fredag 11. desember 2009

Kluun: Kvinne går til lege -mann går på by'n

Stijn og Carmen er det perfekte par. De er unge, vakre og stilige, har gode jobber med høy inntekt og tilsvarende høyt forbruk, de reiser, fester og bor i et godt strøk sammen med sin lille datter. Den eneste lille skyen på himmelen er Stijns problemer med monogami. Så faller alt i grus. Carmen får kreft -en hissig variant med høy dødelighet -og plutselig handler alt om cellegift, stråling, sykehus og usikkerhet. Stijn stiller opp, steller sin kone og er med på behandlinger, men så var det dette med å være trofast, da...

Teksten brytes stadig opp av små og store bokser med bakgrunnsinformasjon om mennesker, hendelser og steder som omtales, og stadige fotnoter om fotball, musikk og sitater. En morsom vri, selv om fotnotene kan bli litt mange. Hvert kapittel innledes også med et sitat. Av en eller annen grunn er de nederlanske sitatene oversatt, men ikke de engelske. Greit nok for meg, jeg kan engelsk, men det kan faktisk ikke alle lesekyndige nordmenn.

Denne romanen er delvis selvbiografisk, og forfatteren har fått mye pepper for å være "umoralsk" og det som verre er. Scenariet "Mann er utro mot alvorlig syk kone" gir fort drittsekk-assosiasjoner, men det var før jeg leste boka. Stjin framstår ikke som noen drittsekk (selv om han ikke akkurat er prototypen på sjarm hele tiden heller), til en viss grad forstår jeg hvorfor han gjør som han gjør. Først og fremst er dette en sterk og rørende, om enn ikke helt a4, kjærlighetshistorie.

Ingen kommentarer: