fredag 14. mai 2010

Fra leselisten


En liten oppsamling av aprilbøker...

Susan Faludi - Den amerikanska mardrömmen

Susan Faludi skriver fra et feministisk perspektiv om hvordan 11. september preget det amerikanske samfunnet sosialt, politisk og kulturelt, og analyserer hvordan krisetider i amerikansk historie har blitt og fortsatt blir brukt til å fremme tradisjonnelle kjønnsroller og til å bygge opp under mannlige helter/jomfruer i nød-mytene.

Dette er en ganske tung bok, jeg brukte lang tid på den. Den første delen, hvor Faludi tar for seg mediene og det poltiske og kulturelle klimaet etter 11. september er den mest spennende, og gr god innsikt i det amerikanske samfunnet. Jeg blir ganske feministrasende til tider over hvordan kvinnelig innsats ble fortiet, kvinner som uttalte seg mot militære reaksjoner og blind patriotisme ble latterliggjort og utskjelt i media (menn som mente det samme ble pussig nok ikke møtt med samme reaksjon...) og hvordan alle historier ble formet for å bygge opp under det "riktige" bildet.  Del to engasjerer meg ikke like mye, den er primært en historisk analyse, og jeg har nok ikke god nok kjennskap til USAs historie til å få skikkelig utbytte av den, selv om oversetter Hans O. Sjöström har gjort en god jobb med å forklare mange av henvisningene et skandinavisk publikum ikke har forutsetning for å kjenne til. Vanligvis irriterer jeg meg fort over oversetteranmerkninger i teksten, men her var de til stor nytte.

Boka er nok først og fremst for spesielt interesserte -har man ingen interesse for feminisme eller politisk og historisk analyse, er neppe dette en bok å begynne med. Men har man interessen, er det spennende -og tidvis provoserende -lesning.


Ruth Kneale - You don't look like a librarian

Boka har undertittelen Shattering stereotypes and creating positive new images in the internet age, og jeg ventet lenge i spenning og utålmodighet på at Tanum skulle få den inn. Mulig det var det fordi forventningene hadde så god tid til å vokse at jeg ble litt skuffet?  Det er en tynn og lettlest liten bok, under 200 sider inkludert litteraturliste, diverse diagrammer og med mye luft og illustrasjoner.

De første kapitlene, som omhandler bibliotekar-stereotypier og bibliotekarer i populærlitteraturen er morsomme og underholdende(men ikke så mye mer), de to siste, om bibliotekarer som bryter ut av stereotypiene, nye bibliotekaroppgaver og framtidsvisjoner blir egentlig ganske kjedelig. Det er mulig det er forskjell på amerikanske og norske forhold her, at vi har kommer lenger i norske bibliotek når det gjelder ny teknologi, men for meg er det ikke noe nytt eller nyskapende i bibliotekarer som bruker facebook og wikier og driver med web design og it-opplæring. Jeg føler at Kneale bommer litt på målgruppen -den er for overfladisk og enkel til å være spesielt nyttig eller interessant faglig sett for bibliotekarer, men for intern for de fleste andre. Men som sagt -det kan være forskjeller på Norge og USA her. Det mest nyttige jeg fikk ut av boka, var adresser til noen spennende nettsider.


Victor Hugo - De elendige (Les Miserables)

Jeg hadde mitt første møte med Hugos elendige da jeg var 6, i form av en dobbel LP mamma kom hjem med, og jeg elsket den. Musikken, altså -det tok noen år får jeg begynte å få noe klart grep om historien. Mitt første forsøk på å lese boka kom i 11-12 års alderen, det gikk ikke så bra. Da jeg etter over 100 sider fortsatt ikke var i nærheten av noen hendelser jeg kjente igjen fra musikalen, mistet jeg interessen. Hugo og jeg har et par avbrutte forsøk til bak oss, men nå skulle jeg gjennom.

En av tingene som felte meg som 11-åring, men som jeg elsker nå, er at Hugo er vanvittig ordrik. Han bruker for eksempel 25 sider på å skildre slaget ved Waterloo, mens det som faktisk har relevans for historien fint kunne blitt fortalt på to sider. Det kunne blitt veldig slitsomt, men Hugo skriver så godt at jeg bare koser meg med det. Kvaliteten på skrivingen gjør i det hele tatt at han slipper unna med mye -sammentreff og tilfeldigheter nok til et tosifret antall kioskromaner, dramatikk i overflod, kjærlighet ved første blikk, livslangt nag -det kunne blitt veldig platt og sentimentalt og melodramatisk.

Jeg klarer jo ikke lese den uten å ha musikalen i bakhodet og legge merke til forskjeller og endringer og høre sangene i bakhodet når det passer seg sånn. Jeg klarer heller ikke unngå at Marius i mitt hode likner veldig på Michael Ball. Noen ganger tenker jeg "Aha, det forklarer jo alt!", andre ganger "Jammen, er det sånn det egentlig er... Liker jeg det da?", men i det store og det hele er jeg like begeistret for den som jeg forventet å bli.




Øysten Wingaard Wolf - Oslo-suite

Et bidrag i min for-tiden-ikke-så-veldig-suksessfulle lese-mer-lyrikk-plan...

Alle diktene handler om livet i byen, mange av dem med referanser til steder i Oslo (derav tittelen, og mye av grunnen til at jeg plukket opp denne. Jeg er jo Oslo-jente...). Noen av diktene treffer meg, og en del av bildene er fine, men det er også en del dikt her av den typen som enten er så dype at jeg ikke skjønner dem eller like meningsløse som de høres ut. Siden jeg ikke vil tro så vondt om foratteren, antar jeg at det er det første som er riktig. Dermed blir konklusjonen at jeg føler meg litt dum som ikke skjønner, og jeg liker egentlig ikke bøker som år meg til å føle meg dum... Jeg tviler vel på at dette er boken som omvender poesi-hatere...


Østensjøvannet

morgenen er en gren ryppet i blod
svanene strekker hals
froskekongen nøler
en toppdykker står på hodet
i en ring av sølv
sulten synger om et dyr
som kom ut av Arken
uten noen etter seg
sivet brenner
et fly skrier et dikt
på en linje over de lave husene
skogen trekker til seg mørket
en rev lusker bort
en gåsefjær virvler rundt seg selv
stillheten mister sin tyngde

Øysten Wingaard Wolf

Ingen kommentarer: