tirsdag 9. desember 2008

Ungdomsbøker -for ungdom?

Litteraturskribent Ola A. Hegdal kritiserte i forrige uke norske ungdomsbøker for å være grove, voldelige og sexfikserte. Nå har jeg strengt tatt ikke lest nok ungdomsbøker (selvfølgelig en skam med tanke på hvor jeg jobber. Gi meg betalt lesetid, og jeg skal gjøre noe med det) til å kunne uttale meg med så stpr sikkerthet, jeg bare konstaterer at dette ikke akkurat er nye temaer i ungdomskulturen, det nye er vel at litteraturen endelig har kommet etter...

Det jeg derimot henger meg opp i, er utsagnet hans i forbindelse med boka "Marki Marco", skrevet av forfatter Terje Torkildsen, i samarbeid med en 10. klasse: Definisjonen på spekulativt er å skrive det du tror målgruppa vil ha, bare fordi de vil ha det. Så det er feil å skrive bøker som man tror at dem de er skrevet for, faktisk vil være interessert i å lese? Skal det i stedet skrives moralske og oppbyggelige bøker de færreste i målgruppa ville tatt i med ildtang, men som i det minste ikke opprører og støter litteraturskribenter?

Det vil nok få opp lesetallene...

tirsdag 25. november 2008

Se, han blogger!

Blogguniverset utvider seg stadig -vi har nå en bloggende statsråd. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har tatt skrittet ut i en ny verden -og vi ønsker velkommen etter... Det er alltid godt å se politikere som følger med i tiden. Det spennende nå blir å se hvilken form det får -hvor personlig kan en statsråd bli i en så i utgangspunktet uformell setting. Kan han for eksempel i sin blogg uttrykke uenighet med regjeringen? Jeg merker meg også at bloggen er åpen for kommetarer -ny kommunikasjonslinje til statsråden. Ros til Solhjell for dette -gleder meg til å se utviklingen og håper flere statsråder følger etter.

søndag 19. oktober 2008

Innleggene som aldri ble

Ok, jeg kapitulerer -jeg kommer aldri til å få skrevet de varslede blogginnleggene, og jeg ernnødt til å få gjort noe med de nærmere 80 "items kept new" på Bloglines. De følgende innleggene kommer derfor aldri til å bli skrevet:

*Litteratur og ytringsfrihet -med referanser til David Irving på Lillehammer, politikernes ønske om å sensurere Aksjon TXT og Rune Belsviks mye omtalte sex-skildringer i Tjuven. (Et lite apropos til Sarah Palin og andre sensur-glade..)

*Anmeldere -er de for strenge? Er det riktig av forlagene å forskjellsbehandle dem etter hvem de mener de kan stole på? Og er det ikke egentlig litt latterlig å operere med sperrefrist på litteraturanmeldelser -det er neppe færre som kjøper Bisettelsen og anmeldelsen kommer på trykk noen dager før boka kommer i butikken...

*Aldersmerking av bøker -en fordel for gavekjøpende voksne, men dreper de lesergleden? Jeg har opplevd 13-åringer som har funnet en bok de synes høres spennende ut, men som legger den fra seg når de ser at den er merket 10-12 år.

*Strikkeforbud på biblioteket

*Norgesbiblioteket i SecondLife. Jeg prøver hardt å legge godviljen til, men sliter fortsatt litt med å se nytten...

Og dermed var det nesten bare nrk-podcaster igjen på Bloglines, og jeg kan kanskje snart få konsentrert meg om noen litt mer dagsaktuelle temaer...

torsdag 9. oktober 2008

Opprydding påkrevd

Skolebøkene tar, som jeg har vært inne på før, tid. Mye tid. Nå har det begynt å roe seg litt, i stedet for at vi bruker alle de 220% bibliotekar vi har på dem, er vi nå nede i 160-170%... Det sier seg selv at det går ut over det meste annet -innkjøp av høstens litteratur, brukeropplæring (tror vi skal være fornøyde om alle de nye elevene har fått opplæring innen jul...) osv -og blogging havner veldig langt ned på prioriteringslista. Når man (jeg) i tillegg har flyfille-tendenser på fritiden (things to do, places to be, teaterstykker som må sees...), fører det fort til fullstendig bloggtørke. Men nød lærer som kjent naken kvinne å spinne, og travel kvinne å bruke "keep new"-muligheten på Bloglines. Den siste måneden har det hopet seg opp med nyheter og annet jeg har alle intensjoner om å kommentere og blogge, sette meg inn i eller høre på (podcast-rss fra nrk er genialt) om/når jeg bare får tid... Nå begynner tiden å komme igjen, så forhåpentligvis vil de neste par ukene bringe flere nye blogginnlegg og færre ventende feeds. De siste dagen har jeg etter iherdig innsats kommet fra over 200 til 0 uleste feeds (det har jo vært ferie...), nå gjenstår de 70 jeg har "kept new"...

onsdag 1. oktober 2008

Camilla Morton - A year in high heels

Camilla Mortons A year in high heels er en inspiarsjons- og merkedagsårbok, i retning "glossy dameblad"-sjangeren. Hver måned inneholder en kjendisbrev (som blir i overkant mye uinteressant name-dropping for meg), en bokanbefaling, en muse (bl.a.Askepott, Jane Austen og Coco Chanel), månedens skotype og ymse How to-avsnitt om alt bra brevskiving til pannekakesnuing, i tillegg til merkedager av alle slag. I praksis en samling kunnskap og informasjon i små avsnitt, organisert etter kalenderen.

Jeg konstaterte at jeg elsket denne boka allerede på side 13, der et 4-siders kapittel om brevskrivning har et egen avsnitt om tegnsetting... Den er underholdende skrevet, og jeg er glad i alt som gir meg (u)nyttig trivia i passende mengder. Imidlertid er 500 sider av dette i overkant mye å lese på en gang. Den egner seg nok bedre som oppslagsverk (den har både detaljert innholdsfortegnelse og et relativt omfattende register), eventuelt les-et-kapittel-i-måneden-bok. En del av forslagene blir også litt høytflygende for de av oss med mer normal økonomi og muligheter.

Boka er nok mest for de som finner blader av type Marie Claire og Cosmopolitan underholdende -andre vil antagelig vegre seg ved synet av det rosa og glitrende omslaget...

onsdag 3. september 2008

Per Olov Enquist - Boken om Blanche og Marie

Boken om Blanche og Marie er en slags roman, med litt rot i virkeligheten, men det er ikke så lett å skjønne hvor mye som er sant, eller kanskje sant, eller bare oppdiktet. Boka handler om Marie Curie, hennes forhold til Paul Langevin og hennes laboratorieassistent, den tidligere hysteripasienten og etterhvert ganske amputerte Blanche Wittman.

For å ta virkeligheten først: Marie Curie og Paul Langevin hadde etter all sannsynlighet et forhold, som endte i en stor og offentlig skandale. Akurat det var nytt for meg, den Curie-biografien jeg har lest, nevner ikke dette med et ord -men så er den også skrevet av datteren henes. Blanche Wittman er også en reell historisk person, hun var kjent som "dronningen av hysteri" og den mest kjente pasienten til legen J. M. Charcot på La Salpêtrière-sykehuset i Paris (igjen, ikke noe jeg kjente noe særlig til, men google er min venn...) Så langt, alt vel. Men at det skulle finnes noen kobling mellom Curie og Wittman, har jeg ikke klart å finne noen andre kilder til. Det eneste Enquist sier i etterordet, er at han har brukt faktastoff til å skrive en roman, og at han avstår fra å nevne kildemateriale.

Formmessig er ikke dette noen typisk roman. Det er en veldig tilstedeværende og allvitende forteller, som ikke blir nærmere presentert, som forteller historien, med utgangspunkt i tre skrivebøker -dagbøker, memoarer, bokutkast -skrevet av Wittmann selv (sanne? Oppdiktet? Jeg tror det siste). Det er ingen åpenbar kronologi, jeg opplever den tidvis som rotete, med avstikkere både hit og tid -også til fortellerens (forfatterens?) liv og barndom. Språket er ikke enkelt, men likevel muntlig, med avbrutte setninger, utrop og spørsmål -det er hele tiden opplagt at det er noen som forteller.

Jeg har tidligere lest (og fått traumer av) Enquists Kaptein Nemos bibliotek, så jeg var forberedt på på at hverken språk, spenningskurve eller oppbygging fulgte vanlige skjønnlitterære normer. Sånn sett ble jeg positivt overrasket over at den ikke var vanskelig å lese og henge med i. Selve historien er også fascinerende, men jeg blir veldig distrahert (og en smule frustrert) over å ikke vite hva som er sant og hva som er oppdiktet. Jeg hadde ønsket meg et litt mer utfyllende etterord -dikter man om på livene til kjente personer, synes jeg man skylder å gjøre oppmerksom på hva som er sannheten.


Skolebøker -del II

I vår var det det store innleveringsmaratonet -i høst er det det store klargjøre-og-levere-ut-prosjektet. I løpet av drøyt to ganske så hektiske uker ble tre paller med bøker pakket opp, merket, registrert, satt på hylle og delt ut til elever. Mange elever. Men det virkelige styret kom etterpå -hvor blir det av resten av bøkene? De etterbestilte, de som var utsolgt fra forlaget ved skolestart, de som ikke var ferdige ved skolestart? Lærerne liker ikke å undervise uten bøker -forståelig nok -og hvor klager de? Til biblioteket, selvfølgelig... Til opplysning: Jeg er ikke synsk, jeg har ikke gps-merket bøkene vi venter på og vet derfor ikke hvor i systeme de befinner seg før de kommer hit, jeg kan ikke utføre mirakler og plukke bøker ut av løse luften (det gikk to ganger, mer enn det kan man ikke håpe på) og jeg kan ikke ringe Norli og få dem til å prioritere oss foran alle andre... Det gjør jo heller ikke ting noe lettere at en bestilling -som ble sendt på "få bøkene ekstra raskt"-metoden -gikk i glemmeboken hos Norli, og at en annen stor og etterlengtet sending viste seg å ha ligget på vent i over en uke grunnet mangel på strekkoder -strekkoder som ble bestilt i overflod i god tid -og ingen tenkte på å spørre om hva vi faktisk foretrakk: Merkede bøker flere uker forsinket, eller umerkede bøker i tide. De er opplyst nå...

Men vi kommer nok i mål i år også -ved juletider eller deromkring...

søndag 3. august 2008

Etter 23 ting

Plinius hadde for to uker siden et innlegg om 23 ting, som jeg har tenkt jeg skulle mene noe om, det tar bare litt tid å få hodet ut av feriemodus...

Når det gjelder hvorfor så få har fortsatt å blogge, tror jeg (som jeg også har vært inne på tidligere ) at det for mange handler om -i tillegg til at tid og mangel på sådan er et aspekt som aldri skal undervurderes -at de rett og slett ikke ser vitsen og nytten ved å blogge. Og det er hovedproblemet og svakheten ved kurset -vi lærer mye om hvordan, men lite om hvorfor, og om hva de forskjellige tingene rent praktisk kan brukes i biblioteket.

Kunnskap i seg selv er på ingen måte unyttig. Kanskje særlig for oss som jobber i skolebibliotek, men også for folkebibliotekene (jeg måtte hjelpe til med mye forskjellig pc-relatert da jeg var folkebibliotekansatt) er det en fordel å vite hva det faktisk drives med på maskinene rundt oss. Jeg har også sterkt oppfordret (og tilbudt meg å hjelpe) lærere til å registrere seg på Facebook -ikke fordi jeg tror de har så mye nytte av det for egen del, men for å vite hva elevene er opptatt av. Sånn sett har kurset absolutt vært vellykket.

Det som jeg derimot føler har manglet, er en bevisstgjøring rundt hva vi kan bruke det til i biblioteket, hvilke ting som egner seg til biblioteksbruk og er verdt å bruke tid på i så måte, og ikke minst hvem vi kan nå og hva vi kan oppnå med det. Ja, vi kan lage profiler for biblioteket vårt på både Facebook, Origo, Twitter, MySpace og SecondLife, men hva skal vi legge ut der? Har vi tid og kapasitet til å vedlikeholde og oppdatere det ofte nok? Er det noe interesse for det blandt lånerne? Vil noen i det hele tatt oppdage det? Problemstillinger av den typen hadde vært nyttig å diskutere underveis.

Et konkret eksempel fra nullkonferansen: Et bibliotek presenterte stolt en film de hadde laget for å legge ut på Youtube. Det vil si, strengt tatt var det ikke en film, det var en samling stillbilder av den typen man vanligvis ser i biblioteksbrosjyrer (jeg vet at de mente at disse bildene var nye og uvanlige og ville endre folks oppfatning av biblioteket, men jeg er ikke enig...) akkompagnert av middelmådig datamusikk av den typen man finner på enkelte nettspill. Da jeg -fordi jeg er slem og vanskelig og dessuten bruker Youtube mye og vet hvor enormt mye som ligger der -spurte hva de skulle bruke filmen til og hvordan de skulle promotere dem -link på egne hjemmesider, visning i forbindelse med brukeropplæring osv -var svaret at de bare hadde tenkt å legge den på Youtube, og finne noen spenstige tagger så folk fant den. Jeg beklager, men det skal nok mer til enn spenstige tagger for å få folk -og da særlig "ungdommen", som gjerne er den litt diffuse målgruppen når man snakker om å promotere seg i nye nettsammenhenger -til å se biblioteksbilder, for ikke å snakke om faktisk få lyst til å oppsøke biblioteket. Jeg, som unektelig er mer enn middels interssert i bibliotek, mister interessen etter få sekunder av de bibliotekpresentasjonene jeg finner på Youtube. En annenn ting er jo at den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt finner og ser dem, er ren research til dette innlegget, det ville vel knapt falt meg inn å lete etter dem ellers. Til tider får jeg følelsen at enkelte tror at i det øyeblikket de legger noe ut på nettet, vil publikum (den nevnte "ungdommen") komme strømmende -det skal nok litt mer til...

Nå høres jeg vel veldig negativ ut, men det er jeg på ingen måte. Jeg har lært nyttige ting på dette kurset, det har helt sikkert mange andre også, og på sikt vil vi nok se flere resultater på det, når folk får litt tid på seg. Kurset ble avsluttet i april, etter det har det vært skolebokutlån og sommerferie, det er først til høsten det blir tid til å virkelig ta dette videre. På skolen hvor jeg jobber planlegger vi å arrangere kurs for lærerne i noe utvalge av de 23 tingene vi tror de kan ha nytte av. Etterhvert vil det forhåpentligvis bli gjennomført sentrale 23 ting-kurs rettet mot lærere også. Det kan for eksempel være greit for dem å vite at Wikipedia, som elevene bruker mye som kilde, ikke er et vanlig kvalitetssikret leksikon...

Så definitivt -ja til flere 23 ting-kurs, men med mer fokus også på utadrettet og jobbrelatert bruk, hva man kan ha nytte av og ikke minst hva man kan forvente å få ut av å engasjere seg på nett. Det holder ikke å bare "være der", man må tilby tjenester det er interesse for.

søndag 27. juli 2008

En nettfri tilværelse

Internett er min venn. Vennskapet er kanskje ikke fullt så tett og intenst nå som det var da jeg bodde på den ytterste nøgne ø uten noe sælig sosialt liv, men det er fortsatt nært. Er jeg hjemme, står pcen på. Der holder jeg kontakt med venner (og har fått mange nye) via fora, mail, blogger, msn og facebook, der leser jeg nyheter og artikler, der finner jeg musikk, der handler jeg (døgnåpne og alltid tilgjengelige musikk-, bok- og filmforhandlere en definitivt en trussel mot min økonomi...), der bestiller jeg billetter av ymse slag, der spiller jeg spill og ser videoer (de påstår jeg har et avhengighetsforhold til youtube...) -kort sagt, en ikke ubetydelig del av livet mitt er knyttet til nettet.

Det er derfor ikke helt urimelig at utsiktene til en hel uke på fjellferie uten noen form for nettilgang (selv mobildekningen der oppe er mangelfull) gjorde meg en smule bekymret. Hvordan skulle dette gå?

Det hele gikk overraskende smertefritt. Lille bærbare ble samvittighetsfullt slått av, frakoblet alle ledninger og pakket ned i sin fancy røde bag -og etterlatt hjemme. Ute av syne, ute av sinn. Uka ble fyllt med håndarbeid, lesing (Knut Hamsun: Markens grøde; Khaled Hosseini: A thousand splendid suns; Erica Jong: Fear of flying; Bjørg Vik: En gjenglemt petunia; en omfangsrik bunke gamle blader), NRK P1 (ingen hytttetur uten Reiseradioen) og selvfølgelig vandring i fjellet. Jeg tilstår åpent at jeg ikke tilhører dem som får masse overskudd, fred i sinnet og visdom og inspirasjon av å trave rundt i ulendt terreng, men det er jo kjekt å brife med i ettertid. Den hjemmeværende pcs mange herligheter ble knapt ofret en tanke, og jeg kan derfor med hevet hode avvise alle påstander om min avhengighet. Det dreier seg bare om et sunt forbruk, og jeg kan slutte når jeg vil.

At jeg brukte nærmere 6 timer på å oppdatere meg på nett den kvelden jeg kom hjem, eller at lille bærbare ble med på verandaokkupasjonstur til hovedstaden i helgen er en annen historie. Jeg sa at jeg kan slutte, ikke at jeg vil...

onsdag 4. juni 2008

Litteratur møter jus -og jeg blir forvirret...

Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å henge med i oppstyret rundt Bokhandleren i Kabul. Siste nytt nå er jo at bokhandlerens andre kone -på vegne av hele familien, antar jeg -saksøker Åsne Seierstad og Cappelen forlag for alt de har tjent på boka. Jeg vet ikke nok om hverken jus eller forholdene i Afghanistan (eller hvordan det oppleves å bli brettet ut på den måten i litteraturform, for den saks skyld) til å mene så mye om sakens kjerne, men som menigkvinne er det et par ting jeg stusser på. Det klages på at familien ikke er godt nok anonymisert -samtidig som det klages på at mange detaljer i fortellingen er feil. Jeg trodde at det å forandre sånne ting var et vanlig grep nettopp for å anonymisere? Dessuten har jeg helt fra denne saken startet for flere år siden, undet meg over dette fenomenet med å stå fram i pressen for å klage over at man har blitt for eksponert. Jeg var neppe den eneste som ikke visste noe som helst om den virkelige bokhandleren før han sto fram i media. Som sagt vet jeg ikke nok om forholdene i Afghanistan, det er godt mulig Kabul er såpass gjennomsiktig, boken så dårlig anonymisert og både boken og bokhandleres så kjente der at det har gjort livet farlig for dem. Men å stå fram i alle landsdekkende medier og si at "Jeg har blitt for kjent, dette er farlig for meg" virker unektelig litt rart. Det blir litt som kjendiser som lar seg intervjue i Se & Hør om hvor lei de er av oppmerksomhet...

Det mest interessante i denne foreløbige siste episoden er -selv for meg uten juridisk innsikt utover det jeg har lært av Harry Hole -kravet om at en rettsak i Norge angående en bok utgitt av et norsk forfatter på et norsk forlag, skal føres etter afghansk lov. I følge advokat Per Danielsen er dette blandt annet fordi afghansk lov, i motsetning til den norske, "gir grunnlag til å kreve hele bokas fortjeneste". Kort sagt, vi velger den loven som kan gi mest penger. Sikkert et godt juridisk prinsipp... Danielsen er i det hele tatt en festlig og sjarmnerende mann. I Klassekampen kommer han med følgende utsagn: "Et sted skriver hun [Seierstad] også at burkaen er et skittent plagg, at hun aldri klarer å få den rein. Men en burka kan jo vaskes den, på lik linje med alle andre kjoler, sier Danielsen." Jeg antar at Danielsen, som en konservativ mann med dress som arbeidsantrekk, neppe har særlig erfaring med hverken lange kjoler eller andre plagg som sleper i bakken. Som innehaver av korte bein og lange skjørt, kan jeg opplyse om at et plagg som sleper i bakken hele dagen -selv på asfalt -blir askillig mer skitne enn andre plagg og er ikke nødvendigvis enkle å få helt rene. Det får da være grenser for å tolke alt i verste mening...

onsdag 28. mai 2008

Mirakelet har skjedd!

Etter 7 måneder med alt tenkelig og utenkelig rot, skjedde det utrolige i dag. Det kom en mann som pirket i telefnkontakten og sjonglerte kabler og modem, og da han gikk hadde jeg bredbånd! O lykke!

Skolebøker... *sukk*

Jeg er ganske sikker på at jeg som aktiv tenåring i Sosialitisk Ungdom ivret veldig for gratis lærmidler i videregående skole. I prisippet synes jeg fortsatt dette er en god ting -alle skal ha råd til å utdanne seg. Men som skolebibliotekar opp til ørene i de praktiske sidene ved det hele, har jeg ikke bare positive følelser for fenomenet...

Lærere skal informeres. Lærere leser ikke nødvendigvis mail (bitter erfaring fra tidligere). Lærere får informasjonbrev pent levert i posthyllene i forskjellige rom i forskjellige bygg. Elevene skal informeres. Elevene skal få brev i posten, det er bestemt på høyeste hold. Nesten 700 brev skrives ut, kopieres opp og fordeles på 675 konvolutter og adresselapper limes på. 675 konvolutter skal sendes. Posten stempler og frankerer ikke brev -hva er det jeg tror? 675 konvolutter må frankeres enkeltvis før utsendelse. Og ymse klasser med spesialordninger må ha spesialbrev

Så langt -minst 6 arbeidsdager brukt på informering. Nå kommer beskjedene fra alle som vil kjøpe bøker, som ikke kan levere til oppsatt tid fordi de skal ha eksamen da osv osv. Og ennå er det over en uke til selve høydepunktet -når 700 elever skal levere 3000 bøker på to dager...

fredag 9. mai 2008

Gledene ved å være bibliotekbruker

Da jeg i høst gikk fra å jobbe i folkebibliotek til å jobbe i videregående skole, fikk jeg ironisk nok igjen gleden jeg alltid har hatt av å gå på biblioteket. Å vandre langs hyllene og oppdage nye bøker, bøker jeg har glemt at jeg hadde tenkt å lese, gamle bøker jeg aldri har hørt om før, bøker jeg en gang elsket, bøker om ting jeg ikke visste at jeg var nysgjerrig på... Misforstå meg rett, jeg trivdes veldig godt med å jobbe på folkebiblioteket, men når man selv står ansvarlig for innkjøp, katalogisering, plasting og hyllerydding, er det sjelden man finner så mange overraskelser i hyllene etter de første månedene. Til gjengjeld hadde jeg nokså omfattende oversikt over hva som ble utgitt av nye bøker, setningen "Jeg har ikke lest den, men jeg har vært borti den" var en gjenganger.

Nå er jeg (nesten) sivil biblioteksbruker igjen og koser meg med å drive hyllelangs og plukke på måfå. Gårsdagens raid resulterte i 5 bøker, 2 cder og en dvd, det er spådd sol hele pinsen og snart skal jeg forlate jobben og gå til butikken for å hamstre is og jordbær. Livet er ikke så verst... :)

Susan Hinton -Hawkes Harbour

wHadde noen spurt meg om favorittforfatteren min da jeg var rundt 14, er sannsynligheten stor for at jeg hadde svart Susan Hinton. Jeg leste og elsket alle ungdomsbøkene hennes -Outsiders, Rumble Fish, That was then, this is now, Å temme en villstyring... Gleden var derfor stor da hun etter mange års stillhet kom med en ny bok -en voksenroman.

Det begynte så lovende -en ung mann på psykiatrisk avdeling på 60-tallet, med hukommelsestap og en mystisk og spennende fortid som bitvis blir avdekket. Men så tar historien en mildt sagt uventet vending og havner plutselig i en helt annen genre -en genre jeg i utgangspunktet ikke så begeistret for. Jeg sliter med å tro på premissene for den videre handlingen, jeg sliter med å tro på personenes utvikling ogt jeg sliter med å holde styr på tidslinjene. I utganspunktet har jeg ingenting i mot en historie som hopper i tid -ofte er det et godt virkemiddel. Men her hoppes det for mye og i alle retninger, det blir vanskelig å følge med i historien og handlingsrekkefølgen, til tross for at hvert avsnitt innledes med opplysninger om tid og sted.

Hinton skriver fortsatt engasjerende og med et godt språk, men det er ikke nok til å redde denne historien. Av og til bør gamle helter forbli i fortiden...

tirsdag 6. mai 2008

Quo vadis, lille blogg?

Nå som 23 ting-kursrekka er avsluttet, er jo spørsmålet hva som skal skje med bloggen. Skal jeg slette den, la den bli liggende død og ubrukt som så mye annet på nettet eller gjøre et forsøk på å fortsette å holde den i aktivitet? Ettersom jeg tross alt synes det er gøy å blogge, tenkte jeg å gjøre et forsøk på det siste. Denne går derfor nå fra å være ren kursblogg til å bli en mer generelt jobb-relatert blogg, hvor jeg skravler uhemmet om videre web 2.0-oppdagelser, bibliotekstoff og bøker, samt det jeg ellers måtte finne passende.

Gamle og nye lesere (sa hun optimistisk...) ønskes hjertligst velkommen til å henge med videre. Oppdateringer kommer neppe daglig, men kanskje en gang i uka (fortsatte hun minst like optimistisk...).

Og om det skulle være noen der ute som venter i spenning på det lovede forsøket på å podcaste Morten Søby, er det bare å smøre seg med tålmodighet og solkrem og gå ut og nyte sola inntil videre... Podcast-publisering krever nedlasting av programvare, som krever at jeg bruker min egen maskin. Og ettersom installatøren som skulle gi meg en lenge etterlengtet bredbåndtilkobling sist uke oppdaget at telefonkabelen min bare gikk ned i kjelleren og ende i en kveil der uten noe koblingsskap i sikte, ble det ikke nett i heimen denne gangen heller *sukk* Men kanskje en gang...

tirsdag 29. april 2008

Det store etegildet...

Jeg lovet jo å dokumentere konferansens fantastiske lunsj, til glede for alle som ikke var der... De ansatte på Nasjonalbiblioteket og ABM må leve godt, som har sånne kokker til daglig (selv om tapas neppe er hverdagskost der heller), istedet for den kjedelige matpakken med brunost og nøkkelost jeg hadde i dag...

Forøvrig er det ganske mange som gjerne ville bli med på seminar etter å ha hørt om menyen -hva seminaret faktisk handlet om, var visst ikke så nøye...

mandag 28. april 2008

Nullkonferansen

Fredag var det tid for dem offisielle kursavslutningen -nullkonferanse i Oslo. Nullkonferanse (forøvrig et ord som i skrivende stund gir 164 treff i google) er i følge Vestfold fylkeskommune en "samling (ikke en vanlig konferanse) hvor deltakerne kommer og selv setter sammen program for dagen. Deltakerne skal også dele sin erfaring med hverandre på nullkonferansen. Hva har vært bra, hva har vi lært osv? ".

I teorien en strålende ide. I praksis tror jeg nok en del programsnekring med hell kunne vært gjort på forhånd -for eksempel på en konferanse-wiki. Det ville spart en del tid som istedet kunne vært brukt på diskusjonene -en halv time på hvert tema ble litt knapt -i tillegg til at man ved å vite temaene på forhånd hadde hatt større mulighet til å forberede seg.

Når det er sagt, ble det sagt mye interessant på konferansen (selv om de emnene jeg helst ville diskutert, typisk nok ikke fikk nok stemmer til å komme på programmet...). Og lunsjen (som kom godt, men litt sent) kommer det til å gå gjetord om. Jeg har allerede gjort flere misunnelige ved å fortelle om champagneseminaret... Bilde av herligheten (bare for å gni det litt ekstra inn hos de som ikke var til stedet) kommer i morgen.

Jeg gjorde også et podcast-forsøk på konferansen. Noen minutter av foredraget til Morten Søby (som fikk vist oss mange fancy måter å skifte bilde i en powerpoint-presentasjon...) ligger på mp3-spilleren min, og hvis jeg en dag får en teknisk åpenbaring, kan det jo være at det vil forville seg inn her med tid og stunder...

torsdag 17. april 2008

Ting 23 -Oppsummering

Og derr! var jeg i mål...

Hva ble din favoritt 23 ting?

En del av tingene har jeg alt brukt med stor entusiasme en god stund privat -både blogging, MSN, Facebook, YouTube og Bloglines er gamle venner. Av nye ting er jeg særlig begeistret for Flickr og LibraryThing, som jeg skal bruke mye tid på når jeg en gang i en fjern framtid endelig får bredbånd hjemme igjen... Podcasting har jeg også tenkt å sette meg mer inn i, særlig fra nrk. De har mange program jeg gjerne vil høre på, men aldri husker...

Har dette programmet hatt noen innvirkning på deg og dine læringsmål. Har du fått lyst til å lære mer?

Mye vil ha mer, er det ikke det det heter? Nå har jeg vært ganske opptatt av og brukt mye web før også -da jeg bodde på den ytterste nøgne ø var jeg gjerne pålogget og online 17-18 timer i døgnet -men jeg har oppdaget nye muligheter og kommer nok til å bruke litt tid på utforske videre. Har allerede satt bokmerke på Learning 2.0, som i skrivende stund er oppe i 58 ting og satser på å få utforsket hvertfall noen av de tingene med tid og stunder.

Er det noe som har overrasket deg i løpet av kurset, noe du synes var spesielt nyttig å lære?

Det mest overraskende var vel at jeg umiddelbart syntes Rollyo var ganske ubrukelig, mens så mange andre var vilt begeistret. Har innsett etterhvert at det har sine bruksområder, bare ikke de jeg testet i utgangspunktet... ZohoWriter/GoogleDocs og del.icio.us er eksempler på ting jeg har savnet ogh nok også kommer til å få mye glede av.

Forslag til forbedringer av kursopplegget?

Jeg har tidligere fundert på om ikke et eget diskusjonforum for kurset, som alternativ eller supplement til bloggene, hadde vært en god ide. En annen ting jeg tror hadde vært nyttig, er lokale/regionale samlinger mellom hovedsamlingene, hvor vi kunne diskutert problemer, muligheter og behov i mindre grupper, og så heller konsentrert oss om de nye tingene som skulle læres på hovedsamlingene. Om dette er gjennomførbart tidsmessig er jo et annet spørsmål...

Andre tjenester du hadde ønsket å ha med i opplegget?

Det var dette med diskusjonsforum da... Og litt mer fokus på hva de forskjellige tingene konkret kan brukes til i biblioteksammenheng.

Og sist, men ikke minst… Dersom et nytt kurs ble tilbudt, ville du da ha ønsket å delta?

Først og fremst ville jeg ønsket å sende alle lærerne -det er mange av dem som nok trenger det mer enn meg...

onsdag 16. april 2008

Ting 22 - Bibliotek 2.0

Bibliotek 2.0 gir oss mange nye muligheter til å nå ut til nye grupper og på nye måter, både globalt og lokalt. Det krever at bibliotekarene har den nødvendige kunnskapen, både rent teknisk og i forhold til hva det kan brukes til -og så vi kan lære bort til og hjelpe brukerne. Den beste måten å oppnå det på er rett og slett å bruke tid på å gjøre seg kjent med hva som finnes og med generell nettbruk. Har man erfaring med en del forskjellige nettsteder, kan man også som regel finne ut av nye ting man ikke har vært borti før når det trengs. Ser man bak de forskjellige lay-outene, er funksjonene ofte de samme.

Samtidig skal vi også passe på å ikke bli for oppslukt av alle mulighetene web 2.0 gir oss -det bør ligge en viss nytteverdi og et behov bak det vi gjør. Har brukerne behov for/nytte av/lyst til å finne oss påde på Facebook, Origo, MySpace og SecondLife? Hvor stor andel av dem er egentlig på disse stedene?

Jeg har jobbet 1 år og 9 måneder på et folkebibliotek i en liten kommune i utkant-Norge, hvor det ikke engang var videregående skole. Vi hadde en publikums-pc, den var i bruk en del, men ikke nødvendigvis hver dag. Det slår meg innimellom når jeg leser om alle de nye tekniske vidunderene som bibliotekene bare prioritere å ta i bruk, hvor lite behov for det det ville vært der oppe. Noen ville helt sikkert hatt glede av det, og når et tilbud først oppstår, vil jo flere oppdage det etterhvert, men ut fra min opplevelse av hverdagen der og de forespørselene jeg fikk, var det ikke der det største behovet og ønskene lå. I forbindelse med at innkjøpsordning for tidsskrift dukket opp tidligere i år, ble det en debatt på BibliotekNorge-listen om hvorvidt man egentlig burde satse på elektroniske tidsskrift i stedet. Min umiddelbare tanke var at enkelte av debattantene neppe hadde vært i nærheten av mindre folkebibliotek på en stund. Jeg vet hvertfall at i "mitt" bibliotek, som er blandt de som vil få glede av den nye ordningen, ville neppe så mange ha interesse av å få elektroniske tilganger. Å få flere tidsskrift de kan låne med seg hjem og lese der når det passer dem, er jeg derimot sikkert på at mange har gledet seg over.

I vår iver etter å henge med i alt som kommer, må vi ikke glemme alle andre oppgaver vi har, eller de brukergruppene som ikke vil eller ikke kan benytte seg av nettilbud, men likevel har stor glede og nytte av biblioteket.

For ordens skyld -jeg synes det er viktig at vi holder oss oppdatert, at vi deltar på kurs som dette og kjenner til og vet å benytte oss av de nye mulighetene som finnes -dette er absolutt områder vi kan og skal og bør ha god kompetanse på. Jeg bruker web 2.0 både i jobb og privat, synes det gjør livet lettere på mange måter og blir direkte furten når jeg ikke finner de tjenestene jeg ønsker meg. Men jeg er ikke så sikker på at det er det eneste saliggjørende og at vi bør nedprioritere alt annet for å drive med det uten at vi vet hva vil faktisk vil oppnå.

tirsdag 15. april 2008

Ting 21 - Web 2.0 awards

Web 2.0 awards fra SEOmoz

Blogguides: Jeg synes det er vanskelig å sammenlikne Technorati og Bloglines, fordi de brukes til forskjellige ting. Bloglines har jeg brukt som rss-leser i flere år, jeg vet at den også har andre funksjoner, men har sjelden hatt behov for dem. Technorati er mer en veileder i alt som finnes av blogger, inndelt etter tema. Til vanlig er en rss-leser nyttigere for meg, men jeg klarer fint å vandre fra blogg til blogg en god stund når tiden er der (noe skal man jo gjøre når alle har heldagsprøver og stillheten senker seg over biblioteket). Når det gjelder søking i blogger, synes jeg searchCrystal er bedre enn både Bloglines og Technorati. Findory, som kom på tredje plass i kåringen, ble nedlagt i november 2007.

Bookmarking/Social tagging: Jeg skjønner ikke helt hva som er forskjellen på disse to kategoriene. Del.icio.us, BlinkList og Furl ser ut til å ha mange av de samme funksjonene, men har likevel havnet i to forskjellige kategorier. Ma.gnolia.com får jeg bare feilmelding på, så ut fra min erfaring er den ikke så mye å skryte av...

Books: Her skjønner jeg enda mindre av inndelinger og vurderinger. Lulu er et nettsted for folk som vil skrive og utgi egne bøker, LibraryThing er for å ordne og katalogisere egne bøker og Biblio er nærmest et antikvariat med salg av gamle bøker. Hvordan kan man vurdere disse opp mot hverandre når de fyller helt forskjellige behov?

Collaborative Writing and Word Processing: Til vanlig tekstbehandling er nok GoogleDocs (eventuelt ZohoWriter) best, mens Writeboard virker som en god løsning når man skal samarbeide om og dele dokumenter. ThinkFree ser litt mer profesjonellt ut, men kan sikkert være kjekt til skoleoppgaver o.l.


Det er altfor mange kategorier og vinnere til at jeg får satt meg inn i alle nå (og noen er jo sperret av fylket...), men jeg har fått kikket litt rundt og oppdaget noen nye som kan være verdt å kikke på senere. Ettersom stort sett alt krever at man registrerer seg for å tilgang, er det vanskelig å mene så mye om hvordan de forskjellige er å bruke bare ved å se på sidene. Jeg oppdaget jo også at nominerte i samme kategori, dekket helt forskjellige behov, så det kan være lurt å bruke litt tid på å sette seg inn hva som tilbys og hva man faktisk trenger, heller enn å bare stole på kåringer.

fredag 11. april 2008

Ting 20 -E-læring

Grunnet manglende lyd-muligheter avsto jeg fra å registrere meg på ChinesePod -jeg tviler i utgangspunktet på at et så komplisert språk som kinesisk kan læres over nett, og å skulle gjette seg til hvordan tegnene skal uttales krever bedre synske evner enn det jeg kan slå i bordet med. Ikke er kinesisk særlig politisk korrekt for tiden heller...

Bortsett fra det har jeg, ut fra det jeg har sett, tro på at e-læring kan fungere bra i mange sammenhenger, både som selvstudium med og uten oppfølging fra lærer og for mindre grupper med nær- og fjernundervisning. Det kan også være en grei måte å drivebrukeropplæring i bibliotekene på, i stedet for å dele ut ark med oppgaver til elevene, slik vi gjør nå, kan man bare henvise dem til nettsider med oppgaver de kan gjøre uansett hvilke maskiner de bruker.

fredag 28. mars 2008

Ting 19 -Virtuelle verdener

Det kom aldri noen mail fra SecondLife, så jeg registrerte meg på nytt og fikk opprettet bruker. Men ettersom det ikke er mulig å gjøre noe uten å laste ned programvare, og jeg mistenker at det ikke er så populært med nedlasting og installering på den maskinen jeg sitter på, må praksistesten utsettes inntil videre. Fikk hvertfall lest litt både på SecondLifes egne sider, Wikipedia og andre steder, så jeg fikk litt inntrykk av hva det går ut på. Strengt tatt er det mest framtredene spørsmålet jeg sitter igjen med "Hvorfor?". Jeg ser ikke helt poenget, men hvis man synes Sims og lignende spill er gøy, er vel dette en mer avansert og sosial variant. (Men man skal vel være forsiktig med å uttale seg for bastant før man har prøvd, kanskje kommer jeg krypende tilbake om noen uker og tilstår at jeg har blitt hektet fullstendig... ;) )

Om dette er noe biblioteket skulle bruke tid og krefter på, er jo en annen sak. Som jeg skrev i posten om Origo , synes jeg det er viktigere at biblioteket har én god nettside enn brukere på mange nettsamfunn.

torsdag 27. mars 2008

Ting tar tid...

Jeg venter fortsatt på bekreftelsesmail fra SecondLife, og det har jeg gjort i godt over 4 timer. Sånne mailer pleier da å komme nokså umiddelbart? Og ja, det var riktig mailadresse og nei, den har ikke havnet i junk-folderen... *utålmodig*

I mellomtiden har jeg utvidet samlingen min i LibraryThing, og har gleden av å meddele at søkefunksjonen har blitt utbedret. Kanskje de leser bloggen min...?

Mens vi venter på...

...om ikke Godot, så ihvertfall på bekreftelsesmailen fra SecondLife, kan jeg jo fundere litt på andre ting...

En ting som ikke er inkludert i 23 ting, men som det blir stadig mer av på nettet, er diskusjonsforum. Da tenker jeg ikke primært på nettavisenes debattavdeling, men rene forum dedikert til alt og ingenting, for eksempel http://www.hobbyforum.no/ . Jeg er og har vært medlem av flere og hatt stor glede (og fått nye venner) av det. De kan være åpne for alle uten regostrering, eller så lukkede at nye medlemmer må godkjennes av forumets administrator, og det er lett å lage sitt eget, f. eks på http://www.diskusjonsforum.no/no/ .

Grunnen til at jeg trekker inn dette, er ikke fordi jeg har noe ønske om å utvide til 24 ting, men fordi det slo meg at for kurs som dette kan et felles forum være vel så nyttig som separate blogger. Da kunne vi diskutert, stil spørsmål, delt erfaringer og problemer og hjulpet hverandre, i stedet for å mene litt på en blogg som ikke så mange har tid til å lese, og hvertfall ikke kommentere. Vi er tross alt godt over 80 kursdeltagere som blogger, og å følge med på alle sammen tar tid. Jeg prøver (å lese, kommentering blir bare veldig unntaksvis), men når jeg etter noen datafrie dager i påsken har flere hundre uleste feed på Bloglines blir det fort mye skumlesing.

Jeg trives forsåvidt med å blogge (det er en grunn til at jeg har 4 mer eller mindre neglisjerte blogger), men jeg har innimellom følesen av at jeg egentlig snakker med meg selv. Riktignok sies det jo at det er da man får de svarene man vil ha, men i en kurssammenheng som dette hadde det vært en fordel med flere tilbakemeldinger, og når 86 kursdeltakere skal blogge om 23 ting, sier det seg selv at en kursleder ikke kan kommentere bortimot 2000 bloggposter... Derfor er dagnes forslag til framtidige kurs -et kursforum.

onsdag 26. mars 2008

Google docs

Må jo teste ut Google Docs også...

Kanskje tabellen her er bedre? Teaterplaner i april:

GlassmenasjerietTennesse WilliamsNationalteateret
Da Hana møtte henneEspen Hana, Karoline KrügerDet norske teater
TolvskillingsoperaenBertold BrechtDet norske teater

Jepp, tabellen her kan endres enklere...

Bilde legges inn på samme måte.

Holmenkollbakken, slik den ikke lenger vil være...

Ved første øyekast virker GoogleDocs og ZohoWriter ganske like. Jeg tror google har litt flere funksjoner, men til vanlig bruk tror jeg det handler mest om smak og behag -og vaner...

Men å poste direkte til bloggen herfra var ikke så lett -selv om det er Google som eier bloggsystemet også... *prøver igjen -og igjen...*

Det løste seg til slutt -jeg hadde skrevet litt feil i bloggnavnet. Men jeg synes fortsatt det var enklere å poste fra Zoho.

tirsdag 25. mars 2008

Ting 18 -webapplikasjoner


ZOHO WRITER

Muligheten til å lage (og ikke minst lagre) tekstdokumenter på nettet er jo strålende -ikke minst for de av oss som ikke har office-pakke på pcen. Nå gjenstår det bare å se om jeg finner ut av blogg-verktøyet -så snart jeg har lekt med litt med farger, bilder og andre muligheter.

foot in mouth Denne var absolutt morsom, men litt vanskelig å se hva den skal forestille -ikke minst ettersom vi nordmenn heller tramper i salaten enn å putte foten i munnen...

Somewhere, over the rainbow... Det man ikke ser på bildet, er at regnbuen ender i banken. Så myten om gullet ved regnbuens ende er sann... tongue_out

Tabeller kan jo være nyttige å ha tilgang på -over hva jeg har lest i påsken, for eksempel...

TittelForfatterStikkordDom
FrognerfitterAlexia BohwimOppvekst, Frogner, dop, vennskapTynn og rotete handling, svakt språk
JesuslandJulia Scheeres

Biografi, oppvekst, rasisme, religion,

USA

Rystende historie fra et miljø jeg ikke trodde eksisterte
Om forlatelseIan McEwan2. verdenskrig, England, kjærlighet, skyldLitt treg start, men tok seg veldig opp etterhvert.

En stor svakhet ved tabell-funksjonen -man kan bare formatere en rute om gangen. Jeg fikk hvertfall ikke til noe annet.

Ting 17 -Origo

Jeg er instinktivt litt skeptisk til alt som bruker "kos" i markedsføringen ("meningsbryting, samarbeid og kos i norske byer og lokalsamfunn") -det oser fjortis og useriøsitet lang vei, men i praksis synes jeg Origo virker mindre fjortis-vennlig enn for eksempel Facebook. Jeg kommer likevel til å holde meg til Facebook -det er der "alle" er. På Origo finner jeg ingen kjente, og hele poenget med sånne sider er jo at man skal ha nettverk. Det mest nyttige jeg har funnet for egen del, er at når jeg markerer min tilhørighet på kartet , får jeg opp en fin liste over alle arrangementer i området, kjekt for oss som ikke leser lokalavisa.

Lokal tilhørighet ser i det hele tatt ut til å være et stikkord for Origo, og for lokalforeninger av alle slag er nok Origo et godt alternativ til intern hjemmeside. Om det er et godt alternativ til hjemmeside ment til eksternt bruk er jeg mer i tvil om -jeg synes det er kronglete å finne ting med mindre jeg vet akkurat hva jeg skal søke etter, og fordi søkene også gir treff i mange lokalnyheter blir resultatene ofte mange og lite oversiktlige. Det burde vært mulig å få avgrenset/avansert søk.

