mandag 3. mai 2010

Kristopher Schau - På vegne av venner

Det er en stund siden jeg leste denne boken, men anmeldelsen ble aldri postet her (oppdaget at jeg i det hele tatt har en del anmeldelser jeg skriv i fjor, men som aldri kom hit. Godt å ha noe å ty til når jeg ikke får somlet meg til å skrive om de bøkene jeg faktisk leser for tiden. Flere fra "arkivet" kommer nok...). Leste en anmeldelse av den i en annen bokblogg nylig (nei, jeg husker ikke hvilken), og den ble også omtalt da jeg var på formidlings-/bokpratkurs på Hankø sist uke (mer om det ohså en annen gang -kanskje...), og innså igjen at jeg åpenbart er litt sær -alle andre liker jo denne boka. Men itte je...

Kristopher Schau - På vegne av venner

Det var den vinteren Kristopher Schau frøs og hadde lite penger og kjørte taxi til kommunale begravelser i Tigerstaden...

Det er mulig jeg hadde feil forventninger til denne boka, men jeg trodde den handlet om ensomme liv og begravelser uten pårørende, og betraktninger rundt dette. I stedet handler den om Kristopher Schau, ispedd lange sitater fra begravelseseremonier, og havner et sted i skjæringspunktet mellom uinteressant og invaderende. Det er godt mulig Schau hadde både gode intensjoner med og interessante betraktninger rundt dette prosjektet, men han lykkes ikke i å formidle dem. Han skriver et sted, etter å ha valset inn på krematoriets venterom hvor det viser seg å sitte fire rødøyde damer, at Dette føles ikke riktig. Dette var deres stund i sorgen, og der har ikke en lang, dustete mediefigur som meg noe å gjøre., og det er egentlig ganske beskrivende for det inntrykket jeg får av boka -det handler om en mann som oppsøker situasjoner han ikke har noe å gjøre.

Den scenen som faktisk rører meg i boka, er begravelsen til en mann ingen vet noe om, ikke engang hvilket livssyn han hadde. Han får derfor ingen seremoni -man vil ikke risikere å gjøre noe galt -men likevel en stund i kapellet med en krans på kistelokket og orgelmusikk. Hvis jeg -Gud forby -skulle dø så ensom, vil jeg heller ha en sånnt musikkstund med tomt kapell enn en begravelse hvor det dukker opp en mediefyr med kamera og diktafon, uansett hvilke intensjoner han måtte ha.

1 kommentar:

Beatelill sa...

Interessant innlegg om boka :) Jeg var nok hakket mer begeistra enn deg. Samtidig er det jo befriende å lese andre synspunkter enn de som er enige med meg.

Forresten så stikker jeg innom bloggen din for å tipse deg om at jeg skal gi bort 4 bøker. Stikk gjerne innom bloggen min hvis du ønsker å delta :)