tirsdag 24. august 2010

Maxine Swann - Flower children

Min fascinasjon for hippietiden og hippiene er ikke noe nytt fenomen (lillebror påstår at denne egentlig er skrevet til meg...), så at en bok med tittelen Flower children pent må bli med meg hjem, kom ikke som noen overraskelse... Søskenflokken boka handler om er barn av hippier og vokser opp under litt andre forhold enn deres jevnaldrende.

Boka er bygd opp av 8 enkeltstående kapitler,med nesten 20 år mellom det første og siste. persongalleriet og miljøet er det samme, bortsett fra det oppleves det nesten mer som en samling noveller enn en roman. Synsvinkelen skfter; noen kapitler er fortalt i tredje person (med litt varierende distanse), i de øvrige er det nest eldste barnet fortelleren.

Jeg er litt delt om denne boken. Den var ikke helt som forventet, men det i seg selv er jo ikke noe argument mot den (men muligens mot omslagsutformingen -jeg vil gjerne ha litt informasjon om boka utenpå, ikke bare sitater fra tidligere omtaler). Hippie-aspektet jeg trodde skulle være fremtredende var egentlig ikke det, det var mer en alternativ-lett-dysfunksjonell-familieskildring. Men det er veldig godt skrevet, barne(og etterhvert ungdoms-)blikket formidler personer og hendelser på en måte som gjør at leseren både ser barnets opplevelse av situasjonen og hva som faktisk skjer.

Ingen kommentarer: