April ble en mye bedre lesemåned enn mars - flere bøker, og mye mer variert (det skal tross alt ikke så mye til å lese mer variert enn tre bøker av samme forfatter...) lesning.
Bjørn Sortland - Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar
Kjære Bjørn Sortland, det er ikke deg - det er meg. At denne boka ble en nedtur skyldtes nok mine forventninger og antagelser. Mer om dette i et eget innlegg om bibliotekarbøker senere - det har vært en rød tråd i lesningen min de siste ukene... (lånt på biblioteket)
Kristina Ekero Eriksson - Årstafruns dolda dagböcker
Biografi om Årstafrun, en bedrestilt frue som bodde på Årsta utenfor Stockholm på 1700- og 1800-tallet. Boka er basert på hennes egne dagbøker og handler og hverdagssysler og selskapsliv, mann barn, tjenestefolk og politiske hendelser. Jeg sliter innimellom litt meg å holde styr på kronologien, men veldig interessant og lett tilgjengelig lesning. (egen bokhylle - kjøpt i Karlstad i fjor)
John Green - The fault in our stars
Fantastisk i følge mange. En av tidenes mest irriterende og ødeleggende bifigurer, i følge meg. En god, men litt for flink (og litt oppskrytt) ungdomsbok om kreft. (lånt på biblioteket)
Louisa May Alcott - Little Men og Jo's boys
Oppfølgere til Little women. Skjønne, rørende feel good-klassikere, med en islett av feminisme og et par Ole Bull-referanser. (kjøpt i år)
Marianne Storberget - Brevet fra Betsy
Historisk roman om kunstnerbrødrene Halfdan og Hjalmar Kierulf. I følge baksideteksten er dette et roman og kjerlighet og et trekantdrama med den skjønne Betsy i sentrum. Når jeg leser den, synes jeg historien strengt tatt er mer bromance enn romance, det handler mest om vennskapet mellom Kierulf-brødrene og Johan Sebastian Welhaven (brødrenes søster Ida er jo kjent som Welhavens store kjærlighet). Ting faller litt på plass når jeg leser i etterordet at boka er inspirert av forfatterens doktoravhandling om vennskap mellom menn på 1700-tallet... Egentlig lurer jeg litt på hvorfor hun enten ikke holdt seg til det og lot være å blande inn Betsy, eller ga Betsy en større rolle. Nå blir den kjærighetshistorien ikke viktig nok til å være hovedhistorien i boka, samtidig som det gjøres såpass mye ut av den at det føles som om den burde vært mer utforsket.
Historien om kunstnerherrene er mer interessant, men jeg synes den hopper litt i overkant mye i tid, sted og synsvinkel, jeg må stadig bla tilbake for å klare å henge med. Dessuten blir jeg jo såpass nysgjerrig at jeg flere ganger må ty til oslobilder.no, byleksikon (ja, selvfølgelig har jeg et gammel Oslo-leksikon stående i bokhylla...) og wikipedia for å få detaljene på plass, blant annet lærte jeg underveis at Ladegaardsøen er et gammelt navn på Bygdøy. Boka har litt språklig smårusk som forlaget burde ha klart å rydde opp i. (lånt på biblioteket)
April, altså - fem bøker, tre kvinner, en sakprosa, to engelsk, en svensk og to nye norske.
Svært måteholdent på shoppingfonten, kun Kod 400 av Sophie Divry ble innlemmet i bokhyllen. I tillegg til denne, da...
mandag 13. mai 2013
fredag 3. mai 2013
Kjerringa mot strømmen
Det føles hvertfall litt motstrøms å stå fram og innrømme at jeg ikke elsket John Greens Fault in our stars, som har blitt hyllet over det ganske blogglandia det siste halvåret.
Misforstå meg rett, det er en bra bok. Historien om Hazel og Augustus og deres forhold og kamp mot kreft er fin og rørende og vakker og trist og morsom - mye morsommere enn man skulle tro ut fra temaet. Det er mye svart humor og raske replikker og vare øyeblikk og gode observasjoner, og i det hele tatt det aller meste som kreves av en god bok, jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor denne har slått an hos så mange og blitt så stor.
Men. Det er to ting som irriterer meg og ødelegger for "Fantastisk bok!"-følelsen. Den ene er at det blir litt for flinkt til tider. De er litt for smarte, litt for velartikulerte, litt for kjappe i replikken, litt for reflekterte, avbalanserte og gjennomtenkte - det blir litt for vanskelig å tro helt på at de bare er tenåringer, som på mange måter går gjennom helvete på jord. Ved deres første møte spør Hazel Augustus hvorfor han glaner sånn på henne og får til svar "Because you're beautiful.". Hun kommer med det obligatoriske "No, I'm not" og det hele glir sømløst over i en filmdiskusjon. Javisst. Eller nei. Jeg hører nok tenåringssamtaler til daglig til at jeg vet at autentiske dialoger ikke er ønskelig, men de kunne godt vært litt mer realistiske og litt mindre litterære.
Det andre skal jeg prøve å omtale i litt vage vendinger så jeg ikke spoiler for mye. Det dukker opp en person som irriterer meg så sterkt at det ødelegger deler av boka for meg, jeg skulle helst ha strøket både hen og den tilhørende delen av historien. Det blir for dumt, for urealistisk og det tar fokuset og følelsene mitt vekk fra det som burde være det viktigste - det som utspiller seg mellom Augustus og Hazel.
Joda, det var en bra bok - men denkunne burde ha vært enda bedre...
