søndag 6. desember 2009

Randa Abdel-Fattah: Ser hodet mitt stort ut med denne?

Amal går i 2. gym og er australsk-muslimsk-palestinsk -"det betyr at jeg er født australier, med noen veldig forvirrende bindesteker". Hun bestemmer seg (etter en skjellsettende episode av Friends -"Sjeikene kommer til å holde krisemøte") for å begynne med hijab på fulltid, og må takle både foreldrenes bekymring for hvordan samfunnet vil reagere, lærernes og andres bekymring for at dette er noe foreldrene har tvunget på henne, og reaksjonene fra medelevene på sosseskolen og resten av samfunnet, mens hun egentlig er mest opptatt av å leve et vanlig ungdomsliv med venner, kafeer og shopping. Og hva skal hun gjøre med kjekke Adam, når hun egentlig ikke kan kysse ham engang...?

Denne boken burde inn på pensum! Det er så befriende å lese om muslimske jenter fra deres eget ståsted, uten at de skal "forstås". Amal er helt vanlig, bortsett fra sjalet, "[...] som forvandler muslimske jenter fra til UDO-er (Uidentifiserte Dekkede Objekter), som forvandler muslimske jenter fra "oss" til "dem"." Den er morsom og troverdig, og et tankevekkende og viktig innlegg i hijab-debatten, uten at det politiske budskapet går på bekostning av den litterære kvaliteten. Først og fremst er dette en god ungdomsbok, som med fordel kan leses av voksne også.

Ingen kommentarer: