid-tv, dukket det opp to filmer om Lauras liv etter at bøkene slutter -Beyond the Prairie I og II. Tidligere i høst så jeg den igjen, og da begynte jeg å lure på hvilke kilder filmene var basert på. Litt effektiv søking avslørte en overraskelse -det fantes flere bøker i serien, men de var ikke oversatt til norsk. Little Town on the Prairie, Those Happy Golden Years og The First Four Years forteller om Lauras ungdomstid og utdannelse, lærerinnejobb og de første årene av ekteskapet med Almazo Wilder, og det er disse som er grunnlaget for den første filmen. Å lese "nye" bøker i serien etter så mange år var litt som å treffe gamle venner og få høre hva de har bedrevet siden sist; jeg koste meg stort med dem.

Den andre filmen må, så vidt jeg kan skjønne, være basert på brev Laura skrev til moren etter at hun, mannen og datteren dro fra South Dakota for å state et nytt liv i Missouri. Brevene er utgitt i samlingen On the way home, som jeg ikke ha lest -ennå...

Men det store spørsmålet er jo hvorfor de siste bøkene ikke ble oversatt og utgitt sammen med resten.