tirsdag 22. juni 2010

Min barndoms billedbokfavoritter #1

Eli har utfordret meg til å fortelle om mine billedbokfavoritter fra barndommen. Jeg starter med denne (jepp, det kommer minst en post til med tid og stunder -til helga, kanskje?) som jeg allerede hadde en halvferdig post om -den dukket nemlig op på restesalg i min lokale bokhandel i vår og er med stor gjensynsglede og noen tårer innlemmet i samlingen.


Farvel, Rune av Marit Kaldhol og Wenche Øien er en av de nydeligste billedbøkene, både innholdsmessig og estetisk, jeg vet om. Den er også en av de absolutt tristeste, jeg kan fortsatt ikke lese den uten å gråte...


Den handler om Sara og Rune, antagelig i barnehagealder, de er bestevenner og skal gifte seg når de blir store. En dag de leker ved dammen (det eneste tegnet på at boka begynner å bli noen år gammel, det hadde vel neppe så mange barn fått lov til i dag), drukner Rune.


Boka handler om det som skjer etterpå -Saras sorg, begravelsen (hvor ofte ser man en begravelse tegnet i en billedbok?), det første besøket på graven -alt illustrert med de nydeligste akvareller. Jeg husker jeg elsket de bildene, og at jeg lånte boka på Deichman (kanskje nettopp av Eli?) igjen og igjen. Sannsynligvis var det også en av de første bøkene jeg leste på nynorsk, uten at jeg kan huske at det var noe problem.


Sara får trøst hos mamma. Man kan jo gråte bare av å se det bildet...

4 kommentarer:

elis lesebabbel sa...

Ja, dette var en flott bok. Før vi fikk denne var det SVÆRT få bøker for barn om død og begravelse i biblioteket.

mbfjord sa...

Denne husker jeg også godt fra jeg var liten! Så trist, så trist!

linesbibliotek sa...

Å, dette er en herlig bok, selv om den er forferdelig trist. Jeg er så glad for at jeg har boken fortsatt, for den er like rørende å lese nå som da jeg var liten. En av mine barndomsfavoritter også!

Norunn sa...

Denne boken husker jeg *så* godt, jeg gråt så mye av den at jeg tror jeg døde litt av det. Enkelte bøker fra barndommen er så spikret fast at man husker lukter og hvodan det var å bla i boken selv om det er 20 år siden sist man så den.