søndag 27. juli 2008

En nettfri tilværelse

Internett er min venn. Vennskapet er kanskje ikke fullt så tett og intenst nå som det var da jeg bodde på den ytterste nøgne ø uten noe sælig sosialt liv, men det er fortsatt nært. Er jeg hjemme, står pcen på. Der holder jeg kontakt med venner (og har fått mange nye) via fora, mail, blogger, msn og facebook, der leser jeg nyheter og artikler, der finner jeg musikk, der handler jeg (døgnåpne og alltid tilgjengelige musikk-, bok- og filmforhandlere en definitivt en trussel mot min økonomi...), der bestiller jeg billetter av ymse slag, der spiller jeg spill og ser videoer (de påstår jeg har et avhengighetsforhold til youtube...) -kort sagt, en ikke ubetydelig del av livet mitt er knyttet til nettet.

Det er derfor ikke helt urimelig at utsiktene til en hel uke på fjellferie uten noen form for nettilgang (selv mobildekningen der oppe er mangelfull) gjorde meg en smule bekymret. Hvordan skulle dette gå?

Det hele gikk overraskende smertefritt. Lille bærbare ble samvittighetsfullt slått av, frakoblet alle ledninger og pakket ned i sin fancy røde bag -og etterlatt hjemme. Ute av syne, ute av sinn. Uka ble fyllt med håndarbeid, lesing (Knut Hamsun: Markens grøde; Khaled Hosseini: A thousand splendid suns; Erica Jong: Fear of flying; Bjørg Vik: En gjenglemt petunia; en omfangsrik bunke gamle blader), NRK P1 (ingen hytttetur uten Reiseradioen) og selvfølgelig vandring i fjellet. Jeg tilstår åpent at jeg ikke tilhører dem som får masse overskudd, fred i sinnet og visdom og inspirasjon av å trave rundt i ulendt terreng, men det er jo kjekt å brife med i ettertid. Den hjemmeværende pcs mange herligheter ble knapt ofret en tanke, og jeg kan derfor med hevet hode avvise alle påstander om min avhengighet. Det dreier seg bare om et sunt forbruk, og jeg kan slutte når jeg vil.

At jeg brukte nærmere 6 timer på å oppdatere meg på nett den kvelden jeg kom hjem, eller at lille bærbare ble med på verandaokkupasjonstur til hovedstaden i helgen er en annen historie. Jeg sa at jeg kan slutte, ikke at jeg vil...