lørdag 6. januar 2018

Leseåret 2017 - navn og tall

Da var det tid for den store statistikk-oppsummeringen av leseåret. Årets sluttsum ble 70 nyleste bøker (og ja, jeg tilstår - jeg leste en kort bok de siste fagene i desember for å komme opp på et rundt tall...). I antall er det fire ned fra 2016, men i sider og timer tror jeg ikke jeg har lest noe mindre - det er noen skikkelige mursteiner på årets liste. Drøyt 700 sider amerikansk politikerbiografi og omtrent like mye nynorsk teaterhistorie er ikke unnagjort på en ettermiddag...

Nøkkeltall:

39 kvinner
31 menn (egentlig 30 - Shakespeare er representert med to bøker...)

Jeg leser fortsatt mest kvinner, men prosentandelen menn en større enn vanlig.

50 skjønnlitteratur
     4 drama
     3 lyrikk (er Jon Fosses teater-tilrettelagte versjon av Edda drama eller lyrikk? I min statistikk ble den drama, men jeg er åpen for innvendinger...)
     3 barne- og ungdomsbøker
20 sakprosa
     Flertallet med tilknytting til biografi-genren i en eller annen form, men litteratur, teater og kvinnehistorie var som vanlig også representert...

32 bokmål
4 nynorsk
23 engelsk
11 svensk

Mye mindre nynorsk-andel i år enn i fjor - men til gjengjeld var en av dem på over 700 sider...

Jeg leser fortsatt lite ikke-vestlig, men jeg har vært innom både midtøsten, Asia og Sør-Amerika i løpet av året. Tidsspredningen er god - holder vi Shakespeare utenfor strekker utvalget seg fra 1814 (Austen) via 1885 (Benedictsson), 1931 (Sackville-West), 1945 (Bull), 1962 (Bang) , 1977 (Andrews) og 1991 (Angell) fram til 2017 (Flatland).

Drøyt 30 av bøkene har stått såpass lenge i egen hylle at de måtte blåses støv av for lesning (ikke bare metaforisk...) - det vises seg at jeg har hatt noen virkelig perler stående på vent i årevis. 15 er kjøpt i år, av dem er fem kjøpt brukt. Hvor mange jeg har kjøpt totalt i år er det ingen som vet (eller trenger å vite...).

I den grad jeg har noen lesemål (offisielt har jeg aldri det) må det være å fortsette å lese fra egen hylle - det er det jo åpenbart mye å finne...

Fullstendig liste:

Nick Payne - Incognito
Colum McCann - Danseren
Anwyn Molye - Her Ladyship's girl
Madeleine Bingham - Earls and girls : Dramas in high society
Toralv Maurstad - For et liv
Francis Bull - Tradisjoner og minner
Toni Morrison - Sangen om Salomon
Eddie Persson - Opera : död, dårar och doktorer
Jan Guillou - 1968
Villy Solheim - Alle dine brenninger
Kazuo Ishiguro - Resten av dagen
Hernán Rivera Letelier - Filmberätterskan
Jeffrey Eugenides - Middelsex
Hong Ying - Svikets sommer
Kolbein Falkeid - Øyet og virkeligheten
Niels Fredrik Dahl - På vei til en venn
A. S. Byatt - Besettelse
Tomas Tranströmer - Samlade dikter och prosa 1954-2004
Rose Tremain - The Gustav Sonata
Helga Flatland - En moderne familie
Catherine Clément - Theos reise
Ruth Lillegraven - Urd
Elizabeth Jenkins - Elizabeth and Leicester
Jonathan Safran Foer - Ekstremt høyt og utrolig nært
Pearl Abraham - Rachels roman
Sarah Crossan - En
Walter Graebner - Min venn Churchill
Ralf Rothnmann - Å dø om våren
Susannah Carson (red.) - A truth universally acknowledged
Kristoffer Leandoer - September
Inger Bråtveit - Alice A4
Philippa Gregory - Jungfruns älskare
Helen Rappaport - 1917 Petrograd : Fanget i den russiske revolusjonen
Fanny Parkes - Begums, tigers & white mughals
Erik Lewin - Almedalen har fallit
Lena Einhorn - Blekingegatan 32
Jane Austen - Mansfield Park
Victoria Benedictson - Pengar
Estrid Ott - Siri på Svalbard
Otto de Kat - Besked från Berlin
Edward Kelsey Moore - Søndager med The Supremes
Ingrid Storholmen - Her lå Tirpitz
Catherine Czerkawska - The physic garden
Pierre La Mure - Moulin Rouge
Shyam Selvadurai - Funny boy
Kristina Sandberg - Ta itu
Michael Faber - Rosenrød og liljehvit
Arne Norlin - Familjen Bernadotte
Robert Dallek - John F. Kennedy : An unfinished life
Francis Spufford - The child that books built
Laura Barnett - The versions of us
Jon Fosse - Edda
William Shakespeare - As you like it
Kenizé Mourad - I den døde prinsessens navn
Jen Campbell - The Bookshop Book
Marina Fiorato - Beatrice and Benedick
Rabih Alameddine - En overflødig kvinne
Alfred Fidjestøl - Trass alt
Anne Sebba - That woman
Helen Dunmore - House of Orphans
William Shakespeare - Macbeth
Kate Morton - The forgotten garden
Siân Evans - Queen Bees
Vita Sackville-West - All passion spent
Karen Blixen - Min afrikanske farm
Julli Wiborg - Tante Ovidia
Lucilla Andrews - No time for romance
Karin Bang - Fjerne seil
Tone Hellesund - Kapitler fra singellivets historie
Olav Angell - Oslo i skumring

onsdag 3. januar 2018

Lesemåned desember 2017

Årets siste lesemåned. Seks leste, nesten alle med form for tilknytning til teater og/eller kulturmenn, samt et biografisk element. Fire menn, en roman, ett drama, fire på norsk og to på engelsk.
.

Dessuten - en ny lesekrok! Pianoen flyttet opp til søster, som har nytt hus, bedre plass og færre naboer å plage, og lenestolen som sto i en krok på soverommet fikk flytte ut i stuen sammen med et gammel tv-bord. Mange lesetimer har blitt tilbragt her allerede...


Nick Payne - Incognito
Skuespill, jeg så en oppsetning av det på Det Norske Teatret i fjor høst. Om hjerner generelt og Albert Einsteins hjerne (rent fysisk - patologen som obduserte Einstein tok med seg hjernen hans) spesielt. Mange korte scener som langsomt viser seg å få en sammenheng. Interessant nok var det faktisk hakket enklere å holde styr på alle personene på scenen enn i teksten, til tross for at de bare var fire skuespillere som spilte mange personer samtidig. (egen bokhylle)

Colum McCann - Danseren
En roman løst basert på livet til ballettdanseren Rudolf Nurejev. Historien fortelles med mange stemmer - noen i første person, noen i tredje, noen gjengangere og noen som bare dukker opp en gang - det krever litt konsentrasjon å henge med, men den er vel verdt innsatsen. Nå som jeg er ferdig har jeg selvfølgelig googlet både Nurejev og flere av de andre personene som nevnes i boka for å finne ut litt mer og hva som er (relativt) sant og ikke, jeg visste ikke så mye om ham fra før av. (egen bokhylle)

Colum McCann og besøkende hund.


Anwyn Molye - Her Ladyship's girl
Selvbiografisk om et liv som tjenestepike, forfatteren startet som scullery maid i et herskapshus i London som 16-åring i 1934. Strengt tatt er det en litt misvisende tittel - Moyle jobber vel så mye som kjøkkenhjelp og barpike som hun gjør som lady's maid, men jeg skal ikke pirke, det er uansett underholdende lesning. Fra en fattigslig oppvekst i en liten gruvelandsby i Wales til overklasse-Londons husholdninger av ymse slag (sett fra downstairs) på 30-tallet og East End-puber og bomber under krigen - her ligger det mye historie og samfunnsutvikling og vaker mellom linjene. Og du vet jo at det ikke er en romantisk kjærlighetshistorie som venter når hun allerede i kapittel to, i forbindelse med en lokal legende (forfatterens forkjærlighet for litteratur og folklore gjennomsyrer boken) om en kvinne som døde av ulykkelig kjærlighet kommenterer When I was a young girl, I couldn't understand why any woman would want to pine herself to death over a man - and when I grew up and got married myself, I couldn't understand why every woman didn't want to kill her husband. Ingen sentimentalitet her...  Boka ble skrevet da forfatteren var over 90 - hun avslutter epilogen med at hun alltid har elsket bøker - And now I've written one of my own. I hope you like it. Det er aldri for sent... (egen bokhylle - kjøpt på ferie i Edinburgh)


