torsdag 10. august 2017

Bruktbokbonanza

Det blir uunngåelig en del bokinnkjøp i løpet av ferien, både borte og hjemme. I år var en uvanlig stor andel bruktbøker, men resultatet må vel likevel kunne kalles ganske variert.

De virkelig gamle


Jeg fant en fin 1923-utgave av Herman Wildenveys Ildorkesteret på Fretex og koste litt med den, minnet meg selv på utvalget Wildenvey-bøker som allerede står i bokhyllen hjemme og satte den pent tilbake på hyllen og gikk. Tre dager senere hadde jeg visst ombestemt meg...

Da jeg fant en årgangs-Ibsen på et antikvariat i København var det derimot ingenting å lure på - selvfølgelig trengte jeg en utgave av Brand fra 1866.

De skjønnlitterære


Manuset til West Side Story - jeg trenger vel egentlig ikke forklare hvorfor? 

Det er jo opplagt at en Ian McEwan-bok jeg ikke har lest ikke kan bli igjen i restekassen. The comfort of strangers ble utgitt i 1981, jeg er litt redd for at vi er i Ian Macabre-territorium...

Jeg fikk litt lyst til å lese Dekameronen etter å ha sett Nationaltheatrets oppsetning i vår. Men den er omfangsrik og gammel, så da jeg kom over en dansk utgave med 30 av de hundre historiene, virket det som et mer overkommelig sted å begynne.

Jeg har hverken hørt om den chilenske forfatterern Hernan Rivera Letelier eller boka Filmberätterskan, men den var liten og veskevennlig og jeg burde lese mer utenfor den vestlige kultursfæren.

Sakprosaen

 

Egentlig er første tommelfingerregel når jeg handler bøker på tur uten bil at de skal være små og lette, aller helst pocket. Frank Morleys Literary Britain : A reader's guide to writers and landmarks er stor, tung og innbundet, men jeg kunne jo ikke leve uten...

Jeg hevder gjerne at man lærer noe av hver eneste bok man leser, nesten uavhengig av bokas kvalitet. Selv lærte jeg for eksempel mye om dronning Elizabeth I spesielt og 1500- og 1600-tallshistorie generelt av Skye O'Malley-serien til Bertrice Small - Superstjerne-bøkerj eg leste som tenåring (de samme bøkene lærte meg forøvrig nok om hvit slavehandel til at jeg kunne ta den litt overlegne Men dette har jeg da visst om lenge... da Vetle Lid Larsen kom med 1001 natt for noen år siden. Han leste kanskje ikke husmorporno i tenårene...) Men uansett hvor historisk korrekte romaner er (og der har jeg blitt positivt overrasket mer enn en gang) er det jo greit å lese litt faktisk historie også. The Tudor Age kan sikkert gi meg andre knagger å henge den britrske kongerekka på enn hvilke Small-karakterer de omgikkes på varierende intimt nivå...

Kvinnehistorie er jo en gjenganger i bokhylla - Catrines intressanta blekhet : Unge kvinnors mötenmed de nya kjärlekskraven 1750-1830 får pluss både for tittel og for Jane Austen-koblingene.

Jeg er litt usikker på hvor gammel en nyhet må være for å gå fra å være sladder til å bli sosialhistorie, men Earls and girls : Dramas in high society har nok passert den grensen med god margin...

Barneavdelingen


Jeg har inntrykk av at det knapt er noen på min alder som ikke hadde et forhold til boka Jorda rundt med Elizabeth og Martin som barn (dere er klar over at det kom en voksen-utgave også? Red Admiral). Pitcairn : Mytteristenes øy var oppfølgeren - jeg har vage minner om at det kan ha vært et tv-program også...? Et kjapt nrk-søk måtte til - jeg fant, jeg fant! Sognet være NRK og deres omfattende arkiv...

Siri fra Svalbard utkom første gang i 1939, dette er en GGP-utgave fra 1965. Forfatteren er overraskende nok dansk, og har skrevet mer i samme genren og med samme sans for allitterasjoner  - andre titler inkluderer Lofot-Lise og Inga Islandsfarer. Siri er 14 år, elsker Svalbard og vil bli gruveingeniør som sin far - en av de tøffeste barnebokheltinnene jeg har vært borti, uansett årstall.

