tirsdag 21. april 2015

Et dikt om Elise - og Camilla

Tom Lothrington - Et dikt om Elise
Hans L. Midbøe - Camilla
Camilla Collett - I de lange nætter
Mona Høvring - Camillas lange netter

Camilla Collett har vært en gjennomgangsfigur i vinterens lesning. I boken som utløste det er hun imidlertid bare en liten bifigur, mens bror Henrik spiller en større rolle. Hovedpersonen i Tom Lothringtons Et dikt om Elise er imidlertid - overraskende nok - Elise. Som i Elise Wolff, en av de ikke så rent få unge kvinnene Wergeland svermet for, og en av de som antas å å ha inspirert ham til Stella-skikkelsen. Boka kom i en kulturfond-eske og forsvant rett ned i vesken min uten å ha vært innom katalogen (den er behørig registrert der nå - og prakket på en lærer) - jeg så omslaget og innså at denne måtte leses. Jeg forventet og fikk en historisk roman som følger Elise både før og etter Wergeland, i tillegg fikk jeg en veldig tilstedeværende forteller som stadig kommer med små kommentarer hvor det synger av både humor, ironi og sarkasme - helt i min gate. Som når en av Elises øvrige beilere fpr sitt pass påskrevet: Som en annen Hamlet var han født på Kronborg slott. Ikke at det forklarer hans gemytt, men han er i alle fall av den typen som tenker seg om to ganger før han nøler. En av årets beste leseropplevelser så langt. 

Når jeg først var så godt inne i tidsånden fant jeg ut at det var på tide å ta tak i en bok som har stått på vent i hylla hjemme noen år - et kassert bibliotekseksemplar av Hans L. Midbøes Camilla. Den vant i sin tid (1987) Aschehougs konkurranse om beste kjærlighetsroman, og handler om forholdet mellom Camilla Collett (da Wergeland) og Johan Sebastian Welhaven. Bokas består i all hovedsak av korrespondanse og dagboksnotater - mellom de to, fra dem til diverse andre venner og slektninger og mellom andre som kjente en eller begge av dem og/eller hadde noe å si i sakens anledning. Det er mange som får komme til orde og det er ikke alltid like klart hvem det er som fører ordet og hvem det snakkes (skrives) til. Skrivestil og ordvalg er stort sett veldig tidsriktig og jeg lurer stadig på hvorvidt det er autentiske dokumenter som er gjengitt, men ikke noe sted på eller i boken står det noe som bekrefter eller avkrefter mine mistanker. Helt på slutten kommer det imidlertid en passasje jeg gjenkjenner fra I de lange nætter og et søk i atekst bekrefter det - hele boka er faktiske historiske dokumenter, satt sammen av en pensjonert litteraturforsker. Egentlig føler jeg meg litt snytt - dette er slett ikke noen roman, og i tillegg er den tunglest og forvirrende. Hvordan den kunne vinne en kjærlighetsromankonkurranse skjønner ikke jeg...

Camilla Collett var faktisk bokaktuell i fjor - i Camillas lange netter, som er Mona Høvrings oppdaterte versjon av Colletts selvbiografiske I de lange nætter. Jeg begynte på Høvrings bok, som består av små kortprosatekster basert på Colletts lengre kapitler, men innså etter to sider at hvis jeg ville ha skikkelig utbytte av den burde jeg lese originalen først. Som sagt, så gjort. Erindringsboken som tar form av små fortellinger rettet til andre søvnløse (derav tittelen) kom ut i 1862 og er mer en samling enkeltepisoder og tanker enn en sammenhengende selvbiografi. Høvrings bok følger disse episodene i korte fortettede versjoner i et veldig modernisert språk - og det er her jeg sliter litt. Alt er fortsatt lagt i munnen til Camilla Collett, og Høvrings språk er et veldig radikalt bokmål, mye a-endinger og diftonger (samt noen kraftuttrykk som aldri noensinne ville krysset leppene (knapt nok tankene) til en kvinne av borgerskapet) - det skurrer litt for mye. Jeg skjønner jo at moderniseringen er hele poenget, men for meg ville et mer konservativt bokmål fungert bedre i denne sammenhengen - idéen og gjennomføringen for øvrig er jo veldig god. (når sant skal sies blir jeg litt distrahert av såpass radikalt bokmål i de fleste sammenhenger, mvh språksnobb).

Jeg hadde alle intensjoner om å også inkludere Nils Fredrik Dahls bok om Bernhard Herre, som var omgangvenn av (og ulykkelig forelsket i) Camilla Collett, men dit har jeg visst ikke kommet ennå...

tirsdag 7. april 2015

Hjemmekontor #1

Som skolebibliotekar er det sjelden hjemmekontor er et alternativ -  de fleste og viktigste arbeidsoppgavene mine må nødvendigvis gjøres på skolen i skoletiden. En sjelden gang - planleggings- og fridager for elevene, halvdagsseminarer osv - kan jeg ta med meg jobben hjem og lese ungdomsbøker. Det er min konstante dårlige samvittighet - jeg burde lese flere ungdomsbøker, men jeg er ikke så villig til å bruke av fritiden min på burde-lesing når det er så mange bøker jeg vil lese - så da gjør det seg med et hjemmekontor i ny og ne. I februar var det krigsbøker det gikk i, ikke helt uten sammenheng med at det var temaet for årets Kari Skjønsberg-dager.

Jon Ewo - 1957
1957 foregår - tro det eller ei - i 1957. Stort sett i Oslo, men likevel i en helt annen by enn den vi kjenner. Dette er nemlig et 1957 hvor Tyskland vant krigen, Norge er en del av Stor-Germania og Henrich Himmler styrer fra slottet. 16 år gamle Monika er foreldreløs, bor på barnehjemmet som også holder til på slottet og er en av Himmlers store suksesshistorier og propagandastjerner. Blond og vakker, hirdleder og gifteklar (en på alle måter perfekt ung hirdkadett er plukket ut til henne) og lojal til riket og dets ledere. Til hun treffer motstandsgutten Hans...

Jeg liker premissene for denne fortellingen, og jeg har sett verre eksempler på mannlig forfatter med ung, kvinnelig jeg-forteller, selv om jeg sliter med å få tak på Monika. Selv i de mest dramatiske situasjonene (og dem blir det i overkant mange av etterhvert) er fortellerstemmen hennes veldig saklig og refererende og kald - litt som den robotliknende, perfekte ungjenta hun er i propagandafilmene. Etter en litt treg start renner det på med drama av ymse slag - opprør, krig og revolusjonsforsøk, kjærlighet, intriger og skjulte hemmeligheter fra fortiden. Nok til å fylle flere bøker, og det tror jeg nok det blir, her er det mange spørsmål som må besvares, hint og bipersoner som må følges opp og løse tråder som må nøstes opp. Tør jeg gjette at neste bok vil hete 1958...?

Marianne Kaurin - Nærmere høst
De første sidene av historien om jødejenta Ilse og familien hennes i 1942 føles veldig likt mye jeg har lest før. Etterhvert tar det seg opp - jeg liker at boka har flere fortellerstemmer og synsvinkler, det løfter historien, selv om den aldri blir veldig overraskende eller original (og de siste sidene kunne med fordel kunne vært utelatt). Men det er velskrevet og gripende, og nye generasjoner trenger å få historien fortalt på nytt.

John Boyle - Gutten i den stripete pyjamasen
En bok omtrent alle har lest før meg... Jeg har hørt mye om hvor viktig det er for leseopplevelsen å vite minst mulig om denne boka på forhånd, men man skal ikke ha så veldig store historiekunnskaper for at det meste skal falle på plass i løpet av noen få sider, selv om ingenting egentlig sies i klartekst. En god bok, med en litt uvanlig vri og vinkling på en kjent historie, og språklige og litterære virkemidler som gir en annerledes leseopplevelse. Den har visst blitt kritisert for enkelte faktafeil og å ikke være historisk korrekt, men med unntak av et pat småting jeg stusset litt på (mest fordi jeg syntes det var usannsynlig) var det ikke noe jeg reagerte på, eller anser som problematisk i ettertid.

Terje Torkildsen - Arrfjes
Nå til en helt annet krig - det er 1812, Napoelonskrigene raser og 13-åringen Ejner er førstereisgutt i Nordsjøen. De border et tilsynelatende forlatt britisk (eller amerikansk, boka blir ikke helt enig med seg selv der) og så braker det løs med mytteri, skibbrudd, skatter og alt som hører til. Torkildsen er kjent for å skrive bøker som fenger tenåringsgutter (ingen liten bedrift, særlig ikke for en nynosk-forfatter) og gir dem det de vil ha, og det er godt mulig denne også vil falle i smak hos målgruppen. Selv henger jeg meg mest opp i sviktende kontinuitet, manglende sammenhenger, logiske brister og andre ubesvarte spørsmål.

Det gjelder å huske lese-ungdomsbok-mantraet-mitt - de er ikke primært skrevet for meg...

søndag 1. februar 2015

Situasjonsrapport


Bloggåret 2015 har vel ikke akkurat tatt av så langt. Leseåret 2015 har derimot fått en pangstart, med 9 fullførte bøker så langt. I sofakroken med te, sjokolade, puter og sjal er det for øyeblikket kjærlighetshistorien mellom Camilla Collett og Johan Sebastian Welhaven som gjelder, fortalt av Hans L. Midbøe.

lørdag 3. januar 2015

Leseåret 2014

2014 ble et nokså labert år både når det gjelder lesing og blogging - 42 bøker og 17 blogginnlegg er ikke så mye å skryte av. Fordelen er jo at det skal ikke så mye til for å gjøre det bedre i 2015...


Litt tall (med forbehold om tellefeil, det pleier å være noen av dem)...

Skjønnlitteratur - 34 bøker

17 kvinner

12,5 på bokmål
3,5 nynorsk (De to halve tilhører selvfølgelig Helga Flatland, som bruker begge  målformer i samme bok.)
5 svenske
13 engelske

1 novellesamling
3 klassikere
1 fersk nobelprisvinner
6 siste-bok-i-trilogi

Faglitteratur - 8 (9) bøker

5 kvinner

1 nynorsk
1 engelsk
2 svensk

2 biografiske
2 historiske
2 om å (ikke) få barn

1 lydbok

Av de 42 kom 24 fra egen bokhylle -11 er kjøpt 2013 eller tidligere og 13 er kjøpt i år, totalt 6 er kjøpt brukt. 18 er lånt på biblioteket. Hvor mange bøker jeg har kjøpt totalt i løpet av året har jeg fullstendig mistet oversikten over, og det er egentlig like greit. Jeg kjøpte 12 bøker på ett loppemarked i oktober, 8 bøker på fire dager i Göteborg i november og 4 bøker på nyttårstur til Helsinki i desember. Jeg sier ikke mer...

Årets fullstendige liste:

  • Patrick Modiano - Lilla smycket
  • Agnes Ravatn - Operasjon sjølvhjelp
  • Jamie Ford - Hotellet på hjørnet av bitter og søt
  • Jan Guillou - Ikke ville se
  • Louise Boije af Gennäs - Folk av en främmade stam
  • Carl Frode Tiller - Innsirkling 3
  • Kristina Sandberg - Liv til varje pris
  • Jon Fosse - Kveldsvævd
  • Colm Tóibín - The empty family
  • Egil Ulateig - Den lange reisen hjem : Kongefamilien i eksil 1940-1945
  • Johan Harstad - Manifest for folk flest (hvem vi er & hva vi gjør)
  • Sara Lövestam - Tilbaka till henne
  • Virginia Woolf - To the lighthouse
  • Amitav Ghosh - Sea of Poppies
  • John Lloyd og John Mitchinson - En ytterst interessant lydbok om alt du ikke vet
  • Caroline Preston - The Scrapbook of Frankie Pratt
  • Hans Olav Lahlum - Kameleonmenneskene
  • Cecilie Enger - Kammerpiken
  • Jess Walter - Beautiful ruins
  • Kate Atkinson - Life after life
  • Barbara Comyns - Our spoons came from Woolworths
  • Karin Bang - Familien på Gidske
  • Marisha Pessl - Special topics in calamity physics
  • Prosper Mérimée - Carmen
  • Vetle Lid Larssen - 1001 natt
  • Louis de Bernières - Notwithstanding
  • Helen Fielding - Bridget Jones : Mad about the boy
  • Gisken Wildenvey - Kjærlighet varer lengst
  • Mala Naveen - Den globale baby
  • Jo Baker - Longbourn
  • Katharine Hepburn - Me : Stories of my life
  • Agnar Lirhus - Historien om oss
  • Heidi Furre - Parissyndromet
  • Josefine Adolfsson (red.) - Ingens mamma : 12 kvinnor om barnfrihet
  • John McGregor - If nobady speaks of remarkable things
  • Kristina Sandberg - Sörja för de sina
  • Henrik Meinander - Finlands historia
  • Julia Otsuka - Buddha på loftet
  • Kjell Westö - Der vi en gang gikk
  • Jan Guillou - Mellom rødt og svart
  • Helga Flatland - Det finnes ingen helhet
  • Cora Harrison - I was Jane Austens best friend

