søndag 25. april 2010

Synne Sun Løes - Tilstrekkelig vakkert

Johanne er 17 år og skal dø. Jenny er 17 år og vil dø. Det er det enkle, komplekse og hjerteskjærende utgangspunktet for denne brevromanen.

Første del består av Johannes brev til Jenny. Om sykdommen og at hun skal dø, og om livet med faren og sin to år gamle datter. Det går ikke an å forbli helt uberørt av en ung jente som skal dø fra datteren sin, men jeg er ikke langt unna... Det blir litt for flinkt, for klinisk og for lite følelser til at Johanne blir en person jeg tror på. Det blir også mer dagbok enn brev i formen, veldig inadvendt og lite kommunikativt til å være en personlig henvendelse til et annet menneske.

Sånn sett er Jennys brev i del to mer overbevisende i form og språkbruk (selv om jeg innimellom synes språket hennes skurrer litt inforhold til strøket hun bor i -ikke akkurat utpreget Frogner). Jenny blir i det hele tatt mer menneskelig og troverdig med mer følelser og temperament, ikke bare flinke formuleringer (selv om hun også har sin dose av dem).

Løsningen med å ha alle Johannes brev først og Jennys etterpå, i stedet for annehver i kronologisk rekkefølge, fungerer overraskende greit. Jeg blar tilbake et par ganger når jeg leser Jennys brev, men det er ikke noe problem å holde tråden i fortellingen.

Jeg tror litt av problemet mitt med denne boken rett og slett er at jeg synes store tanker om livet og døden fort blir veldig platte når de skrives ned. Mulig den hadde gjort seg bedre som lydbok?

lørdag 24. april 2010

Jammen, altså...


Det hender jeg lurer på hva som foregår i hodet på enkelte av elevene... Jeg tror ikke noe kommer til å slå den gangen jeg fant en fisk(!!) i en arkivskuff (med hode og hale, uten innvoller), men jeg stusset også litt da jeg tileldigvis åpnet en bok og oppdaget at noen hadde skåret hull i en del av sidene. Hvorfor skjærer man i stykker en bok? Skulle de gjemme noe inni den? Teste om kniven var skarp?

torsdag 22. april 2010

Gustav Lorentzen 1947-2010

Ludvigsen er død :( Man burde jo si noen bevingede ord om barndomsminner, klassiske sanger, absurde bøker, engasjement for barn og pianoslips og tunneler, men jeg er bare trist...


tirsdag 20. april 2010

Nærhet til grasrota




For snart halvannet år siden skrev jeg om at daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell hadde tatt steget ut i bloggverdenen. Siden den gang har mange politikere oppdaget nytten av sosiale medier. Statsminister Jens Stoltenberg er for eksempel både på Facebook og Twitter, og søker aktivt etter innspill fra alle som føler de har noe å komme med. Hvorvidt han gjør noe med alle råd og kommentarer han får, er jo en annen sak, men alt som er med på å minske avstanden mellom velgere og politikerne er en styrke for demokratiet. Ros til Jens for å innse fordelene ved ny teknologi og være der velgerne er.

Jeg har gjort mitt eget forsøk på nå mitt publikum der de er og registrert skolebiblioteket på facebook, men har så langt ikke fått helt den samme responsen som statsministeren...

(Skjermdumpene i dette innlegget er tatt med http://www.screensnapr.com/ -et kjekt verktøy for å ta skjermdump av deler av et skjermbilde)

søndag 18. april 2010

Bongo (fra Kongo?), en venetiansk prinsesse og en flyktning fra 50-tallet

Bokavdelingen på loppemarked kan skjule mye spennende -så mye at jeg har laget meg noen regler for å bregrense meg en smule. Jo eldre, jo bedre, og særlig populært er bøker om bøker, sangbøker, feministlitteratur -og barnebøker. Årets første loppemarked ga flest funn i sistnevne kategori...


Bongo -gutten med den gladeste latteren i hele Afrika. Hvorvidt Bongo er fra Kongo skal være usagt, men det er jo ikke utenkelig at Thorbjørn Jagland har lest den i sin tid... Særdeles lite politisk korrekt i disse dager, men enkelte bibliotekeksemplarer er fortsatt å oppdrive her og der.

Baksideteksten: Søte unge Connie bor sammen med sin far i Weilheim, en ørliten koselig landsby i Sveits. Ved siden av bor Toni, som er glad i Connie. Men hun drømmer seg bort om den store spennende verden der ute.

Så en dag får hun vite at hun er prinsesse, og at moren lever. Moren er styrtrik og ber henne komme til sitt palass i Venezia. Der bli hun overøst med smykker og flotte toaletter(sic!). Hun treffer en ung, pen løytnant som viser seg å være greve. Connie blir svært betatt av ham, men da moren ordner det så de skal gifte seg, reagerer hun mot å bli brukt som en brikke.

Jeg aner en pen dose god borte-bra-hjemme-best og penger-og-stas-er-ikke-det-viktigste-i-livet moral her -ispedd litt Grace Kelly-glamour og Venezia-romantikk...


Toya-bøkene lærte meg om fjernlånets gleder da jeg var 8 eller 9 -jeg hadde en av bøkene og oppdaget at det fantes flere. Skolebibliotekaren ordnet opp og fikk lånt inn de to andre. Alle skoler skulle hatt sin egen Deichman-filial...

