fredag 12. mars 2010

Så spør jeg deg...

Denne lille spørreundersøkelsen så jeg først hos Bokhora og siden også hos Bokdama (hvis norske oversettelse jeg har lånt). Jeg huket innleggene deres av på Bloglines med intensjoner om å svare på den snart, for så å glemme hele greia... I dag dukket den op i en annen blogg (husker dessverre ikke hvilken, jeg fant fem nye bokblogger i dag. En bloggliste hadde sikert vært på sin plass.), så før jeg glemmer det igjen:

Som leser er jeg: Oppslukt -jeg lever meg inn i historier og personer og glemmer tid og sted. Irritabel -kom ikke bort til meg når jeg leser og still dumme spørsmål; jeg er jo opptatt! Multitaskende -både i den betydning at jeg helst har 3-4 bøker på gang samtidig, og at det å lese og steke pannekaker godt kan kombineres. Og rask...
Som blogger er jeg: Skippertaksmenneske med gode intensjon og mange blogginnlegg som aldri kommer lenger enn hodet..
Sist leste bok: Paul Auster: Reiser i skriptoriet
Sist kjøpte bok/bøker: James St. James: Freak show, Lucy Knisley: French milk, Anne Fadiman : Ex Libris, Ruth Kneale: You don't look like a librarian
Favorittkrimforfatter: Jo Nesbø
Jeg leser alt av: Erik Fosnes Hansen, Johan Harstad, Anne Karin Elstad, Jo Nesbø, Marian Keyes
Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Fantasy, sci-fi, krim (med untak av nevnte Nesbø, da..)
I hylla for faglitteratur leter jeg etter: Feministlitteratur, bøker om litteratur og lesing, alt som ser spennende ut...
I tillegg til norsk leser jeg gjerne: Engelsk, svensk og dansk.
Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: Victor Hugo: De elendige (jobber med saken), Cora Sandel: Kranes konditori
Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: A truth universally acknowledged og omtrent halvparten av alt jeg legger øynene på hver gang jeg går inn i en bokhandel. Dessuten ønsker jeg meg større plass og eget bibliotek...
På antikvariater leter jeg etter: Gamle bøker om husstel og velvære, sangbøker, bøker om bøker, barnebøker og egentlig alt mulig rart -mye av gleden er jo å lete på måfå og se hva man finner av uventede skatter.

mandag 1. mars 2010

Eksperter, politikere og sosiale medier

På P2 i dag tidlig snakket de om politikere som tabber seg ut på facebook og twitter -en utømmelig kilde til underholdning. Og som alltid har de med seg en eller annen ekspert på sosiale medier, som advarer mot alle farene og preker forsiktighet, for "når man poster på facebook, vet man aldri hvem som leser det". Eh, jo. Kan ikke en eller annen forklare alle disse ekspertene hvordan hvordan facebook virker mtp å velge selv hvem man gir tilgang til se det man legger ut og at man ikke trenger å legge til fanden og hans oldemor på vennelista bare fordi de spør. Og punkt to, det er ikke sånn at det man legger ut allment tilgjengelig, det være seg på fb, twitter, blogg eller andre steder, umiddelbart blir lest av hele verden. Ja, i teorien kan det bli det, men i praksis er det ikke sånn det fungerer.

Ja, man skal være litt bevisst på hva man legger ut, og nei, jeg tror ikke sikkerhetsinnstillingene til f.eks facebook er noen garanti for noe som helst. Men jeg er så lei av at det gang på gang framstilles i nyhetsmediene av såkalte eksperter som om det å poste noe på fb eller andre steder er ensbetydende med at det blir lest av flere enn en helsides annonse i Aftenposten -og at flesteparten av disse lesere har ondt i sinne og er ute etter akkurat deg.

Et idiotisk politikerutsagn er et idiotisk politikerutsagn og vil komme fram uansett. At de nå også dukker opp i sosiale medier, betyr ikke at det er de sosiale mediene som er problemet... Vanlige dødelige vil -stort sett uansett hva og hvor de poster -sjelden bli lest av så mange andre enn venner og kjente, samt en og annen tilfeldig forbipasserende (bare se på besøktelleren på siden her, den står i skrivende stund på 346 besøkende og løper ikke akkurat løpsk hver gang jeg poster et nytt innlegg). Så kjære eksperter -kutt skremselspropagandaen. Oppfordre gjerne til nettvett og at man godt kan tenke seg om en ekstra gang før man legger ut privatlivet sitt på nett, men litt virkelighetskontakt er også en fordel. At jeg annonserer til mine 100 facebookvenner (hvorav bortimot en fjerdedel er pålogget så sjelden at de aldri får det med seg) at jeg reiser bort en uke, betyr ikke at den informasjonen umiddelbart blir snappet opp og sirkulert i innbruddsmiljøet, som straks legger planer med onde hensikter. At leiligheten er mørklagt og øde, noe hvem som helst kan se når de går forbi, er nok av større betydning i så måte...

Det er med sosiale medier som i de fleste andre sammenhenger -man kommer som regel langt med litt sunn fornuft. Og i politikernes tilfeller -å tenke før man snakker og å holde kjeft en gang iblandt...