Madeleine Bingham - Earls and girls : Dramas in high society
Om forhold mellom teaterjenter og adelige menn i England på slutten av 1800-tallet. Sladder blir som kjent kulturhistorie og får en mer intellektuell aura når den blir gammel nok... Med tanke på høstens rojale forlovelsesnyheter flirte jeg jo litt da jeg kom over denne setningen på første side (boka er fra 1980): Today it is difficult to imagine a time when an actresswould throw her career to the winds for the sake of marrying a title. Vel, altså... Et morsomt tidsbilde, men voldsomt spennende ble det aldri, til tross for rettsaker og skandaler er det bare gammelt sositetssladder. En del av de omtalte (både av teaterdamene og nobiliteten) er nok relativt kjente navn i England, det gjør det sikkert mer interessant. Fin britisk snert i formuleringene. (egen bokhylle - bruktkupp fra sommerferien)

Toralv Maurstad - For et liv
Det skal Toralv Maurstad ha, memoarene hans er den relativt saftige varianten. Her skjønnmales ingen i utide, heller ikke han selv. Damehistorier, krangler og konflikter, oppturer og nedturer. Fullstendig etter innfallsmetoden, kronologi og tidsangivelser er visst oppskrytt. Sammenhenger og de store linjer og sånt er heller ikke så viktig, men underholdende er det absolutt. Han har sikkert ikke vært så enkel å ha med å gjøre alltid, men han har selvinnsikt nok til å være klar over det av og til:. Kunstens vei er strødd med torner, sies det, og jeg har nok vært med på å strø. Mange morsomme historier, jeg sitter og ler høyt for meg selv. (lånt på biblioteket, etter å ha hørt Maurstad fortelle om livet sitt på Det Norske tidligere i høst)

Francis Bull - Tradisjoner og minner
Ny kulturmann-memoar - skjønt, det er vel mer en "mennesker jeg (eller faren min) har møtt, ispedd et utvalg familiehistorie"-bok. Jeg faller litt av i de lange utgreiingene om kjennskap, slektskap og familieforhold, men det er mange morsomme anekdoter. Både Bjørnson og Ibsen har fått egne kapitler, Bulls far var huslege for begge og dette med taushetsplikt og konfidensialitet sto visst ikke like sterkt i legeetikken da som det gjør nå (i tillegg til at begrepene huslege og omgangsvenn nok gikk litt i hverandre. Uansett er jeg litt usikker på om jeg egentlig trengte å få vite om Bjørnsons hemoroider...). I det hele tatt understreker boka igjen mitt inntrykk av at alle kjente hverandre (hvertfall i visse samfunnslag) i Kristiania rundt forrige århundreskifte. Mange av personene som omtales er ukjente for meg (eventuelt bare kjent som gatenavn eller hus på Blindern), men da boka kom ut i 1945 var de sikkert velkjente for mange. Bull skrev boka mens han satt fengslet under krigen og trengte noe å fordrive tiden med - det er sjelden jeg blir så andektig av å lese et forord... (egen bokhylle, nyarvet)

Forord med historisk sus.


Grønne bøker om Russland lå under juletreet i år: Grensen av Erika Fatland og Simon Sebag Montefiores murstein om tsarene. Samt litt engelsk kostymedrama-te... 

mandag 4. desember 2017

Lesemåned november 2017

Fire leste bøker i november er ikke akkurat imponerende (selv om det skal sies at jeg leste de siste sidene i en 400-siders bok 1. desember, den burde egentlig stått på novemberlisten...). Tror jeg leser litt for mange bøker på en gang og kommer meg ikke helt i mål med noen. Tre norske og en svensk, tre romaner og en sakprosa, tre menn og en kvinne.

Toni Morrison - Sangen om Salomon
Endelig fikk jeg lest boken jeg liker å understreke at var en gave fra forfatteren. Om Mjælkemanns oppvekst som priviligert afroamerikaner på 50-tallet, hans leting etter røtter, opphav og familiehemmeligheter, og om segregering og rasebevissthet. Fengende, interessant og uforutsigbart, og hederlig omtale til oversetteren, som har jobbet hardt for å få på plass en noenlunde troverdig sosiolekt. Å lese om USAs rasepolitiske historie er litt som å lese om holocaust - jeg tror jeg har lest nok til å vite hvor grusomt det var, men jeg blir stadig sjokkert likevel. (egen bokhylle)

Eddie Persson - Opera : död, dårar och doktorer
En over middels operainteressert lege som skriver om sykdom og død i kjente operaer. Første kapittel inneholder bl.a. tabeller med oversikt over dødsårsaker, hvem som dør og hvem som forårsaker andres død, fordelt på stemmer. Det er en risikosport å være sopran... Kjente og mindre kjente operagestalter får sin fysiske og mentale helbred (eller mangel på...) analysert og diagnostisert, operaleger gås nærmere etter i sømmene og innflytelsen ekte leger og medisinfagets historiske utvikling har hatt på operalitteraturen redegjøres for. En underholdende og opplysende bok - veldig subjektiv, med mer enn en anelse sarkasmer spredt utover (jeg er alltid tilhenger av sarkasmer). Det blir litt mye leger og medisinsk historie for meg innimellom - jeg er mer interessert i opera-delen. (Egen bokhylle)


Med Carmen og resten av operahistorien i Slottsparken (men ikke i november - tror leseutesesongen må anses som over nå...)

Jan Guillou - 1968
Ingen bokhøst uten et nytt bind i Brobygger-serien til Jan Guillou. Jeg hatt fått familietreet jeg etterlyste i forrige bok, det takker jeg for... Slekten går videre, nå i det opprørske 1968 og prinsipper og pragmatisme er ikke alltid like lett å forene. Særlig ikke når man gjerne vil være progressiv, men er belemret med overklasseoppdragelse og gode manérer og vinkunnskaper og sånne ting. Stort sett ganske underholdende - en av de bedre bøkene i serien, egentlig. I tillegg til det evige dameproblemet (han har fortsatt ikke lært seg å skrive om kvinner og/eller følelsesliv.) irriterer jeg meg litt over småting som at boka er skrevet i tredjeperson entall, men innimellom dukker det opp vi-setninger. Det er stort sett åpenbart hvem "vi" er, men det er jo feil... Lurer på om det kan ligge litt oversettelsesproblemer her, svenskene har jo tidvis en litt annen pronomenbruk enn vi har på norsk. Dessuten stusser jeg på enkelte anakronismer, som når det snakkes om utskrifter. Og det var vel ikke så vanlig at privatpersoner hadde oppvaskmaskin (særlig ikke på hytta) at det må kommenteres og forklares med politiske prinsipper...? (lånt på biblioteket)


På hotellseminar med Guillou og medbrakt teutstyr.

Villy Solheim - Alle dine brenninger
Om generasjonskonflikter og fiske, predikanter, bedehus, gudstro og opprør i et lite fiskevær nordpå, fra slutten av 40-tallet og framover. Språket er så godt at den nesten overvinner all min motstand mot altfor radikalt bokmål, og replikkene smeller på kav nordlandsk. Underholdningsromanene kunne lære mye her om antydningens kunst - her fortelles egentlig bare utvalgte deler av begynnelsen og slutten på historien. Resten får leseren bare hint om og må fylle ut resten selv, uten at det føles som en ufullstendig bok på noen måte. Det florerer med usjarmerende mannfolk - #metoo forteller ikke akkurat noe nytt... (lånt på biblioteket - den kom i 2009 og vår eksemplar har nok vært uberørt av menneskehender siden...)



Årstidsrelevant lesing av mer praktisk art...

lørdag 2. desember 2017

Ibsens samlede og andre verneverdigheter



Før:
Henrik Ibsen: Samlede verker i to bind, Bokklubbene 1991.


Nå:
Henrik Ibsen: Samlede værker i åtte bind, Gyldendal 1914.

Enkelte ting er verdt å rydde plass i en full bokhylle for...

Et besteforeldrehus skal ryddes og tømmes for alt, inkludert bøker. Da kommer jo enkeltes svakhet for gamle bøker (bevis A: 1866-utgaven av Brand til venstre i bildet) til overflaten. Siden jeg ikke har så mye plass til overs lot jeg de andre bokseriene gå, men akkurat Ibsen leser jeg jo faktisk fra tid til annen, så han forsvarer sin plass.


Dessuten ble det jo noen enkeltbøker også: Francis Bull: Minner og tradisjoner (1946), Edna Ferber: Teaterbåten (1947), Olaf Bull: Samlede dikte (1934), Helen Dickmar: Danserinden (1918), Danske kærlighetsdikte (1916)


Elegant tittelblad. Jeg kjenner hverken til tittel eller forfatter, men store norske leksikon kan fortelle at navnet er et pseudomyn og at forfatteren var inspirert av bl.a. Camilla Collet og Ibsens kvinneskikkelser - det virker jo lovende.


Bedre kjent som Show Boat - Ol' man river,  Ava Gardner og musikalhelten med det fantastiske navnet Gaylord. Om boka er bedre enn filmen gjenstår å se...


Kærlighetsdikte i lommeformat.

På enkelte områder vil e-bøker alltid komme til kort...

mandag 6. november 2017

Lesemåned oktober 2017

Jeg leste internasjonalt i oktober - både Chile og Kina var representert, i tillegg til årets britisk-japanske Nobelprisvinner. Ikke like internasjonalt på språkfronten - en på svensk og resten norsk. Trenden med å lese nedstøvede bøker med lang fartstid som ulest i bokhylla fortsetter, og det er en sjeldent mannsdominert måned med fem menn og bare to damer - og bare skjønnlitteratur.

Kazuo Ishiguro - Resten av dagen
Nydelig liten bok om den aldrende butleren som er på biltur og ser tilbake på sitt liv og virke - og forteller adskillig mer om både seg selv og begivenheten rundt ham enn det han selv er klar over. Jeg elsker språket - selvfølgelig burde jeg vel lest den på engelsk, men selv på norsk skinner det av konservativ gammel brite. Tror jeg må gjense filmen en dag, det er minst 20 år siden sist. (lånt på biblioteket)

Hernán Rivera Letelier - Filmberätterskan
Filmberätterskan er en veskevennlig liten flis av en bok - 111 sider, 44 små kapitler. En liten gruveby i Atacamaørkenen i Chile, en gang tidlig på 60-tallet: 11 år gamle María Margarita går på kino nesten hver kveld og går så hjem og gjenforteller alle filmene for faren og brødrene - de har bare råd til én billett og hun er best til å gjenfortelle. Så god er hun at hele byen etterhvert kommer for å høre på henne, enten de kan gå på kino eller ikke. Men så kommer fjernsynet og revolusjonen... Bittersøt, usentimental og litt nostalgisk, men det går litt fort unna på slutten. (nyinnkjøpt, fra en bruktbutikk i Stockholm i sommer)

Rare ting man finner gjenglemt i gamle bøker: En tegning av en vannkoker...


Jeffrey Eugenides - Middelsex
Noen bøker trenger en ny sjanse. Det gjenglemte bokmerket litt før halvveis avslørte hvor det buttet sist jeg prøvde, for et tiår eller så siden. Denne gangen tok det meg to dager å komme lenger enn det, det er jo en strålende bok. Ikke minst språket, som oversetteren også fortjener hederlig omtale for. Bare det å bruke et ord som "husvalende"... Jeg kan ikke fatte og begripe hva som var problemet sist jeg prøvde... Den har jo alt jeg ønsker meg av en roman - flere generasjoner og stort og variert persongalleri, uforutsigbar historie med overraskende vendinger, godt og rikt språk og en tydelig fortellerstemme, samt mye trivia å plukke opp underveis. Høyt på listen over årets leseopplevelser. (egen bokhylle)

Hong Ying - Svikets sommer
Den aktuelle sommeren er 1989, og boka begynner i det studentopprøret på Den Himmelske Freds Plass knuses. Politikk og opprør, feminisme og seksuell frigjøring. Kanskje det mest overraskende: hvor streng seksualmoralen var (er?). Bok av det slaget hvor miljøet egentlig er mer spennende enn handlingen. Den norske utgaven er fra 1997, da var boka forbudt i Kina, står det i baksideteksten. Hvorvidt den fortsatt er det vet jeg ikke. (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)

Kolbein Falkeid - Øyet og virkeligheten
Kolbein Falkeid ble månedens nattbordpoet - ikke helt uten sammenheng med at jeg fikk utdrag fra den servert på lunsj og lyrikk på Det Norske Teatret tidligere i høst. En eldre manns poetiske hverdagsbetraktninger om livet - ettertenksomt, nostalgisk og humoristisk om hverandre. (lånt på biblioteket)

Det var fortsatt lese-ute-vær.


Niels Fredrik Dahl - På vei til en venn
Det som egentlig fenget meg mest er at den foregår i et område jeg bodde som barn - jeg hadde venner som bodde i de samme blokkene som hovedpersonen og barnehagen som nevnes kan godt være den jeg gikk i. Historien i seg selv, om den mistilpassede gutten og alle de rare menneskene rundt ham, er sær samtidig som den føles velkjent - som regel foregår den på Skillebekk/Frogner og er skrevet av Lars Saabye Christensen... Merkelig og småabsurd -og den har en ekte elefant... (egen bokhylle)

A. S. Byatt - Besettelse
Nerden i meg er litt frustrert over Besettelse. Byatt har ikke bare diktet opp to viktorianske poeter, hun har diktet opp to forfatterskap og serverer stadig tekstbrokker, sitater og enkeltdikt fra verk som ikke finnes og som jeg derfor heller ikke kan få lest... Den er et imponerende stykke arbeid - i tillegg til selve romanintrigen som foregår på to tidsplan er det dagbøker, brev, lange episke og en del kortere dikt fra hvertfall fem forskjellige karakterer og dermed forskjellige stemmer. Spennende som en krim, men jakten på litterær historie er jo mye mer interessant enn jakten på en drapsmann. (egen bokhylle)

lørdag 4. november 2017

Litteraturhuset i oktober

Jeg har et mål om minst et par besøk på Litteraturhuset i halvåret. Hvor mye det blir i praksis varierer - jeg leser alltid sesongprogrammet nøye når det slippes, og noen ganger resulterer det i ville gledeshyl og umiddelbare billettkjøp, andre ganger bare i et uinteressert skuldertrekk (og innimellom litt mumling om hvor lang man egentlig skal trekke litteraturbegrepet...). Høsten to besøk (jeg skulle gjerne hørt Sara Danius om årets Nobelrpisvinner også, men man kan ikke rekke alt...) kom med bare en ukes mellomrom i oktober - Chimamanda Ngozi Adichie og Erika Fatland.

-Women should bloody well be allowed to make bad choices!

Feminismetema når den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie samtaler med Ane Farsethås. Ovennevnte utsagn høstet spontan applaus fra et publikum med tross alt overraskende mange mannlige innslag. Fokuset var på feminisme og pamflettene hun har skrevet i den anledning
(-I really like telling people what to do...), likestilling og sexisme og kjønn og forventninger i litteratur og språk, samt Hillary Clinton (-I was going to try not to talk about Hillary, at least until halfway through... Det tok omtrent fem minutter... Trump ble forøvrig omtalt som whiner-in-chief), men de kom også inn på Americanah og Half a yellow sun. Veldig interessant, og mye gjenkjennende nikking og latter i salen. Jeg har bare lest Kvelningsfornemmelser av henne tidligere og føler selvfølgelig et akutt behov for å lese mer nå...

Ønsker ble visstnok oppfylt for begge parter da Carsten Jensen fikk intervjue Erika Fatland om hennes reise langs Russlands yttergrenser og om menneskene hun traff. Den nordkoreanske guiden som hadde "Jeg vet ikke" som standardsvar, den georgiske tidligere nattklubbsangerinnen hun etter en fuktig middag klatret opp til et kloster sammen med i to meter snø, sjåføren hvis kjæreste ble bortført i et bruderov, 28-åringen som hadde giftet seg tre ganger i jakten på den store kjærligheten og var innstilt på å gjøre flere forsøk. Ikke visste jeg at det er en bitteliten svensk koloni i Ukraina, men jeg satt med tårer i øynene da hun fortalte om deres skjebne. Hun kom også inn på dette med å reise som alene kvinne og at hun alltid sa at hun var nygift - tidligere hadde hun pleid å si at hun hadde vært gift i fem år, men det genererte så mye barnespekulasjoner. Nå ble det heller kommentarer om hva slags man hun var gift med siden hun reiste fra ham på denne måten, samt forslag om at den stakkars mannen burde få seg en kone til, så han hadde en hjemme også. Og på første rad satt ektemann Erik Fosnes Hansen og lo høyest av alle... Veldig spennende kveld, jeg vet hvilken bok jeg ønsker meg til jul.

Utsolgt med overføring til andre rom begge kveldene, ingen tvil om at forfattere trekker folk. Så en enkel bønn til alle mine medpublikummere, når vi sitter et par hundre mennesker tett sammen for å lytte til en samtale på scenen: Hold munn, skru av mobiltelefonen, legg vekk det knitrende godteripapirer og la babyen være hjemme. Takk.

onsdag 25. oktober 2017

Lesemåned september 2017

Åtte bøker i septemter, inkludert to lyrikksamlinger, en nobelprisvinner, tre bøker som har støvet ned i bokhylla i over ti år, en gammel historiebok og en ny norsk roman. Seks kvinner og to menn, en nynorsk, en svensk og to engelske.

Tomas Tranströmer - Samlade dikter och prosa 1954-2004
Langtidsprosjekt. jweg fant ut rundt nyttår at dikt på sengekanten vil være en god avslutning på dagen, og med 2-3 dikt nesten hver kveld tok Tranströmers samlede altså drøyt ni måneder. Det må vel være lov å si at Tranströmer ikke er den lettest tilgjengelige av poeter og Nobelprisvinnere... Han har en del dikt og formuleringer som er helt fantastiske, og en del flere som går nokså over hodet på meg... (egen bokhylle)

Rose Tremain - The Gustav Sonata
Gustav vokser opp i Sveits etter krigen, med en ikke akkurat kjærlig mor og en far som bare er et bilde på skjenken. Han døde som en helt, sier mor og vil ikke snakke mer om det, men det er mer bitterhet enn stolthet som skinner gjennom. Særlig tydelig blir det når Gustavs nye venn Anton, han med det jødisk-klingende etternavnet, er i nærheten. Her ligger det åpenbart krigs- og familierelaterte hemmeligheter og vaker, men historien er ikke så opplagt som man (jeg) kan tro underveis... Jeg kjøpte denne boka etter å ha lest omtaler om den på nettet, men delte ikke den aktuelle bloggerens begeistring. Det er en god bok, en kompleks og uforutsigbar historie - jeg kan ikke sette fingeren på noe, men det var en bok jeg var ferdig med i det øyeblikket jeg lukket den, jeg ble aldri følelsesmessig engasjert hverken i historien eller menneskene. (nyinnkjøpt)

Helga Flatland - En moderne familie
Jeg liker at Helga Flatlands romaner er omtrent en ettermiddag lange -så også hennes nyeste, En moderne familie, som jeg likte mye bedre enn den forrige. Er litt lettet over det - jeg elsker Afghanistan-trilogien hennes og var så skuffet da Vingebelastning ikke levde opp til forventningene. En moderne familie handler om tre voksne søsken og hvordan det påvirker dem når foreldrene deres plutselig skiller seg i en alder av 70. Det er egentlig ikke historien i seg selv som engasjerer meg mest, men alt romanen diskuterer og pirker i av familieforhold, samlivsformer og ikke minst søskenforhold. De tre søsknene som bytter på fortellerstemmen gjennom boka - to søstre og en minstebror - er hhv 40, 38 og 30. Selv har jeg (37) en storesøster (39) og en lillebror (32) samt skilte foreldre (som riktignok skilte seg 35 år tidligere enn disse) - gjenkjennelsesfaktoren er jo til stede, for å si det sånn... (lånt på biblioteket)

Catherine Clément - Theos reise
Å skrive en fagbok i romanform er en kunst få behersker. Jostein Gaarders genistrek i Sofies verden var at han skilte ut filosofihistorien i egne brev heller enn å flette den inn i handlingen. I Catherine Cléments Theos reise er all religionshistorien og -kunnskapen hun ønsker å formidle integrert i fortellingen, i form av mange og lange forklarende samtaler som utgjør mesteparten av bokas 600 sider. Det blir mye og overveldende - for mye, selv om det er interessant og lærerikt skal det jo være en roman. Ungdomsroman, til og med - ser ikke helt for meg å anbefale den til så mange elever. Den egentlige historien, som her nærmest blir en rammefortelling, om 14 år gamle Theo som reiser verden rundt sammen med eksentriske tante Marthe for å oppdage religionene og bli frisk fra sin mystiske sykdom blir ikke engasjerende nok, fordi den ikke får nok plass og fordi den etterhvert blir nokså merkelig... Dessuten er nevnte 14-åring, til tross for at han skal være et tilnærmet vidunderbarn, i overkant uvitende om det meste som har med religion å gjøre (selv med en ateistisk oppdragelse uten religionsundervisning er det ganske imponerende å vokse opp i katolske Frankrike uten å ha hørt om Judas, for eksempel) og ikke så rent lite frekk og uhøflig. Jeg liker alltid eksentriske tanter, da - det er jo det jeg skal blir når jeg blir stor... Boka er opprinnelig fransk, jeg mistenker at det lugger litt i oversettelsen her og der uten at jeg helt kan sette fingeren på det (bortsett fra uttrykket lang som en brødløs dag - det var så merkelig at jeg sporenstreks sendte forespørsel til franskkyndig venninne og fikk bekreftet at ja, det er et fransk uttrykk). Pluss for omfattende register, da - det gjør det jo mulig å finne tilbake til og bruke all informasjonen boka er overfylt av. (egen bokhylle)


Kveldsstund med Theo og Stamfaren.

Ruth Lillegraven - Urd
Jeg hadde mitt første møte med Ruth Lillegravens dikt-fortellinger da Sigd var bokvalget på en av lesekveldene til Det Norske Teatret tidligere i år - det var så vellykket at Urd helt automatisk ramlet ned i handlekurven på forlagenes høstsalg. Poetisk om fortid og nåtid, bygd og by, generasjoner og slekters gang. Jeg er egentlig ikke så begeistret for diktsamlinger som også (eller primært) skal fortelle en historie, men Lillegraven får det til fungere, både som enkeltdikt og helhet. (nyinnkjøpt)

Elizabeth Jenkins - Elizabeth and Leicester
Jeg varslet jo mer Tudor-historie - Elizabeth and Leicester av Elizabeth Jenkins (som også er representert i bokhylla med en Austen-biografi). Først utgitt i 1961, min pocketutgave er fra 1972 med kulepenn-inskripsjonen Fra Kirsti. 21. august 1972. Bruktbøker Om dronning Elizabeth I og hennes forhold til Robert Dudley, jarlen av Leicester. Eller omvendt, det er vel forsåvidt hans liv som er utgangspunktet. I motsetning til Philippa Gregory er Jenkins overbevist om at de aldri hadde et fysisk forhold, men det er nok av intriger her likevel. En del kjent (både av intriger og historiske hendelser) og en del jeg ikke visste - nå vet jeg mye mer om Englands rolle i den spansk-nederlandske konflikten, for eksempel. Liten skrift, mange sider og mange navn og årstall - ikke en bok man sluker på en ettermiddag... (egen bokhylle, looppemarkedfunn)


Tudor-toglesing i høstregn.


Jonathan Safran Foer - Ekstremt høyt og utrolig nært
I kategorien "Bøker alle andre har lest før meg"... Har lest flere intervjuer med og anmeldelser av Jonathan Safran Foer i det siste i forbindelse med at han har en ny bok ute i høst, så jeg fant ut det var på tide å lese noe av ham - boka har stått i bokhylla siden den kom og jeg glemte å avbestille den i bokklubben... Dessuten er det jo på sett og vis en 9/11-bok, så det var et passende tidspunkt på så mange måter. Den balanserer litt på grensen for begeistring - overmodent, snusfornuftig vidunderbarn er en vanskelig balansegang - men blir litt for flink og fiffig og form over innhold - jeg ble aldri så veldig grepet. Dessuten har den bilder, det er aldri en god ting... Fort og greit lest, da. (egen bokhylle)


Pearl Abraham - Rachels roman
En gammel kassert biblioteksbok om en jente som vokser opp i en strengt ortodoks jødisk familie i USA på 90-tallet. Det ligger i kortene at det vil komme et opprør, men når det endelig kommer føler jeg meg litt snurt - vi får opptakten og resultatet, men det i midten hoppes det bare (u)elegant over... Det mest interessante er innblikket i det lukkede jødiske samfunnet - for de som har lest Bare i Brooklyn og vil ha mer fra det samme miljøet (men Una LaMarches ungdomsbok er bedre). (egen bokhylle)