De nye


Det måtte jo bli jo et par nye bøker også - men for en gang skyld ble det bare én -1 - svensk pocketbok...

Almedalen har fallit av Erik Lewin plukket jeg med meg fordi jeg syntes utgangspunktet var interessant - en gruppe terrorister inntar Visby på Gotland under Almedalsveckan, med hele den svenske  eliten er samlet innenfor ringmurene. Dessverre levde den mer opp til fordommene mine om genren  generelt enn til forventningene til akkurat denne boka.

Lila av Marilynne Robinson vet jeg egentlig ingenting om, den ble bare på mystisk vis med meg ut av en bokhandel i Køge. Den ser ut til å være den del av en (frittstående) serie - kanskje det må bli følgek

søndag 30. juli 2017

En gjenglemt elefant


Jeg følger en blogg som heter Forgotten bookmarks, hvor en bruktbokhandler viser fram alt han finner gjenglemt i gamle bøker - bilder og handlelister og faktiske bokmerker. Med min hang til å kjøpe brukte bøker hender det jo at jeg også snubler over et og annet, sist dette julekortet (Much love, David + Marie) med en elefant. Passende nok i en reiseskildring fra India, med relativt høy elefant-frekvens...

torsdag 20. juli 2017

Lesemåned juni 2017

I juni leste jeg bare fire bøker, alle romaner, men jeg var både i Norge og Tyskland under krigen, i Glasgows tidlige 1800-tall, i bohemenes Paris og i Sri Lankas borgerkrig på 1980-tallet. To på norsk og to på engelsk, to kvinner og to menn, fire gode leseopplevelser.

Ingrid Storholmen - Her lå Tirpitz 
Her lå Tirpitz foregår (naturlig nok) ombord på Tirpitz og er en kollektivroman full av forskjellige stemmer - menige og offiserer om bord på skipet, men også mennesker i land både i Norge og Tyskland. Fortellerstemmen skifter i nesten hvert eneste avsnitt - jeg begynte å lese og tenkte at dette blir komplisert å holde styr på. Men jeg har slukte boka på to dager, så så veldig vanskelig var det visst ikke... Alle disse fortellerstemmene og deres bruddstykker av historier - til sammen blir de ikke bare fortellingen om Tirpitz, men fortellingen om Tyskland før, under og etter krigen. Kan man lite om krigen er ikke dette boka man begynner med, men jo mer man har lest før, jo mer fyller man på egen hånd ut det som bare antydes, hintes til og ligger mellom linjene. Anbefales - og jeg skal bli flinkere til å dytte den på elever som skal ha særemne om krig. (lånt på biblioteket)

Catherine Czerkawska - The physic garden
Jeg blir så fornøyd når bøker som helt tilfeldig ramler min vei (her: den lå på et salgsbord og hadde fin forside) uten at jeg vet noe om dem blir så gode leseropplevelser, selv om den var noe helt annet enn jeg var forberedt på. Vi er i Glasgow, primært i universitetshagene og deromkring, ca 1800. Om vennskapet mellom en gartner og en doktor, om klasseskiller, kjærlighet, svik, hager og vitenskap. Veldig løst basert på faktiske personer, og med et litt gammeldags og skotskinfluert språk som kler tidsperioden historien foregår i. Fortalt retrospektivt mange år senere av gartneren - det hintes stadig om hva som kommer, men lite avsløres primaturt. Jeg aner og jeg tror, men jeg vet ikke - og jeg liker den måten å fortelle en historie på (egen bokhylle)

Pierre La Mure - Moulin Rouge
Jeg tilbragte noen dager i Paris, nærmere bestemt på Montmatre, sammen med Henri Toulose-Lautrec i kunstnermiljøet sent på 1800-tallet. Ikke i form av en samtidig skildring, men en roman utgitt i 1950 - noe ord som negerarbeid og backfish tydelig sladrer om. Dessuten var det nytt for meg at den norske måten å stave cancan på en gang i tiden var... Mye kjente navn (og navn som sikkert burde vært kjente), men jeg måtte ty til både oppslagsverk og google for å få på plass alle billedreferansene. (egen bokhylle, loppemarked)

Shyam Selvadurai - Funny boy

Det er noe med å lese om steder og hendelser jeg vet så lite om, selv om det skjedde i min levetid - her: borgerkrigen i Sri Lanka. Arjie vokser opp på Sri Lanka på 80-tallet, en yngre sønn i en privilegert familie. Han foretrekker å kle seg ut sammen med sine yngre kusiner, spille teater og lese romaner heller enn å spille cricket med broren og fetterne,og innser etterhvert at han finner gutter mer tiltrekkende enn jenter. Og jo eldre han blir, jo mer nærgående blir borgerkrigen. Gripende både som roman og som opplysende historie - jeg har jo hørt om borgerkrigen i media, men dette er første gang jeg har følt at jeg skjønner litt av hva den handlet om. (nyinnkjøpt)

torsdag 29. juni 2017

Lesemåned mai 2017

Åtte bøker i mai mot bare fire i april tyder på at jeg har lest mye mer den siste måneden, ikke sant? Eller så handler det mye om at jeg i mai fullførte to 800+-siders bøker som i all hovedsak ble lest i april... Mennene var i klart overtall (6-2) denne måneden , det skjer ikke så ofte. Jeg har truffet både konger, dronninger, presidenter (ihvertfall en) og guder, samt en viktoriansk prostituert og en 70-tallskvinne - begge med ambisjoner - på svensk, engelsk, nynorsk og bokmål.

Kristina Sandberg - Ta itu
Gjennombruddsromanen til Sandberg, som en kvinnen bak deen Augustprisbeløpnnede og særdeles nlesverdige Att föda ett barn-trilogien, som jeg leste og elsket for noen år siden. I motsetning til trilogiens Maj er Maria ingen hemmafru, hun er utearbeidende og kunsthistoriestuderende tobarnsmor i selvrealiseringens og kvinnefrigjøringens 70-tall - uten at det nødvendigvis gjør livet hennes så mye enklere... (nyinnkjøpt)

Michael Faber - Rosenrød og liljehvit
Jeg har hatt Rosenrød og liljehvit stående i bokhylla i årevis, mener å huske at det er en glemte-å-avbestille-i-bokklubben-bok (jeg har noen av dem). I mitt hode har det vært en underholdningsroman - relativt lettlest, kjekk å ha på en regnværsdag-kategorien (jeg har noen av dem også...). Da jeg endelig begynte på den innså jeg fort hvor feil jeg hadde tatt - dette er litteratur av adskillig høyere kvalitet, språklig original og spennende og en historie som beveger seg langt utover klisjé-situasjonen (viktoriansk prostituert møter adelsmann) den vagt tar utgangspunkt i. Viktoriatiden skildres med en sånn detaljrikdom at man både kjenner og lukter det (en nokså blandet fornøyelse i horestrøkene, om man kan si det sånn...), det er en språklig fortellerkvalitet i en klasse man ikke treffer på så ofte og en handling som tar en ny vending hver kan man tror man har skjønt hvordan det vil gå. Det er jo en skam at denne har stått i forsømt i bokhylla i ti år (men omslaget i rødt og svart med en uklar naken dame får ta sin del av skylda - det gjør ikke boka noen tjenester). (egen bokhylle)

Arne Norlin - Familjen Bernadotte
En lättsam historiebok kan bety så mangt - i denne sammenheng er man nokså lättsam med både fakta, formuleringer, rekkefølge og sammenheng. Som når den ikke blir enig med seg selv om hvorvidt prins Carl Philip er nummer tre eller fire i arverekkefølgen (han er nummer fire), når det sies at prins Gustaf Adolf var slektens første dyslektiker til tross for at det tidligere i boka står om ordblindheten til den ti år eldre Folke Bernadotte, eller når kapittelet om dronning Silvia avsluttes med den mildt sagt syrlige setningen Och hennes skönhetsoperationerska vi som sagt inte skriva något om. Boka er bygd opp med et kort kapittel om hver person, noe som gjør at sammenheng og kronologi kommer i annen rekke og gjør boka uoversiktlig. Interessant materiale, men formen og fokuset gjør at det føles mer som en litt omfattende utgave av Se og hør enn en historiebok. (nyinnkjøpt)

Robert Dallek - John F. Kennedy : An unfinished life
Jeg har jo lest litt om Kennedy-familien før (her, her og her , samt en samlebiografi jeg tydeligvis aldri skrev om etterpå), men ikke så mye bhvor JFK selv står i fokus. Denne biografien hevde å skulle avsløre den ekte Kennedy med alle comtradictions and complexities, inkludert sannheten om både his troubled marriage og alle damehistoriene. I praksis er det en (litt for) detaljert politisk biografi, men lite fokus på andre ting. Her er ingen morsomme eller interessante anekdoter om privatpersonen JFK, bryllupet blir unnagjort i et par retrospektiv bisetning (Han hadde giftet seg året før...) og når presidentens sønn dør dagen etter fødselen refereres det bare til i sammenheng med hvordan det preget folkets oppfatning av ham. Er ikke dette også ganske vesentlige episoder i et menneskeliv, selv for en president? Men jeg har fått vite mer om amerikansk politikk på 50- og 60-tallet enn jeg noen gang har hatt behov for... (nyinnkjøpt, Fretex)

Francis Spufford - The child that books built
Dett var en bibliomemoir som var adskillig mer faglig og teoritung enn jeg var forberedt på. Nå er heldigvis leseutvikling hos barn (og litteraturteori og -sosiologi generelt) et emne som interesserer meg, ellers hadde jeg nok syntes den ble i overkant tung --særlig ut fra forventningene jeg hadde på forhånd. Der bøker av denne typen ofte primært handler om utvalgte leseropplevelser og enkeltbøker er denne mer generell (selv om de litterære referansene er mange) med fokus på forfatterens utvikling og vekst som leser og menneske - og sammenhengen mellom disse. (egen bokhylle, bruktkjøp)

Laura Barnett - The versions of us
The versions of us er en Sliding doors-variant med tre versjoner av samme historie - jeg leste tilfeldigvis om den midt i Tenk om-tåka, og det falt seg så naturlig å bestille den... Der irriterer meg at boka alt i de første kapitlene bryter med sine egne premisser - hvis utgangspunktet skal være å vise hvordan ett valg kan sende livet i ulike retninger må jo valgsituasjonen og alt som har skjedd før den være akkurat den samme, men det er tydeligvis ikke like viktig for forfatteren som for meg. De tre versjonene er dessuten litt for like, jeg må stadig bla tilbake for å holde dem fra hverandre. Det hjelper heller ikke at den etterhvert går i overkant raskt fram - plutselig har det gått ti år her og seks år der. Tanken er god og den glimter til innimellom, men alt i alt blir det litt for rotete og uoversiktlig (og litt for klisjépreget) til å overbevise meg (egen bokhylle)



Jon Fosse - Edda
Jon Fosse har klippet friskt i Edda og skapt en scenisk versjon, som var utgangspunktet for Robert Wilsons oppsetning på Det Norske Teatret i vår. Jeg både så stykket og var på lesningen av boka, men begge deler var jo redigerte og forkortede utgaver - selvfølgelig trengte jeg å lese hele teksten også. Man kommer jo ikke unna at Fosses ordknappe stil og den norrøne tradisjonen har noen fellestrekk. De kler hverandre, for å si det sånn. (nyinnkjøpt)

William Shakespeare - As you like it
Nytt avsnitt i Shakespeare-prosjektet. Jeg så Nationalteatrets overflødighetshorn av en leken og anakronistisk  oppsetning samtidig, og innså at alle artige påfunn til tross var det fortsatt teksten - Shakespeares 400 år gamle ord og vitser - jeg lo best av. Mulig verdens forandrer seg, men menneskene er i bunn og grunn de samme... (egen bokhylle)

tirsdag 20. juni 2017

Dagens bunke


Leser. Har lest. Skal lese. Har nettopp kjøpt (med alle intensjoner om å lese før eller senere).

Det lille utvalget som hadde samlet seg på, i og rundt stuebord og sofa i løpet av de siste ukene...

torsdag 25. mai 2017

Prosjekt Shakespeare - annen rapport

Første rapport (Romeo og Julie og Macbeth)

Shakespeare-prosjektet mitt, med utgangspunkt i Inger Merete Hobbelstads essay-samling Å leve med Shakespeare går videre, litt i rykk og napp.