søndag 23. november 2014

Jan Guillou - Ikke ville se

Livet går videre for Jan Guillous norsk-svensk-tyske storfamilie, i denne oppfølgeren til Brobyggerne, Dandy og Mellom rødt og sort. En ny verdenskrig pågår, og synspunkter og antagelser, forhåpninger og overbevisninger er mildt sagt delte innad i slekta. Men de bor tross alt i nøytrale Sverige, og selv om kriger preger mye også der, er det ikke like allestedsnærværende. Dessuten kan man omgå mangt når man har nok penger - men ikke alt...

Synsvinkelen ligger hos eldstebror Lauritz i denne boka. Det er først og fremst hans liv, hans tanker og  handlinger vi følger. Han pendler mellom hjem og familie i Saltsjöbaden og det store broanlegget nordpå, hvor han fører en enkel tilværelse som leieboer hos en alenemor. Økonomiske bekymringer (mye av familiens formue er bundet opp i tysk eiendom), familiære bekymringer (hva driver egentlig den yngre generasjonen med, både når det gjelder krigen og ellers?) og helsemessige bekymringer (både på egne og andre vegne) - det skal ikke stikkes under stol at det blir litt forutsigbart og velkjent til tider.

Det er mulig jeg misforsto noe, men da jeg så forfatteren snakke om denne boka på tv i fjor, trodde jeg at Lauritz' eldste sønn Haralds virke som SS-offiser i Oslo var en viktig del av handlingen. Akkurat det - å lese om okkupasjonen fra det tyske perspektivet - hadde jeg sett fram til, så jeg ble litt skuffet over at det er redusert til et par setninger. Det får meg til å lure litt på om Guillou har planer om å dra det samme trikset som har gjorde med Brobyggerne og Dandy (og som jeg ikke var så begeistret for) - at neste bok går tilbake og fortelle om samme tidsperiode en gang til fra en annens perspektiv.

For det kommer flere bøker, derom hersker det ingen tvil. Dette er en typisk midt-i-en-serie-bok - det mangler litt både hode og hale og fungerer egentlig bare sammen med de foregående (og kommende) bøkene. Når jeg sluker den på en helg er det vel så mye fordi jeg allerede er så engasjert i karakterene som fordi boka i seg selv er så fengende (samt at jeg hadde lovet den til en lærer påfølgende mandag...). Førsteboka Brobyggerne er fortsatt den klart beste boka i serien, men den var til gjengjeld så god at det skal mye til før jeg ikke kaster meg over de neste bøkene i serien etterhvert som de kommer. Jeg må jo vite hva som skjer videre...

Tr*ffpunkt Mikromarc

Mikromarc Brukermøte har i år skiftet navn til Tr*ffpunkt Mikromarc og blitt internasjonal - forrige uke ble det arrangert i Göteborg for både norske og svenske brukere. Som vanlig var det to dager med seminarer og utstillinger samt faglig og sosialt samvær. Årets høydepunkt inkluderte to foredrag om e-bøker og sosiale medier med den svenske juristen og forskeren Mathias Klang, og to bolker om lettleste bøker i biblioteket. Bibliotekar Sara Gagge ved Polhemsskolan i Gävle fortalte om deres arbeid med lettlestbøker, et foredrag av den typen som er både inspirerende og litt demotiverende - for hvordan får de det til? Men da hun fortale at de på 1450 elever er tre fulltidsansatte med et bokbudsjett på over 200 000, innså jeg jo at de har et litt annet utgangspunkt... 


Navnetskiltet, som jeg som vanlig nektet å gå med rundt halsen og nøyde meg med å knyte fast i veska, kom med to LoveHearts - vi syntes litt synd på de som hadde hatt oppgaven med å pakke det for 270 deltakere... Festmiddagen torsdag var slett ikke verst, selv om jeg ikke er overbevist om at finhakket ananas og mango kvalifiserer til betegnelsen "eksotisk salat"... Enhver festdessert bør inneholde sjokolade i en eller annen form, sånn er det bare.


Selvfølgelig har et hotell som ligger i en gammel svensk posthall en flatklemt norsk postbil på veggen - hva annet skal man bruke 700 000 kunst-penger på?


Og prisen for den mest klønete plassering av en tv noensinne går til Clarion Post Hotell Göteborg...

Siden jeg først var på tur, ble resten av helgen også tilbragt i Göteborg, med julemarked på Liseberg, operabesøk og ørlite *host*8 bøker*host* shopping...


onsdag 8. oktober 2014

En pose bøker, takk

 Loppemarked og posesalg er en skummel kombinasjon for de av oss med dårlig selvkontroll og litt for fulle bokhyller. Særlig når posene er av generøs størrelse og bare koster 50 kr. jeg fikk uten problemer plass til 12 - det var plass til flere, men det skulle jo bæres hjem også...

Norsk litteraturkritikk 1770-1890 (1974)
Nytt norsk forfatterleksikon (1971) 
Bøker om bøker, En favorittgenre.

 Litteratursociologi : En antologi (1989)  
Jeg har blitt student igjen i år, og tar noen studiepoeng litteratursosiologi på HiOA - da var det jo åpenbart at denne måtte med.

The New Yorker book of literary cartoons
Forsåvidt fortsatt i "bøker om bøker"-kategorien - en samling avistegninger med bok- og/eller litteratur-tema

 -Nevermore. And you can quote me.

Eva Braathen Dahr - Fruen fra Bergen: Magdalene Thoresen 
Jeg trodde det var en biografi, men det var visst en biografisk roman. Jeg har aldri hørt om fruen, men hun var visst Norges første kvinnlige journalist og hadde stor påvirkning på Ibsens forfatterskap.
 
Leif Wedding(!) - Før vi gifter oss (195?)
Til min samling bøker med hus og hjem-tema fra 50-og 60-tallet. Det er fristende å tro at forfatteren skrev under pseudonym...

Karin Bang - Fjerne seil : En roman fra seilskutetidens Vestfold (1962)
Jeg har lest en del av forfatteren, men ikke denne - som i følge det overnevnte litteraturleksikonet er forfatterens hovedverk.

Diane Purkiss - The witch in history
Akkurat det tittelen sier. Den klart nyeste av bøkene.

Italiensk kursus på 100 timer (1953, 1, utg 1936)
Ikke at jeg egentlig har noen store planer om å lære italiensk med det første, men det kan jo være kjekt å ha...
 
Oslo gjennom tusen år (1944)
Til lokalsamlingen...

Odd Brochman og Zinken Hopp - Et eventyr om Norge I-II (1943-44)


 Norgeshistorie for barn, utgitt under krigen.

Begge bindene er stemplet med monogrammet til kong Haakon 7. - jeg lurer veldig på når og hvorfor det skjedde... 

På den andre loppemarkedet jeg har vært på så langt i høst ble det faktisk ingen bøker, kun et par svarte sko. Jeg har ikke like mange skopar som jeg har bøker, men det begynner å nærme seg...