Jeg er heller ikke overbevist om at det er noe jeg vil anbefale biblioteker å bruke så mye tid på. Jo da, en bibliotekprofil og -sone på Origo kan sikkert være nyttig, i likhet med Facebook-profil, MySpace-profil osv osv, men jeg tror at for de fleste vil det være vel så nyttig å heller bruke tid på å få en skikkelig hjemmeside. Alle profiler, soner, grupper osv må oppdateres og vedlikeholdes jevnlig. Det krever tid og ressurser, noe de færreste bibliotek (hvertfall av de jeg har vært borti) har flust av. En dårlig/passiv profil som ikke oppdateres er ikke nødvendigvis bedre enn ingen profil... Vi skal møte lånerne der de er -og de er på nettet. Overalt på nettet. Vi kan ikke være overalt, og da mener jeg det er bedre å bruke de ressursene man har på å få en profesjonell, aktiv og nyttig hjemmeside, og helle bruke f.eks lokalsonene på Origo til å annonsere spesielle arrangement o.l.

Forøvrig synes jeg det er en uting at man må oppgi mobilnummer for å registrere seg.

fredag 14. mars 2008

Ting 16 -Mashup

Mashup er engetlig et veldig dekkende begrep -selv om layoutene jeg har sett stort sett er hakket mer ryddig enn navnet tilsier...

Katalogkort-ideen hos Ann Arbour var morsom og kreativ, jeg fant en bok ingen hadde skrevet om før og kunne i tillegg more meg med på trykke oppdater og se kommentaren min i stadig nye skrifttyper...

Av Masup Awards-vinnerne (de av dem jeg kikket på, det var mange...) var searchCrystal en av mine favoritter -man kan søke i flere søkemotorer på en gang etter f.eks bilder, blogginnlegg eller nyheter og få en virtuell presentasjon over treffene utfra hvor mange søkemotorer de ga treff i. YahooBattle er en nokså unyttig, men likevel ganske festlig ide, mens de nyhets-mashupene (mashups? Hva er korrekt flertallsbenevelse tro?) jeg så, for eksempel WorldNewsTV stort sett var for USA-sentrerte til å ha noen interesse for meg. MyStickies så ut som en strålende ide, men i likhet med flere andre mashup-varianter jeg så, funker de bare i Mozilla.

Å lage en mashup føler jeg ligger litt utenfor min tekniske kompetanse, så det skal jeg ikke prøve meg på i denne omgang...

torsdag 13. mars 2008

Om å blogge

Jeg følger med på alle deltagerbloggene i Østfold, delvis fordi jeg er nysgjerrig, men også fordi det er interessant og lærerikt å lese om andres erfaringer og ideer. For eksempel har jeg sett at andre fant nyttige områder å bruke Rollyo på og at det dermed kanskje ikke er så ubrukelig som jeg trodde... Og selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i Vegards kritiske holdning til det meste, har det han skriver fått meg til å tenke over ting jeg ellers ikke ville stusset over i det hele tatt.

Men jeg ser også at en del ikke helt har skjønt hvorfor de skal blogge og hva poenget med det er. Det samme så jeg på et annet kurs jeg deltok på for noen år siden, hvor blogging underveis også var en obligatorisk oppgave. Folk blogget en sjelden gang fordi de fikk beskjed om å gjøre det, men mange skjønte ikke hvorfor de gjorde det og hva det var meningen at de skulle skrive. Jeg tror det er en viktig ting å ta med seg og noe som kan overføres både til det meste av det vi lærer på dette kurset og til nye ting generelt (ikke minst for de av oss som jobber i skolen): Det holder ikke å forklare folk hvordan de skal gjøre ting, det er like viktig å få dem til å skjønne hvorfor.

onsdag 12. mars 2008

Ting 10 -Musikk

Jeg og lille laptop var på besøk hos dataguruene i går, så jeg skulle få nettilgang og anledning til å leke meg med pc med lyd og andre herligheter. Det viste seg at lille laptop ikke hadde nødvendig utstyr for trådløst nettverk, men guruene spadde fram ymse kort og installerte og sto i, og alt så lovende ut -helt til jeg var tilbake på kontoret og skulle prøve på egen hånd. Da virket selvfølgelig ingenting som det skulle...

Så nå har jeg sett på Last.fm uten lyd... Ettersom jeg ikke hører noe, har ikke registrert meg og lastet ned programvare -det virket unødvendig når jeg uansett ikke får brukt det, så det får bli en annen gang. Jeg har snust litt rundt og søkt på forskjellige artister, og det ser absolutt ut som noe jeg egentlig kunne ha glede av.

fredag 7. mars 2008

Ting 9 -video

Jeg er som tidligere nevnt veldig glad i Youtube -her finner man mye gøy. Tv-klipp, musikk, uoffisielle (og bare en liten smule ulovlige) teateropptak av ymse kvalitet, barne-tv-minner -her er det underholding for mange lange kvelder... Og sikkert mye nyttig også, hvis man har de interessene...

Noen utvalgte Youtube-favoritter å kose seg med...

Heine Totland og Gisle Børge Styve i en fantastisk versjon av "Bohemian Rhapsody" fra høstens Beat for beat:



Cat Stevens "Moonshadow" -en veldig søt animert musikkvideo.



Tommy Körberg -en av de virkelig store tenorer -og en av Astrid Lindgrens flotteste sanger.



Akk, den som hadde pc med lyd...

torsdag 6. mars 2008

Ting 15 -lek med bilder

Det er alltid gøy å leke... :) Ved hjelp av http://bighugelabs.com/flickr/ har jeg laget BeadArt av tomater, puslespill av skoene mine og warholisert Ona fyr.





Og i anledning den nær forestående seriestarten (hurra!) har jeg også testet ut Spell with Flickr



card disc with push out letter r O lobster shack neon S coloured card disc letter e card letter n B Wooden Tile O R G

I biblioteksammenheng kan disse verktøyene brukes til å lage utstillinger, plakater og brosjyrer (forutsatt at man har en brukbar printer), og på nettsidene. Og kanskje julekort til trofaste brukere eller politikere man vil gjøre inntrykk på... ;)

Mappr, som det det også linkes til i kursbloggen, ser forøvrig ut til å være et avsluttet prosjekt.

onsdag 5. mars 2008

Ting 14 -Personlige forsider

Etter å ha kikket på og prøvd meg på både iGoogle og Netvibes, endte jeg opp med iGoogle-side. Mest fordi nyhetsfeedene i iGoogle går direkte til artiklene, mens i Netvibes kommer man først til en kortversjon før man kan klikke seg videre til selve artikkelen. Ettersom nyheter sannsynligvis er noe av det jeg kommer til å bruke mest, samt at jeg er såpass utålmodig at jeg vet at den ekstra siden kommer til å irritere vettet av meg på kort tid, ble det avgjørende. Dessuten så jeg ikke andre store forskjeller på dem. Har lagt til diverse nyttige og unyttige (kanskje mest det siste...) gadgets -vær, bilder fra Flickr, Youtube-søk (som fort hadde blitt veldig distraherende på en maskin uten sperrer og med lyd...) bokliste, kalender og Homer Simpson-sitater. Dette er nok en type side som er nyttigere på en hjemme-pc enn på jobb, hvor man ikke kan styre hva som skal være startside.

fredag 29. februar 2008

Ting 13 -Egendefinerte søkemotorer

Førsteinntrykket etter å ha lest litt og prøvd meg på de forskjellige sidene, er at dette, hvertfall for meg, er nokså ubrukelig... En del av poenget ved søkemotorer er jo å finne sider jeg ikke vet om, å bruke tid på å finne og registrere hvilke sider jeg skal søke i før jeg utfører selve søket, virker som mye bortkastet tid og jobb. Ikke syntes jeg Rollyo var spesielt bra heller, jeg fikk ikke opp treff jeg visste skulle være der og jeg synes det var vel så mye støy der som andre steder.

Jobber man mye med et konkret tema hvor man bruker mye tid på å finne informasjon på de samme sidene gang på gang, og man vet at man neppe finner noe nyttig andre steder, kan det kanskje ha en nytte. Det kan sikkert også være kjekt for lærere som jobber med bestemte temaer å kunne lage egne søkemotorer for elevene, men jeg kan ikke se for meg at jeg vil bruke dette privat. Generelt sett tror jeg man har mye mer nytte av å lære å bruke de vanlige søkemotorene mer effektivt, vite hvordan man begrenser søkene og raskt kunne vurdere de treffene man får.

Ting 9 -video

Vi begynte å snakke om hvordan man egentlig skulle legge til videosnutter i bloggen, så da måtte jeg prøve. Dette er fra Det norske teaters fantastiske oppsetning av Peter Pan (som jeg har sett to, snart tre ganger -mitt indre barn er litt bortskjemt...), med Frank Kjosås som Peter Pan og Ulrikke Hansen Døvigen som Wendy. Jobbmaskinene våre har ikke lyd, men jeg antar at musikken også er med.




