onsdag 28. mai 2008

Mirakelet har skjedd!

Etter 7 måneder med alt tenkelig og utenkelig rot, skjedde det utrolige i dag. Det kom en mann som pirket i telefnkontakten og sjonglerte kabler og modem, og da han gikk hadde jeg bredbånd! O lykke!

Skolebøker... *sukk*

Jeg er ganske sikker på at jeg som aktiv tenåring i Sosialitisk Ungdom ivret veldig for gratis lærmidler i videregående skole. I prisippet synes jeg fortsatt dette er en god ting -alle skal ha råd til å utdanne seg. Men som skolebibliotekar opp til ørene i de praktiske sidene ved det hele, har jeg ikke bare positive følelser for fenomenet...

Lærere skal informeres. Lærere leser ikke nødvendigvis mail (bitter erfaring fra tidligere). Lærere får informasjonbrev pent levert i posthyllene i forskjellige rom i forskjellige bygg. Elevene skal informeres. Elevene skal få brev i posten, det er bestemt på høyeste hold. Nesten 700 brev skrives ut, kopieres opp og fordeles på 675 konvolutter og adresselapper limes på. 675 konvolutter skal sendes. Posten stempler og frankerer ikke brev -hva er det jeg tror? 675 konvolutter må frankeres enkeltvis før utsendelse. Og ymse klasser med spesialordninger må ha spesialbrev

Så langt -minst 6 arbeidsdager brukt på informering. Nå kommer beskjedene fra alle som vil kjøpe bøker, som ikke kan levere til oppsatt tid fordi de skal ha eksamen da osv osv. Og ennå er det over en uke til selve høydepunktet -når 700 elever skal levere 3000 bøker på to dager...

fredag 9. mai 2008

Gledene ved å være bibliotekbruker

Da jeg i høst gikk fra å jobbe i folkebibliotek til å jobbe i videregående skole, fikk jeg ironisk nok igjen gleden jeg alltid har hatt av å gå på biblioteket. Å vandre langs hyllene og oppdage nye bøker, bøker jeg har glemt at jeg hadde tenkt å lese, gamle bøker jeg aldri har hørt om før, bøker jeg en gang elsket, bøker om ting jeg ikke visste at jeg var nysgjerrig på... Misforstå meg rett, jeg trivdes veldig godt med å jobbe på folkebiblioteket, men når man selv står ansvarlig for innkjøp, katalogisering, plasting og hyllerydding, er det sjelden man finner så mange overraskelser i hyllene etter de første månedene. Til gjengjeld hadde jeg nokså omfattende oversikt over hva som ble utgitt av nye bøker, setningen "Jeg har ikke lest den, men jeg har vært borti den" var en gjenganger.

Nå er jeg (nesten) sivil biblioteksbruker igjen og koser meg med å drive hyllelangs og plukke på måfå. Gårsdagens raid resulterte i 5 bøker, 2 cder og en dvd, det er spådd sol hele pinsen og snart skal jeg forlate jobben og gå til butikken for å hamstre is og jordbær. Livet er ikke så verst... :)

Susan Hinton -Hawkes Harbour

wHadde noen spurt meg om favorittforfatteren min da jeg var rundt 14, er sannsynligheten stor for at jeg hadde svart Susan Hinton. Jeg leste og elsket alle ungdomsbøkene hennes -Outsiders, Rumble Fish, That was then, this is now, Å temme en villstyring... Gleden var derfor stor da hun etter mange års stillhet kom med en ny bok -en voksenroman.

Det begynte så lovende -en ung mann på psykiatrisk avdeling på 60-tallet, med hukommelsestap og en mystisk og spennende fortid som bitvis blir avdekket. Men så tar historien en mildt sagt uventet vending og havner plutselig i en helt annen genre -en genre jeg i utgangspunktet ikke så begeistret for. Jeg sliter med å tro på premissene for den videre handlingen, jeg sliter med å tro på personenes utvikling ogt jeg sliter med å holde styr på tidslinjene. I utganspunktet har jeg ingenting i mot en historie som hopper i tid -ofte er det et godt virkemiddel. Men her hoppes det for mye og i alle retninger, det blir vanskelig å følge med i historien og handlingsrekkefølgen, til tross for at hvert avsnitt innledes med opplysninger om tid og sted.

Hinton skriver fortsatt engasjerende og med et godt språk, men det er ikke nok til å redde denne historien. Av og til bør gamle helter forbli i fortiden...

tirsdag 6. mai 2008

Quo vadis, lille blogg?

Nå som 23 ting-kursrekka er avsluttet, er jo spørsmålet hva som skal skje med bloggen. Skal jeg slette den, la den bli liggende død og ubrukt som så mye annet på nettet eller gjøre et forsøk på å fortsette å holde den i aktivitet? Ettersom jeg tross alt synes det er gøy å blogge, tenkte jeg å gjøre et forsøk på det siste. Denne går derfor nå fra å være ren kursblogg til å bli en mer generelt jobb-relatert blogg, hvor jeg skravler uhemmet om videre web 2.0-oppdagelser, bibliotekstoff og bøker, samt det jeg ellers måtte finne passende.

Gamle og nye lesere (sa hun optimistisk...) ønskes hjertligst velkommen til å henge med videre. Oppdateringer kommer neppe daglig, men kanskje en gang i uka (fortsatte hun minst like optimistisk...).

Og om det skulle være noen der ute som venter i spenning på det lovede forsøket på å podcaste Morten Søby, er det bare å smøre seg med tålmodighet og solkrem og gå ut og nyte sola inntil videre... Podcast-publisering krever nedlasting av programvare, som krever at jeg bruker min egen maskin. Og ettersom installatøren som skulle gi meg en lenge etterlengtet bredbåndtilkobling sist uke oppdaget at telefonkabelen min bare gikk ned i kjelleren og ende i en kveil der uten noe koblingsskap i sikte, ble det ikke nett i heimen denne gangen heller *sukk* Men kanskje en gang...