torsdag 7. mai 2009

Fra leselista...

Ole Paus: Fortellingen om Josef
En nokså selvforklarende tittel på en bitte liten bok. På bare 54 sider, med stor skrift og korte avsnitt -nærmest en samling kortprosa -forteller Ole Paus sin versjon av Josefs liv. Poetisk, personlig og humoristisk forestiller han seg Josefs opplevelser, tanker og følelser, både de situasjonene Bibelen forteller om og det som skjedde etterpå. Fort lest, ikke like fort glemt.

Esther Freud: Hideous kinky
Dette er historien om en ung engelsk mor som på 60-tallet (antar jeg, den blir aldri skikkelig tidsfestet) tar med seg sine to små jenter på til Marokko, på jakt etter eventyr og selvrealisering. Det er den yngste datteren på rundt 5 år som forteller -riktignok med et nokså voksent vokabular -om sine opplevelser. Dermed får vi ofte ikke bakgrunnshistorier og forklaringer, men det fortelles på en måte som gjør at vi likevel skjønner mye -ofte mer enn hun gjør. Boka er ganske tynn og lettlest, men fargerik og fengende og gir et spennende innsikt i jakten på åndelighet mange drev med på 60-tallet, fra en litt uvanlig vinkel. Den er også filmet, med Kate Winslet i hovedrollen.

Jane Brocket - The gentle art of domesticity
The gentle art of domesticity handler egentlig om alle de lystbetonte sidene ved huslighet -strikking, hekling, quilting, baking, blomster og så videre, samt bøker, filmer, kunst og reising tilknyttet disse temaene. Den er basert på bloggen til forfatteren Jane Brocket og er mer eller mindre bloggen i bokform. Det er ikke en oppskriftbok eller en håndarbeidsbok, men en inspirasjonsbok, men masse flotte fargerike bilder, gode tips og ideer og masse glede. Jeg koste meg med denne boken og fikk masse inspirasjon jeg håper jeg får omsatt i praksis.

Ian McEwan - Ved Chesil Beach
Et ungt brudepar sitter på hotellrommet sitt på bryllupsnatten og kaster skremte blikk mot senga. Begge er uerfarne, men ingen av dem tør å snakke om det -man gjør ikke det i 1962. Boka skifter mellom det som skjer på rommet og lange tilbakeblikk på hvordan de endte opp der. Synsvinkelen skifter mellom de to, så vi hele veien vet hva begge tenker og hvorfor det går som det går -det er iblandt ganske frustrerende å være vitne til. Dette er en tynn liten bok som sier veldig mye, både på og mellom linjene. Ian McEwan har et aldeles nydelig språk, som har overlevd oversettelsen godt.

Johan Harstad - Ambulanse
Det er ikke så mange forfattere som får meg til å like noveller, men her er jeg villig til å gjøre et unntak... Rare, dype, flerbunnede noveller med tynne tråder mellom, fortalt i jeg-form i lange setninger med mange kommaer, så språket blir akkurat hesblesende nok til å hele tiden drive historien framover selv når den står stille.

Stein Hoff - Red Admiral
En av mine favorittbøker og på topp 3-lista over mest lånte bibliotekbøker da jeg var liten var Jorda rundt med Elisabeth og Martin, om to barn som sammen med foreldrene sne seilte jorden rundt i en liten seilbåt mellom 1978 og 1982. Lykken -og overraskelsen -var derfor stor da jeg på kasseringstokt kom over voksenutgaven Red Admiral. Samme historien, men her fortalt for voksne. Litt annen vinkling, litt mer dramatikk og seilerdetaljer, men også mye kjent, både av historier og bilder. Et hyggelig gjensyn.

Johan Harstad -Bsider
Bsider inneholder fire korte dramatiske tekster: Krasnoyarsk, Washington, Grader av hvitt og Brødmannens memoarer. I kjent Harstad-stil er historiene ikke helt av denne verden, uten å egentlig virke usannsynlige -til tross for at alle vet at en mann ikke kan bli til et brød... Bare Washingtin har vanlige dialoger og sceneanvisninger, de andre stykkene er monologer og prosatekster. Krasnoyarsk ble satt opp på Det Norske Teatret i desember i fjor, i en nokså omarbeidet versjon (noe forfatteren stert oppfordrer til -fritt å stryke, endre, flytte samt tilføre ny tekst, nye elementer, nye løsninger og forøvrig gjøre akkurat hva man vil med innholdet -under visse forutsetninger.). Det var spennende å lese utgangspunktet, selv om det faktum at de på teateret hadde byttet kjønn på de to hovedpersonene var litt forvirrende og ga stykket en litt annen dynamikk. Johan Harstad er for tiden ansatt som husdramatiker på Nationalteateret -jeg er ikke mindre spent på å se hva det fører til etter å ha lest disse stykkene.

Cathrine Grøndahl - Jeg satte mitt håp til verden
En liten diktsamling om å bli og å være mor. Diktene er lett tilgjengelige, med situasjoner og følelser selv jeg som barnløs ikke har noen problemer med å forholde meg til (selv om gjenkjennelsesfaktoren helt sikkert er mye større for de som har små barn selv). Mange av diktene handler også om å skrive dikt, og har flere referanser til andre diktere -særlig til andre kvinner som også skrev om barn og morsrollen. Morsomme, søte og ettertenksomme dikt -et godt sted å begynne om man vil lese mer poesi, eller er på utkikk etter en litt original barselgave