Mer om youtubes fortreffeligheter senere...

torsdag 28. februar 2008

Ting 12 -Sosiale bokmerker

Har registrert meg hos http://del.icio.us/ og lagret en del bokmerker der. Det er en stor fordel å kunne ha tilgang til egne bokmerker uansett hvilken maskin man bruker -i motsetning til mange andre web 2.0-muligheter dekker dette et behov som faktisk allerede eksisterte, i steder for å skape nye. Den er ikke den mest brukervennlige siden jeg har inne på, jeg rotet litt med de forskjellige funksjonene. Dessuten ønsker jeg mer et avansert søkealternativ knyttet til land/språk. Jeg har svært liten interesse og utbytte av operasider på japansk...

BlinkList så ut til å være stor sett samme konsept som del.icio.us, mens StumbleUpon virkes som en slags kombinasjon av bokmerker og vennersted -og er derfor sperret av fylkeskommunen...

onsdag 27. februar 2008

Ting 11 - bokorganisering

LibraryThing høres jo ut som en våt drøm... Opprettet konto, la inn noen bøker (nok en gang savner jeg nett i heimen, så jeg kunne gjort dette skikkelig) med vurderinger, tagger, en kommentar her og en anmeldelse der. Fant mye morsomt i Librarians who LibraryThing -for eksempel denne tegneserien om bibliotekarer.

Det jeg ikke er så fornøyd med i LibraryThing, er søkefunksjonen. Jeg får mye rare treff, evnt mangel på treff. Søker jeg via Deichman på "Nesbø, Jo", får jeg treff på bøker han er involvert i, men ikke de han står som forfatter av. Søker jeg på "Jo Nesbø" finner jeg bare forfatterheftet om ham. For å finne bøkene han har skrevet, må jeg søke på bare "Nesbø", og med forfattere med vanlige etternavn gir det fort mye støy. Jeg savner også å kunne gå inn og se på de enkelte treffene før jeg legger dem til, jeg la til en lydbok istedet for den vanlige boken fordi det ikke var mulig å se forskjell. Og når jeg først er i det kravstore hjørnet, hadde det også vært greit å kunne legge til flere bøker på en gang. Jeg har ofte flere bøker av samme forfatter, og da hadde det vært veldig greit å kunne gjøre ett forfattersøk og legge til alle samtidig, i stedet for å måtte søke opp hver enkelt bok. Tålmodighet er jo et fremmedord...

mandag 25. februar 2008

Tekniske begrensninger

Det er ikke så lett å gjøre så mye nyttig med ting som podcasting og Youtube når kurs-og jobbmaskinene mangler lydkort... Her må nok min kjære bærbare komme til unnsetning, men med et fortsatt fraværende bredbånd hjemme (curses upon Tele2 og Get) og Youtube sperret på det trådløse nettet på skolen, løser det bare deler av problemet. Men jeg tror Askim folkebibliotek har trådløs sone? Ser ut til at maskinen og jeg må på tur...

fredag 15. februar 2008

Sabotasje fra innsiden

Jeg er sikkert ikke den eneste som sitter på et skolebibliotek og er frustrert over fylkeskommunens nye innfall: Fra og med i dag (forvarsel og uttalelsesmulighet er tydligvis oppskrytt...) er alle skolemaskinene -også de som bare brukes av ansatte -sperret for diverse sider, deriblandt YouTube, MSN og Facebook. Dette gjør det jo lett å få gjort kursoppgavene...

Jeg kjøper absolutt argumentet om at det tar mye båndbredde når litt for mange er på Youtube samtidig, og jeg skjønner jo at det kan være en fordel for lærerne i timene (bortsett fra for de lærerne som faktisk bruker f.eks Youtube i undervisningen...), men jeg tror de overvurderer effekten det vil ha på elevenes konsentrasjon. Elevene satt ikke som tente lys i timene og ga læreren deres fulle oppmerksomhet før det kom pcer inn i klasserommene heller... Dessuten er det fortsatt mye tigjengelig på nett, selv om de sidene mest brukte er borte.

tirsdag 12. februar 2008

Wiki -del 2

Nå har jeg lest litt mer om wiki og prøvd meg på øvingsoppgavene. Konklusjon 1 -tekstbehandlingsprogrammet i 23ting-wikien er fullstendig ubrukelig. Jeg må inn og rette alt minst fire ganger før det ser omtrent ut som jeg vil. Og ettersom jeg vanligvis ikke har problemer med tekstbehandling, er det jo nærliggende å konkludere med at det er programmet det er noe galt med og ikke meg...

Leste gjennom deler av Palestina-diskusjonen i Wikipedia -den belyser effektivt wikis svakheter. Verden er ikke svart/hvitt med ett fasitsvar, og en wiki med så omstridte temaer vil nødvendigvis være i konstant endring. Plutselig skjønte jeg også hvorfor mange utdanningsinstitusjoner ikke godtar Wikipedia som kilde...

I biblioteksammenheng er bokanmeldelse-wiki det mest nærliggende -der er det uansett personlige meninger som gjelder. En wiki som utgir seg for å være fakta vil sette store krav til redigering og oppfølging hvis det skal fungere.

fredag 8. februar 2008

Forvirring på Flickr

Anne Trine har i bloggen sin lagt ut bilder fra Flickr, tagget med 23tingom2null. Jeg kan følge linken under bildet til Flickr og få opp hennes to bilder med den taggen. Men når jeg klikker på selve taggen for å se andres bilder tagget med det samme, får jeg beskjed om at ingen andre har brukt samme tagg, noe jeg jo av personlig erfaring vet at ikke stemmer. Søker jeg i søkefeltet etter andre med samme tagg, får jeg opp mine to, men ikke Anne Trines bilder. Og går jeg inn på mine bilder og klikker på taggen, får jeg beskjed om at jeg er den eneste som har brukt den taggen. Vær så god, bli gal...

Ting 6 -Vennesteder

Jeg ble "jaget" inn på Facebook i fjor vår, da hypen for alvor var på vei opp, og har vært der siden. Fordelen med Facebook er at det er en veldig grei måte å holde kontakt med folk på, ulempen er at det kommer stadig flere unødvendige applikasjoner. Jeg har ingen interesse av å være vampyr eller pirat, gi eller motta egg som blir en eller annen merkelig figur osv osv. Dessuten er det jo personvern-problematikken. Jeg ligger inne med fullt navn og bilde (ellers blir man vanskelig å finne, og da blir litt av poenget borte), men adresse, telefonnummer osv legger jeg ikke ut der -de som trenger å vite det har det eller kan spørre... Jeg prøver også å følge med på hva som legges ut av bilder av meg -selv om det burde være en selvfølge av man spør for man legger ut bilder av andre (og særlig på Facebook, hvor bildene kan tagges med navn og dermed lenkes opp til profilen din, uten ditt samtykke), men for mange er det ikke det. Har havnet i et par prinsipp-diskusjoner over det...

Twitter har jeg ikke hørt om før, så jeg registrerte meg for å se hva det var. Foresåvidt en morsom ide, men jeg tror ikke jeg kommer til å bli fast bruker. Dessuten var det vanskelig å finne folk der, og da blir det litt bortkastet. MySpace har jeg heller ikke noe særlig erfaring med, førsteinntrykket var at det var litt rotete. Det irriterer meg også at jeg kommer rett til de norske sidene enten jeg vil eller ikke, og at de automatisk oversetter standarddeler av bloggene, uavhening av hvilket språk de er skrevet på i utgangspunktet -det gjør ikke akkurat inntrykket noe ryddigere. Men søkefunksjonen deres er god -det tok meg bare noen få tastetrykk å finne kjente.

onsdag 6. februar 2008

Ting 7 -Wiki. Et lite forspill...

Nå hopper jeg litt i rekkefølgen og tyvstarter litt med Wiki. Har ikke fått sett noe på det som står om det på bloggen, men siden Heidi ba meg skrive noe om BlogThis-funksjonen til Flickr på kurs-wikien, hoppet jeg bare i det. Så hvis noen lurer på hvorfor overskrifte til tips om ting 5 ser litt annerledes ut enn de andre, er det min feil -jeg fikk av en eller annen grunn ikke til riktig formattering...

Rent teknisk er det vel nærmest som en blogg hvor mange/alle/hvemsomhelst kan skrive, noe som kan være lurt å ha i bakhodet. Stjerneeksempelet er jo Wikipedia, hvor man finner velfig mye nyttig man ikke nødvendigvis finner andre steder (havnet forleden i en diskusjon om en kjent historie fra Donald Duck, et rask Wikipedia-søk ga oss alle detaljene om Eggemysteriet og språkbråket den medførte), men det har også vært eksempler på feilinformasjon i Wikipedia.

tirsdag 5. februar 2008

Blog this!


mango2
Originally uploaded by HildeSol

Ser man det... For å bruke "Blog this"-funksjonen hos Flickr må man først gi Flickr tilgang til bloggen, så velge ett bilde det skal blogges om og skrive hele bloggposten fra Flickr. Spent på hva som skjer når man trykker "Post entry"...