Stor ståhei for ingenting
Det var første gang jeg var på kino helt alene. Året var 1993 (ergo var min alder ca 13), stedet var passende nok Filmteatret og filmen var Stor ståhei for ingenting - i Kenneth Branaghs sprudlende, solfylte utgave. Kjærligheten var umiddelbar (morsomt nok gir Hobbelstad, som er samme årgang som meg,  uttrykk for mye av den samme tidlig-tenåring-begeistringen i sitt essay), noe som bidro til at dette var et av de første Shakespeare-stykkene jeg faktisk leste. Når det gjaldt karakterene var min lojalitet delt - Claudio og Hero var jo det typisk romantiske, vakre paret (jeg hadde en plakat av Claudio, spilt av Robert Sean Leonard på veggen lenge. Da han 15 år senere dukket som den godt voksne og ikke voldsomt romantiske legen Wilson i House lo jeg godt -da jeg endelig kjente ham igjen), men de kom likevel litt i skyggen av Beatrice og Benedick - rappkjeftethet og sarkasme har alltid stått høyt i kurs hos meg. Når jeg gjenså filmen enda en gang oppdaget jeg at ting har endret seg - i en alder av 36 finner jeg Kenneth Branaghs Benedick mest tiltrekkende på alle måter. Akk, hva alderen gjør med en...


 Med dette utgangspunktet var det ikke til å unngå at jeg hvinte og fikk akutte behov da jeg kom over Marina Fioratos roman Beatrice and Benedick, som vil være en forløper til Shakespeares stykke. Det antydes jo at Benedick og Beatrice har en felles fortid, og Fiorato skriver sin tolkning av den. Jeg var i utgangspunktet positiv, men entusiasmen min minsket jo lenger bort fra utgangspunktet hun skrev seg. Det blir rett og slett så mørkt og dystert og alvorlig at jeg sliter med å tro på at det kan bli så lett og lystig etterpå - og det det i det hele tatt handler om de samme personene. Særlig Don Pedro får ufortjent hard medfart. Du skal ikke komme her og være slem med karakterer jeg er glad i...

Som dere vil
Siden jeg akt hadde billett til Nationaltheatrets oppsetning av Som dere vil, avvik jeg fra min plan om å la essayenes rekkefølge bestemme lesingen. Dette er et stykke jeg ikke hadde noe forhold til i noen form, så jeg stilte på teatret med (nesten) helt blanke ark. Kvinne kler seg ut til mann som later som om han er kvinne og benytter anledningen til å oppdra mannen hun er forelsket i. Forviklingskomedie på høyt nivå, med et mildt sagt lekent forhold til kjønnsroller. Nationaltheatrets versjon er et anakronistisk overflødighetshorn i overkant fullt av idéer og innfall - noen burde kanskje husket uttrykket kill your darlings i tide... Interessant nok, alle sceniske knep tiltross, er det fortsatt teksten jeg ler mest av. Nok et bevis på at Shakespeare er en slitesterk herre. Jeg kom meg ganske greit gjennom originalteksten også - adskillig mer lettlest enn Machbeth, for å si det sånn...

For Shakespeare-noviser er begge disse stykkene et godt sted å begynne - morsomme, lette og med intriger som kunne drevet en såpeopera i minst en sesong...

onsdag 3. mai 2017

Lesemåned april 2017

Bare fire fullførte bøker i april høres såpass stusslig ut at jeg føler behov for å forsvare meg med at jeg er omtrent halvveis i en engelsk murstein av en biografi om John F. Kennedy. Det er ikke det at jeg har lest mindre enn normalt, men sidene flyr ikke akkurat når jeg leser om amerikansk innenrikspolitikk på 50-tallet... Av de bøkene jeg faktisk har kommet meg gjennom er alle skrevet av kvinner, tre er romaner og tre handler på en eller annen måte om bøker og litteratur.