I min glede over å finne alle tre i går, glemte jeg at jeg hadde en av dem fra før av -fra et tidligere loppemarked... Så hvis noen der ute ønsker seg et eksemplar av "Toya og losen", gi beskjed.

torsdag 15. april 2010

Det lurer jeg på...

På BiblioteksNorge-lista ble det i går referert til en sak (tid og sted ukjent) hvor arvingene ønsket tilgang til avdødes lånedata for å bevise hans utilregnelighet (testamentet var endret kort tid før vedkommende døde). Det store spørsmålet blir jo da -hva må man låne for at det beviser utilregnelighet?

onsdag 7. april 2010

Beste? Verste?

Før påske ble det laget lister på dugnad i bokbloggeverdenen -hvilke var de beste og de verste bøkene folk hadde lest? Jeg fikk ikke somlet meg til å bidra, men det kan jo være interessant (hvertfall for meg) å se på hvor mange jeg fatisk har lest.

Beste bøker

"Garden spells" Sarah Addison Allen
"Aurora, et portrett i Sepia" Isabel Allende
"En lykkens datter" Isabel Allende
"Stolthet og fordom" Jane Austen
"Fornuft og følelser" Jane Austen
"Egalias døtre" Gerd Brantenberg
"Beatles" Lars Saabye Christensen
"Ti små negerbarn" Agatha Christie
"Danny og den store fasanjakten" Roald Dahl
"Heksene" Roald Dahl
"Mathilda" Roald Dahl
"The lover" Marguerite Duras
"Folket på Innhaug" Anne Karin Elstad
"Den uendelige historie" Michael Ende
"Elskede Poona" Karin Fossum
"Saman er ein mindre aleine" Anna Gavalda
"Sofies verden" Jostein Gaarder
"Victoria" Knut Hamsun"
"Ambulanse" Johan Harstad"
"Drageløperen" Khaled Hosseini
"Tusen strålende soler" Khaled Hosseini
"De elendige" Victor Hugo
"Gifttreet" Barbara Kingsolver
"Brødrene Løvehjerte" Astrid Lindgren
"Pippi Langstrømpe" Astrid Lindgren
"Ronja Røverdatter" Astrid Lindgren"
"Muleum" Erlend Loe
"Naiv.Super" Erlend Loe
"Brannvegg" Henning Mankell
"On Chesil beach" Ian McEwan
"Rødstrupe" Jo Nesbø
"Hjertets fryd" Per Nilsson
"Snø" Orhan Pamuk
"Vi kallar honom Anna" - Peter Pohl
"Harry Potter serien" J.K. Rowling
"The catcher in the rye" J.D. Salinger
"Alberte-bøkene" Cora Sandel
"Miraklene i Santo Fico" D.L. Smith
"Århundrets kjærlighetssaga" Märtha Tikkanen
"Juleoratoriet" Gøran Tunstrøm
"Den hemmelighetsfulle øya" - Jules Verne
"Tora trilogien" Herbjørg Wassmo"
"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" Jan Wiese
"Mrs. Dalloway" Virginia Woolf"
"Boktyven" Markus Zusak
"Kjærlighet" Hanne Ørstavik

46 av 210 beste-bøker, i tillegg til 6 avbrutte forsøk, to tilfeller av lest-ett-bind-i-serien og ymse forekomster av har-sett-filmen/teaterstykket og står-på-vent-i-bokhylla. Men er dette de beste jeg har lest? En del av dem vil jeg absolutt gi hederlig omtale ("On Chesil beach" og "Alberte"-trilogien, for eksempel), men andre heller hadde havnet på min verste-liste (som Zahir, som jeg aldri orket å fullføre, og Erlend Loe.). Og jeg savner Erik Fosnes Hansen og mer Johan Harstad...

Verste bøker

Ahern, Cecelia – PS: Jeg elsker deg
Auel, Jean M. – Klippehulens folk
Bohwim, Alexia – Frognerfitter
Brodin, Elin – Den krydrede vin
Christensen, Lars Saabye – Halvbroren
Elstad, Anne Karin – Senere, Lena
Fielding, Helen – Bridget Jone’s Diary
Flaubert, Gustave – Madame Bovary
Hamsun, Knut – Victoria
Housseini, Kahled – Tusen strålende soler
Keyes, Marian – Angels in L.A.
Loe, Erlend – Naiv, Super
Marklund, Liza – Sprengeren
Nilssen, Olaug – Få meg på, for faen
Ørstavik, Hanne – Kjærlighet
Ragde, Anne B. – Berlinerpoplene
Ragde, Anne B. – Ligge I grønne enger
Salinger, J. D. – The catcher in the rye
Undset, Sigrid – Kristin Lavransdatter

19 av 109 verste-bøker. jeg setter pris på å se at det ikke bare er jeg som ikke ser storheter i "Cathcher in the rye" -eller i Liza Marklund, for den saks skyld -og at "Frognerfitter" og Auels steinalder-porno ikke er stor litteratur, er heller ikke noe å krangle på. Men Undset og Hamsun blandt de verste? Da er det fristende å foreslå å lese mer... Jeg syntes egentlig "Victoria" var nokså uinteressant og handlet mer om en besatt hormonbombe av en unggutt enn om stor kjærlighet, men jeg har da lest mye, mye verre enn det...

Den observante sjel vil oppdage at noen bøker endte opp på begge lister, og sånn vil det vel alltid bli -det finnes rett og slett ikke ubestridelige og endelige objektive vuirderingskriteringer for litteratur -takk og lov. Det hadde blitt kjedelig, det...