Oppdaget i forrige post at man kan klikke på bildene jeg poster og få dem opp i stort format. Ikke bare blir det mulig å se akkurat hva jeg har i bokhylla (godt at jeg gjemmer den suspekte litteraturen min et annet sted... ;) ), men det ble også veldig tydelig hvor mye rot jeg hadde på bordet... Vel, jeg kommer herved ut av skapet -jeg er et rotehue på hjemmebane. Et av privilegiene ved å bo alene...

Dingsen på bildet er forøvrig en mangodeler -en genial oppfinnelse. Sett den mot kortenden på mangoen og press -og voliá! du sitter igjen med to mangohalvdeler og en mangostein. Av mine mer vellykkede innkjøp...

Flere bilder

Fylte USB-pinnen med bilder i går, så jeg skulle få mer å leke med på Flickr, så nå har jeg lastet opp, tagget og beskrevet bilder og i noen tilfeller også plassert på kart -et kjekt verktøy. Kartene er imponerende detaljerte, ikke bare kunne jeg plassere bildet i Slottsparken, men jeg kunne få det i riktig del. Dessuten har jeg oppdaget hvor mye info som lagres i et digitalt bilde, så snart jeg har lastet det opp kan Flickr fortelle meg når bildet er tatt, med hvilket kamera, hvorvidt det er brukt blitz og en rekke andre tekniske detaljer. Storebror ser...

Ettersom dette er et nettkurs for bibliotekarer, var det jo den meste naturlige ting i verden å ta bilder av min kjære (men fortsatt nettløse *eder og forbannelse over Tele2*) PC og mine overfylte bokhyller da jeg skulle finne bilder som kunne tagges med 23tingom2null...




Billy med overhyller -Ikea's finest. En dag skal jeg ha plass til mange flere...



Min lille bærbare -da jeg bodde på den ytterste nøgne ø uten særlig sosialt liv, men med bredbånd, var vi uadskillige. Nå for tiden føler den seg nok litt forsømt...

Hmm... hadde jo tenkt å legge inn bildene i bloggen med "Blog this"-funksjonen til Flick, men det gikk visst ikke. Får prøve den i et nytt innlegg

torsdag 31. januar 2008

Ting 5 -Bilder og tagger

Da var jeg i gang med ting 5. Flickr-konto er opprettet og web-adresse laget, og de få bildene jeg hadde tilgjengelig på jobb er lastet opp, merket og fordelt i et offentlig og et privat set. Etterhvert som jeg får tatt med flere bilder, skal jeg få lekt meg litt mer med organisering, deling og andre muligheter.

Har også logget meg inn på meebo.com og gjort meg litt kjent med den, men så lenge jeg bare bruker et IM-program kan jeg like gjerne logge meg direkte på MSN.

Dessuten har jeg dristet meg til å legge igjen en kommentar på Plinius-bloggen til Tord Høivik, til forsvar for mer kassering i biblioteket. Etter å ha jobbet på et bibliotek hvor jeg fant fagbøker som var utdaterte før jeg ble født framme i hyllene, er jeg blitt varm tilhenger av kassering...

onsdag 30. januar 2008

Ting 4 -Direkte kommunikasjon

MSN er min venn... Egentlig helt siden en kamerat av meg konstaterte at "Du må jo ha MSN" og egenhendig installerte det på maskinen min, men særlig i de to årene jeg bodde langt hjemmefra (Nordland og Nordmøre) , var MSN min viktigste kontakt med venner og familie hjemme og andre steder. Muligheten til å sende filer -bilder, musikk osv -på den måten er også kjekk, og muligheten til å snakke med mange på en gang. Har hatt MSN-samtaler med 5-6 deltakere, da gjelder det å holde tunga rett i munnen -og kontroll på tastene. Det blir gjerne fort & gæli med med ymse forkortelser og "alternative" (les: gale) stavemåter når man skal ha med seg fingrene. Touch hadde sikkert ikke vært så dumt å kunne...

Jeg er vant til å ha MSN installert på maskinen (hjemme-pcen min er dessuten full av ekstra smileyer -noe av det som gjør MSN morsommere enn mail), men på jobb bruker jeg foreløbig WebMessenger -mye mindre brukervennlig...

Har kikket litt på GTalk, det ser ut til å være omtrent samme konseptet. Men ettersom jeg har alle kontaktene mine på MSN, har jeg ikke testet det i praksis. Dessuten har jeg kikket litt mer på Google Reader, siden Heidi anbefalte det foran Bloglines, uten å se de helt store forskjellene.

tirsdag 29. januar 2008

Abonnere, kommentere...

Fordi jeg er en nysgjerrig sjel, abonnerer jeg nå på alle kursbloggene og har intet mindre enn 104 feeds på Bloglines -før siste tredjedel har laget blogger. Godt Tele2 kanskje snart har skjønt hvor jeg bor (har sagt hvertfall 4 ganger at jeg bor i Askim, men de er overbevist om at jeg bor i Rakkestad. Forstå det den som kan...) og tror de skal levere bredbånd til uka, så jeg kan holde på litt på kveldstid også.

Jeg har visst også oppdaget hva som skjer når man rapporterer en blogg for upassende innhold -en av tirsdagsbloggerne har tydligvis blitt rapportert flere ganger (av langfingrede kurskollegaer på oppdagelsestur, antar jeg -jeg så hvertfall ikke noe upassende der). Da jeg klikket på linken, kom jeg ikke rett til bloggen, istedet kom jeg til en advarsel om at bloggen var rapportert flere ganger for upassende innhold og fikk to valg "Jeg forstår og vil likevel gå videre" og "Jeg ønsker ikke å gå videre". Som sagt er jeg en nysgjerrig (og nokså herdet) sjel, så jeg gikk modig videre... ;) En annen kursblogg var kun for inviterte lesere -det ble jeg jo ikke mindre nysgjerrig av...

Snart på tide å gå hjem -sofaen og tven venter, samt en pakke på posten. Det kan være klær, det kan være to filmer -intet som litt spenning i hverdagen...

mandag 28. januar 2008

Ting 3 -RSS-feed

RSS-feed har jeg også kunnet siden skolebibliotek-kurset i 2005. Jeg bruker Bloglines og abonnerer på kursblogger, venners blogger, nyheter og diverse andre blogger. Etterhvert som stadig flere får blogger, er det veldig tidsbesparende å kunne samle alt et sted, sortere i mapper og ha oversikt over alt med et klikk, istedet for å måtte gå inn på hver enkelt.

Da jeg først begynte å blogge, brukte jeg blog-funksjonen til Bloglines, men jeg fant fort ut at Blogger var bedre, ikke minst pga kommentar-funksjonen. Men som RSS-leser er jeg stort sett fornøyd med den, selv om den åpenbart sliter litt akkurat i dag...

Et forsøk på å legge inn bilde...



Dette er et keramikk-tårn kjøpt på Ona i vår -utrolig nok er det fortsatt helt etter både fergetur og flytting...

Ting 2 -Blogging

Blogging begynte jeg med høsten 2005. Da jobbet jeg på Sortland videregående og deltok på Biblioteksentralens kurs for skolebibliotekarer. Der som her var kursblogg en av oppgavene, og jeg jeg fant ut at blogging egentlig var gøy -en mulighet til å mene akkurat hva jeg ville og dele det med verden. Ikke at verden nødvendigvis brydde seg eller i det hele tatt var interessert i å lese, men det er som kjent tanken som teller...

Nå har jeg intet mindre enn 4 blogger, med ymse innhold og varierende oppdateringsrate (særlig labert så lenge Tele2 ikke klarer å gi meg bredbånd...), og neppe så veldig mange faste lesere. Men jeg får delt mine synspunkter og mitt særdeles spennende liv med med en stort sett likegyldig verden... ;)

Ting 1 -Web 2.0

Web 2.0 er et typisk eksempel på et begrep som dukket opp stadig oftere, uten at jeg egentlig fikk helt tak på hva det faktisk var (at man får nye svar hver gang man spør og at det brukes om forskjellige ting i forskjellige sammenhenger gjør det ikke akkurat enklere...). Men nå har jeg skjønt det -web 2.0 er en samlebetegnelse på alt som er gøy og nyttig på nettet. Blogger, Facebook, YouTube, Wikipedia -det som er interaktivt, brukerstyrt og sosialt og skjer på nett, uten nedlastinger eller andre krav til programmer, faller under 2.0-paraplyen.

En ufullstendig og mangelfull definisjon, men foreløbig min. Og jeg blir stadig klokere...

tirsdag 15. januar 2008

Advarsel...

Dette er en kursblogg i forbindelse med kurset 23 ting om web 2.0 som jeg skal delta på i vår for å lære om nyttige ting som kan være kjekt å kunne på nettet. Det betyr at innholdet neppe vil være så spennende for andre enn de som faktisk deltar på samme kurs. Det er selvfølgelig fullt lovligt å lese til øyet blir stort og vått likevel, men kom ikke og klag etterpå om det var kjedelig å lese...