Kenizé Mourad - I den døde prinsessens navn
I følge omslaget er denne historien om barnebarnet til den siste tyrkiske sultanen, løst basert på en sann historie, "en østlig Tatt av vinden", som ble en internasjonal bestselger på slutten av 80-tallet. Den er ingen stor litterær opplevelse (ikke minst mangler den den store kjærlighetshistorien man kan forvente ut fra Tatt av vinden-sammenlikningen, som jeg ikke helt kan skjønne begrunnelsen for), men det historiske er ganske interessant. Tyrkia og Libanon på 1920-tallet, oppløsningen av det ottomanske riket og ettervirkningene av første verdenskrig med de alliertes kontroll i Midt-Østen, India på 30-tallet med frigjøringskamp og krigsopptrapping.

Jeg er litt usikker på om det er oversetteren eller forlaget som skal idioterklæres når bokas tittel kommer tilbake som en viktig, meningsbærende setning i siste kapittel - og de ikke klarer å bruke samme ordlyd begge steder Originaltittelen er De la part de la princesse morte, den norske tittelen er I den døde prinsessens navn mens formuleringen som brukes i teksten er På vegne av den døde prinsessen. Og nei, jeg har ikke originalteksten foran meg så jeg kan sjekke at det er den samme formuleringen som brukes begge steder på fransk, men det er jo ganske åpenbart. Jeg lurer også på om problemet ligger hos forfatter, oversetter eller hovedperson når mannen som forlater henne i slutten av juni sier at han blir borte i minst seks måneder og hun forventer ham tilbake i september...

Boka sliter forøvrig med det mange "basert på en sann historie"-bøker gjør - et liv har ikke nødvendigvis, uansett hvor spennende og innholdsrikt det er, en god litterær spenningskurve, og det krever en god (bedre...) forfatter for å løse den utfordringen. Forøvrig et du at du leser en litt gammel bok når ord som hummus, burka og imam får forklarende fotnoter... (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)

Jen Campbell - The Bookshop Book
Dette er akkurat det det høres ut som - en bok som forteller om spesielle bokhandlere over hele verden. Spesialiserte og generelle, bruktbokforhandlere og kjeder, i kirker, på husbåter og med trykkerier og gårdsbruk. Nå har jeg lyst til å åpne min egen... (nyinnkjøpt, Fretex)

Marina Fiorato - Beatrice and Benedick
Bøker som referer til andre bøker er som regel alltid gøy. Bøker som går i direkte dialog med og spinner videre på eksisterende litterære verk er en adskillig vanskeligere balansegang - man skal skape et selvstendig verk uten å komme i direkte konflikt med (eller plagiere for mye fra) originalhistorien eller endre for mye på karakterenes personligheter. Marina Fioratos Beatrice and Benedick, som er en slags forløper til Shakespeares Much ado about nothing, starter lovende, men vandrer altfor langt vekk fra det meste. Det blir en altfor lang og mørk og komplisert historie som jeg ikke tror på at kan lede opp til det muntre, lette stemningen og hendelsene hos Shakespeare. Dessuten begår Fiorato et ganske ondskapsfullt og unødvendig karakterdrap på Don Pedro, og det er faktisk ikke greit å endre på handlingen i Romeo og Julie etter eget forgodtbefinnende... Antagelig ville jeg likt boken bedre (men fortsatt hatt en del innvendinger) om jeg ikke hadde kjent så godt til og vært så glad i Shakespeare-stykkene og -karakterene hun herjer med, men når man velger å skrive ut fra et eksisterende litterært univers må man jo regne med at det er noe leseren har med seg. (egen bokhylle)


Rabih Alameddine - En overflødig kvinne
Da alle arabiske jenter sto i kø og ventet på at Gud skulle dele ut genet som gjør alle desperate etter å gifte seg, mnå jeg har vært et annet sted, trolig oppslukt av en bok. 

Denne ene setningen på baksiden av boka overbeviste meg om at denne måtte jeg bare lese... En overflødig kvinne handler om en eldre kvinne i Beirut som har trosset konvensjonene og viet sitt liv til litteratur heller enn familieliv. Jeg likte den veldig godt - full av litterære referanser og sitater og et dryss sarkastisk humor, men også en interessant historie. Et bok som viser hvor mye vi mennesker har felles, på tvers av geografi, alder og tilhørighet. Den skjemmes litt av noe slurv i oversettelsen, noe som er litt ironisk i en bok som delvis handler om nettopp oversettelser... (egen bokhylle)