fredag 9. mai 2008

Susan Hinton -Hawkes Harbour

wHadde noen spurt meg om favorittforfatteren min da jeg var rundt 14, er sannsynligheten stor for at jeg hadde svart Susan Hinton. Jeg leste og elsket alle ungdomsbøkene hennes -Outsiders, Rumble Fish, That was then, this is now, Å temme en villstyring... Gleden var derfor stor da hun etter mange års stillhet kom med en ny bok -en voksenroman.

Det begynte så lovende -en ung mann på psykiatrisk avdeling på 60-tallet, med hukommelsestap og en mystisk og spennende fortid som bitvis blir avdekket. Men så tar historien en mildt sagt uventet vending og havner plutselig i en helt annen genre -en genre jeg i utgangspunktet ikke så begeistret for. Jeg sliter med å tro på premissene for den videre handlingen, jeg sliter med å tro på personenes utvikling ogt jeg sliter med å holde styr på tidslinjene. I utganspunktet har jeg ingenting i mot en historie som hopper i tid -ofte er det et godt virkemiddel. Men her hoppes det for mye og i alle retninger, det blir vanskelig å følge med i historien og handlingsrekkefølgen, til tross for at hvert avsnitt innledes med opplysninger om tid og sted.

Hinton skriver fortsatt engasjerende og med et godt språk, men det er ikke nok til å redde denne historien. Av og til bør gamle helter forbli i fortiden...

Ingen kommentarer: