tirsdag 29. juli 2014

Hverdagen kaller

Da var det slutt på feriemoroa for denne gang og tilbake på jobb. Skolen i feriene er et stille og øde sted, særlig denne uka når det stort sett bare er meg og vaktmestrene som er på plass. Selv ventilasjonsanlegget har ferie, så jeg kom tilbake til lokaler hvor luften var over 30 grader varm og hadde stått stille i fire uker. Nevnte jeg at kontoret mitt ligger innerst i biblioteket og ikke har vinduer ut?


Men man er da løsningsorientert, samt velsignet med bærbar pc og bord med hjul. Jeg åpnet en rad med vinduer ute i biblioteket og opprettet et sommerkontor så nære den friske luften som mulig.


Jeg er ikke alene om å være løsningsorientert - når bibliotekets postboks (for noen holder det ikke med en enkel posthylle....) ble full i mitt fravær, fant noen en kopipapireske - og et par post-it-lapper, i tilfelle jeg ikke skjønte det av meg selv.

Det ville bvære feil å hevde at jeg jobber veldig effektiv i varmen og ensomheten, men litt var gjort da jeg gikk for dagen. En ørliten bunke tidsskrifter gjennomgått, for eksempel - noen (Pondus, Nemi, Cosmopolitan) nøyere enn andre. Det kalles kvalitetssjekk...

fredag 25. juli 2014

Men den var jo så bllig...

Jeg kan jo ikke være den eneste som kjøper bøker kun basert på overnevnte argument...? Det er varmt, dømmekraften og fornuften har sommerstengt og cdon hadde sommersalg - tre bøker til 99 kr. Resultatet var jo gitt. At det egentlig ikke var noen bøker der jeg hadde veldig lyst på ved første øyekast var da ingen hindring. Historiske romaner fra tre århundrer og like mange verdensdeler kom min vei og gjør seg sikkert som toglektyre utover høsten.

 

Duncan Jepson - Blomstene i Shanghai (Kina, 1930-tallet)
Merice Briffa - Mine drømmers land (England/Australia, 1800-tallet)
Roberta Rich - Jordmoren fra Venezia (Italia, 1600-tallet)


Dessuten har jeg vært på Fretex...
 Hovedgrunnen til at jeg forvillet meg inn på cdon var at jeg var på leting etter romaner med handling fra Paris, en naturlig følge av årets ferie. En av de jeg så på, men etter nøye overveielse ikke kjøpte (jeg hadde jo plutselig tre bøker i handlekurven allerede, i tillegg Colettes Chéri -både handling fra Paris og opprettholdelse av mitt intellektuelle image) var The Paris Wife av Paula McLain, om Ernest Hemingway og (en av) hans kone(r) og deres liv i Paris. På Fretex hadde de den pent brukt for 19 kroner, da var det ikke lenger noe å lure på. Til samme pris hadde de også en biografi om Grace Kelly - og så fant jeg det tryggest å bevege meg bort fra hyllene med engelsk pocket...

Plan for høsten: Handle mindre, lese mer...

torsdag 24. juli 2014

Caroline Preston - The scrapbook of Frankie Pratt


Jeg er generelt sett ikke så begeistret for bøker med bilder, men det finnes unntak. Frankie Pratts scrapbook, for eksempel, som er nettopp en slagts utklippsbok - og en roman.
 

Typisk sideoppslag. 

Handlingen foregår i New England og Paris på 1920-tallet, og alle sidene er collager av bilder, uktlipp, postkort, reklamer, billetter, brosjyrer og liknende fra denne tiden, samt varierende mengder tekst.


Nytt kapittel... 

I og med at det ikke er så mye tekst, blir ikke handlingen den mest avanserte, men det er egentlig ikke så viktig. En herlig bok for alle med en svakhet for vintage.

Mitt eksemplar ble tvangslånt til en venninne med ordene "Jeg har bestemt at du må lese denne". Hun lovet å følge ordre...

fredag 18. juli 2014

Hans Olav Lahlum - Kameleonmenneskene

Det er slutt mellom K2 og meg.

Jeg var begeistret for de første krimbøkene til Lahlum. De hadde mye av det jeg har savnet i moderne krim - "ryddigere" forbrytelser, mindre blod og gørr og organisert kriminalitet og ikke minst en etterforsker uten et komplisert privatliv eller en overdreven hang til tvilsomme substanser. Dessuten hadde de en smart, om enn i overkant irriterende, sentral kvinnelig karakter, samt gleden av at det foregikk i et kjent, men historisk Oslo.

I den foreløbig siste boken i serien, Kameleonmenneskene, er stort sett alt dette, med unntak av Oslo-tilhørigheten, borte. K2s  følelses- og kjærlighetsliv tar unødvendig stor plass (og det må være lov å si at skildringene av dette ikke er Lahlums styrke), intrigene rundt forbrytelsen blir overveldende avansert og komplisert og Patricia er ikke bare irriterende, hun er direkte uspiselig og utroverdig. Når hun trekker den ene konklusjonen etter den andre opp av hatten som et allvitende orakel, føles det som en veldig lettvint løsning - det må finnes en grunn og en forklaring når man avslører sentrale ting i en oppklaring. Til gjengjeld er K2, som jo skal være den som kan dette, tidvis påfallende treg. Når Patricia i praksis forteller ham hvem morderen er - det eneste hun ikke sier er navnet - går det ham hus forbi. En krimhelt skal ikke bruke 40 sider mer enn meg på skjønne så klare hint...

Slutten skal jeg forøvrig ikke si så mye om - man skal jo ikke det når man skriver om krim - men den reddet ikke boka. Skuffa!


P.S. Om noen i mitt lange bloggfravær har savnet den tradisjonelle bokinnlevringsrapporteringen, kan jeg forsikre om at vi kom i mål i år  også. Men etter et halvår hvor jeg, grunnet planlagt og uplanlagt fravær og avganger, ned- og underbemanning i stor grad har vært alene om det meste på jobb, var ikke overskuddet til å blogge om det -ekker noe annet - så stort...

onsdag 14. mai 2014

En bok her og en bok der...

Det er visstnok sånn man får fulle bokhyller, men det vet jeg ingenting om...

Det jeg derimot vet er at det var bokmarked på Bjølsen i helgen. Og når jeg hadde tilbragt natten i området, etter en lang MGP-kveld, var det jo helt naturlig, for ikke å si uunngåelig, å legge søndagsturen i den retning (når sant skal sies, er det ikke sikkert det hadde blitt noen søndagstur i utgangspunktet om vi ikke hadde hatt sånne fristelser i det ikke-så-fjerne).

Total fangst ble tre bøker, og når jeg ser nærmere etter, innser jeg at de faller i hver sin kategori av boktyper-jeg-ofte-kjøper-på-bruktsalg.



Kategori 1) Veskevennlige pocketbøker, subgruppe Bøker jeg har klådd litt på i bokhandelen, men ikke hatt lyst nok på til å faktisk kjøpe. Dagens eksempel: Amitav Ghosh - Sea of Poppies. Et nokså eklektisk utvalg mennesker ombord samme båt under opiumskrigen.

Kategori 2) Sangbøker. Dagens eksempel: Folkeviser og folkesanger: 150 sanger fra 28 land.

Kategori 3) Bøker som er så gamle at det i seg gjør dem attraktive. Dagens eksempel: Captain Marryat: Mr. Midshipsman Easy (1908). Skipsskrøner. Kapitlene har lange, forklarende titler som 3. In which our hero has to wait the issue of an argument og 38. In which our hero,as usual, get into the very middle of it.


I permen har eieren skrevet navnet sitt og når boka kom ham i hende, samt når den ble lest. Ettersom den ble lest fire ganger, antar jeg at den er god...

fredag 9. mai 2014

Helen Fielding - Bridget Jones : Mad about the boy

Det var jo egentlig ingen vei utenom. Selv om jeg var svært skeptisk fra det øyeblikket nyheten kom, og skepsisen bare økte når enkelte detaljer fra innholdet begynne å komme ut. Det går ikke an å overse en ny Bridget Jones-bok...

Det går heller ikke an å skrive om denne boka uten å avsløre et par ting. Så kjære leser som ikke har lest boka men har planer om å gjøre det, eller som bare fornekter bokas eksistens og ikke vil vite et ord mer om hva som har skjedd etter at Bridget og Mark Darcy forsvant inn i solnedgangen - velkommen tilbake ved en senere anledning...









***spoilere følger***











***siste sjanse til å komme seg unna***










***here goes***








Bridget er enke! Helen Fielding har tatt livet av Mark Darcy! *hyyyl* Det lå jo i kortene at en ny bok måtte bety at Bridget var singel igjen, og Fielding sa i et intervju et sted (*parafraserer fritt etter hukommelsen*) noe om at Mark aldri ville svikte Briget. Jeg skjønner tankegangen hennes, Mark Darcy som bitter eksmann hadde vært enda verre. Men likevel...

Så Mark er død. Hvordan dette skjedde og under hvilke omstendigheter avsløres ikke før halvveis ute i boka, noe som for meg blir veldig forstyrrende - det blir elefanten i rommet som tar oppmerksomheten fra alt annet. Bridget er altså enke og småbarnmor(!) og på vei ut i livet igjen, med twitter og nettdating og alt det medfører av forviklinger i kjent Bridget-stil. Og de velmenende, men ikke alltid like hjelpsomme vennene er selvfølgelig aldri langt unna.

Bridget er ikke den første chicklit-heltinnen fra forrige tiår som har fått en slik-gikk-det-siden-oppfølger. I motsetning til enkelte andre jeg har lest av den typen, er Bridget fortsatt umiskjennelig Bridget, på godt og vondt. Det er i utgangspunktet en god ting, men ikke helt uproblematisk likevel. Det er forskjell på å være vimsete, nevrotisk, overanalyserende, uansvarlige og mangle impulskontroll når du er en singelton på noen-og-tredve, og når du har bikket 50 og har ansvar for to barn - det første er, om ikke akkurat sjarmerende, så mer forståelig og troverdig enn det siste.

Så jeg misliker boka? Nei, ikke nødvendigvis. Når jeg har fordøyd starten og kommet meg inn i Bridgets univers igjen sitter jeg stadig og humrer litt for meg selv, selv om jeg ikke er i nærheten av gapskratten de to andre bøkene frambragte. omtrent 2/3 inn i boka tar jeg meg i å tenke at nå har det tatt seg skikkelig opp, dette er slett ikke så verst. Bare så synd med den håpløse og usannsynlig teite slutten...

Jeg er ikke lei meg for at jeg leste boka - det var nødt til å skje. Men jeg er litt lei meg for at den er skrevet, jeg synes Bridget og Mark kunne fått sitt happily ever after...

tirsdag 6. mai 2014

Lesemåned februar 2014

Man skal passe på å være seg selv, ikke forsvinne i mengden og gjøre ting bare fordi alle andre gjør det. Derfor kommer månedsoppsummeringen min for februar i det alle andre nettopp har posten sine april-oppdateringer (det har selvfølgelig ikke noe med å gjøre at jeg er treg). Fem bøker lest i februar - en fag og fire skjønn, to på svensk, to på norsk, en på engelsk, to Helsinki-relaterte, en oppfølger.


John McGregor - If nobody speaks of remarkable things
Denne romanen plukket jeg opp på et loppemarked fordi jeg hadde et vagt minne om at den var blitt anbefalt i en eller annen blogg en eller annen gang. Den skifter stadig mellom to plan; det ene skildrer livet i en liten gate en varm sommerdag fram mot noe forferdelig som skal skje og som det stadig refereres til. Jeg får stadige assosiasjoner til Stig Dagermanns Att döda ett barn i måten det er skrevet på. Den andre tråden i boka foregår noen år senere, den kvinnelige jeg-personen er en av de mange som var i gata da det skjedde. Hun prøver å få orden på sin egen opplevelse av den hendelsen, samtidig som hun har et nåtidsliv å rydde opp i. På datidsplanet skifter synsvinkelen stadig mellom de mange personene i gata og jeg sliter litt med å holde dem fra hverandre, særlig fordi ingen av dem har navn, men det er egentlig ikke så viktig. Og alle drikker te hele tiden på herlig britisk vis. En annerledes og svært lesverdig bok. (egen bokhylle)

Kristina Sandberg - Sörja för de sina
Oppfølgeren til Att föda et barn. Denne var etterlengtet da den kom, jeg kjøpte den faktisk i innbundet utgave, men likevel tok det over et år før jeg begynte på den, og flere måneder å lese den ferdig. Men det var ikke bokas feil, det var meg... Boka fortsetter der den forrige slapp, det er 1940-tallet, krig i Europa, men for Maj i det nøytrale Sverige handler livet om mann og barn, matlaging og husarbeid og viktigheten av å holde fasade. Alltid være bra nok, og helst litt bedre enn det - den som har foretatt en klassereise kan aldri hvile. Og har virkelig mannen klart å slutte på drikke nå? Alltid på vakt, alltid passe på. Hverdagsliv, kvinneliv, udramatisk, men hendelsesrikt. Og nydelig språk. (egen bokhylle, kjøpt på bokmessen i Gøteborg 2012)

Henrik Meinander - Finlands historia
Vi tror vi vet så mye om Nordens historie (eller er det bare meg...?), men Finland har en ganske annen historie enn de andre nordiske landene - innså jeg etterhvert som jeg leste denne boka. Den er en ganske grunnleggende og kortfattet framstilling - når et helt lands historie de siste 1000 årene skal klemmes inn på 300 sider, sier det seg selv at det ikke blir altfor detaljer. Men jeg ble klokere; ikke minst hadde jeg stor nytte av kapitlene om borgerkrigene da jeg leste Kjell Westös Der vi engang gikk. Det eneste jeg savnet var noen kart, særlig når det var snakk om endrede grenser mot Russland. At det refereres til en by her og der hjelper ikke så mye. Derimot hjalp det jo litt at jeg har finsk almanakk og med det i det minste hadde en lite nåtidskart over Finland lett tilgjengelig i veska...  (Kjøpt på flyplassen i Helsinki)

Julia Otsuka - Buddha på loftet
Ordet kollektivroman får nytt innhold i denne skildringen av japanske kvinner soms reiste til USA for å gifte seg med menn de bare hadde truffet pr brev. Vi får mange historier og ingen historier - alt fortelles i vi-form og ingen klare karakterer står fram, samtidig som mange forskjellige skjebner presenteres. Det er en uvant fortellerform, og jeg bruker litt tid til å venne meg til den, samtidig er det veldig medrivende. En del av meg ønsker seg likevel flere individer, flere fullførte historier, flere detaljer... (lånt på biblioteket)
 
Kjell Westö - Der vi en gang gikk
Egentlig er det litt rart at jeg ikke har gitt meg på Westös Helsinki-bøker for lenge siden, men da et nytt besøk i den finske hovedstaden sto for tur i høst var det på tide. Der vi engang gikk foregår i Helsinki på første halvdel av 1900-tallet, og borgerkrigen spiller en viktig rolle. Historien har to hovedløp som stadig snor seg i hverandre, det ene følger en gutt fra arbeiderklassen, det andre en vennegjeng fra byens elite. Persongalleriet er stort og skjebnene mange, det krever konsentrasjon og innsats å holde alle fra hverandre, men alle engasjerer og fascinerer. og som nevnt hjalp det å lese litt finsk historie parallelt. Som så ofte før elsker jeg å lese bøker som foregår steder jeg er kjent - Westö og jeg skal nok tilbringe mer til sammen... Jeg fikk selvfølgelig også med meg besøket hans på Litteraturhuset i vinter. (lånt på biblioteket)

Februar er mammutsalgmåned, og i år var jeg flink - jeg kjøpte kun den boka jeg hadde sett meg ut på forhånd. At jeg fikk med meg et par bøker fra ikke-mammut-salgsbordet samtidig har jo ingenting med saken å gjøre. Dessuten ble det en leste-om-den-på-en-blogg-og-bestilte-den-umiddelbart-bok, og en når-jeg-først-skal-bestille-en-bok-kan-jeg-jo-slenge-med-en-til-og-sparte-porto-bok...

Tove Jansson - Billedhoggerens datter
Annabelle Despard - Pikeskolen
Daisy Hay - Young Romantics : The Shelleys, Byron and other tangled lives
Josefine Adolfsson (red.) - Ingens mamma : 12 kvinnor om barnfrihet
Helen Fielding - Bridget Jones : Mad about the boy