Misforstå meg rett, det er en bra bok. Historien om Hazel og Augustus og deres forhold og kamp mot kreft er fin og rørende og vakker og trist og morsom - mye morsommere enn man skulle tro ut fra temaet. Det er mye svart humor og raske replikker og vare øyeblikk og gode observasjoner, og i det hele tatt det aller meste som kreves av en god bok, jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor denne har slått an hos så mange og blitt så stor.
Men. Det er to ting som irriterer meg og ødelegger for "Fantastisk bok!"-følelsen. Den ene er at det blir litt for flinkt til tider. De er litt for smarte, litt for velartikulerte, litt for kjappe i replikken, litt for reflekterte, avbalanserte og gjennomtenkte - det blir litt for vanskelig å tro helt på at de bare er tenåringer, som på mange måter går gjennom helvete på jord. Ved deres første møte spør Hazel Augustus hvorfor han glaner sånn på henne og får til svar "Because you're beautiful.". Hun kommer med det obligatoriske "No, I'm not" og det hele glir sømløst over i en filmdiskusjon. Javisst. Eller nei. Jeg hører nok tenåringssamtaler til daglig til at jeg vet at autentiske dialoger ikke er ønskelig, men de kunne godt vært litt mer realistiske og litt mindre litterære.
Det andre skal jeg prøve å omtale i litt vage vendinger så jeg ikke spoiler for mye. Det dukker opp en person som irriterer meg så sterkt at det ødelegger deler av boka for meg, jeg skulle helst ha strøket både hen og den tilhørende delen av historien. Det blir for dumt, for urealistisk og det tar fokuset og følelsene mitt vekk fra det som burde være det viktigste - det som utspiller seg mellom Augustus og Hazel.
Joda, det var en bra bok - men den
mandag 29. april 2013
Louisa May Alcott - Little women, Good wives, Little Men & Jo's Boys.
"Christmas won't be Christmas without any presents", grumbled Jo, lying on the rug.
Little Women har vært et hull i min litterære dannelse lenge, og nå har jeg endelig gjort noe med det. Louisa May Alcotts klassiker fra 1868 handler om de fire søstrene Meg, Jo, Amy og Beth og deres oppvekst - små og store hendelser, medgang og motgang. Boka er løst basert på Alcotts egen oppvekst og ble opprinnelig utgitt som barnebok.
Jeg oppdaget da jeg leste at det finnes flere oppfølgere til den. Good wives (som i mange av de nyere utgavene (deriblant min) er utgitt som en del av Little women), Little Men og Jo's Boys. Da jeg visste at de fantes, måtte jeg jo lese alle... Det ligger jo litt i titlene hvor det går hen, men det er vanskelig å si så mye mer om handlingen uten å avsløre hva som skjer i de foregående bøkene, derfor skal jeg ikke si noe mer om det - les heller selv!
Skjønne, skjønne bøkene! Hvorfor har jeg ikke lest disse før? De er morsomme, rørende og fulle av varme og gode følelser. Fordi de er utgitt som barnebøker på 1800-tallet (og er amerikanske...), kan man jo ikke komme unna at det er en god del god kristen og oppdragende moral i dem, men Alcott baker det godt og litterært inn i fortellingen, det blir aldri overtydelig moraliserende og pekefinger-aktig. Dessuten var Alcott ikke bare opptatt av moral og dannelse, hun snakker vel så varmt om kvinnesak, særlig når det gjelder stemmerett og utdannelse.
En av årets store favoritter så langt. At jeg gråter litt på toget i ny og ne skader da ingen...
Jeg oppdaget da jeg leste at det finnes flere oppfølgere til den. Good wives (som i mange av de nyere utgavene (deriblant min) er utgitt som en del av Little women), Little Men og Jo's Boys. Da jeg visste at de fantes, måtte jeg jo lese alle... Det ligger jo litt i titlene hvor det går hen, men det er vanskelig å si så mye mer om handlingen uten å avsløre hva som skjer i de foregående bøkene, derfor skal jeg ikke si noe mer om det - les heller selv!
Skjønne, skjønne bøkene! Hvorfor har jeg ikke lest disse før? De er morsomme, rørende og fulle av varme og gode følelser. Fordi de er utgitt som barnebøker på 1800-tallet (og er amerikanske...), kan man jo ikke komme unna at det er en god del god kristen og oppdragende moral i dem, men Alcott baker det godt og litterært inn i fortellingen, det blir aldri overtydelig moraliserende og pekefinger-aktig. Dessuten var Alcott ikke bare opptatt av moral og dannelse, hun snakker vel så varmt om kvinnesak, særlig når det gjelder stemmerett og utdannelse.
En av årets store favoritter så langt. At jeg gråter litt på toget i ny og ne skader da ingen...
mandag 22. april 2013
Som to dråper vann
Dette er to utgaver av samme bok. Opplagt, ikke sant? Bare fordi titlene er helt forskjellig, burde jeg vel skjønt at det var akkurat den samme historien?
Jeg leste for noen uker siden i en engelskspråklig bokblogg om en oppfølger til Joanne Harris' Chocolat. Hurra!, tenke jeg, en til! Det er jo lenge siden The Lollipop Shoes kom. Jeg leste ikke så mye mer, jeg bare hev meg over nærmeste nettbokhandel og bestilte boka. Den kom, jeg pakket ut og klappet litt på den, og snudde den for å lese baksideteksten... som avslørte en historie påfallende lik Lollipop Shoes.
Jeg fant til slutt, med liten skrift, ordene som bekreftet det jeg hadde begynt å frykte. Boka er gitt ut med forskjellig tittel i Storbritannia og USA. Aargh! Det verste er at nå som jeg vet det, har jeg en snikende følelse av å ha hørt det før, men jeg ble så revet med av gleden over en ny bok. Sukk.
Forøvrig finnes det, viser det seg, en tredje Chocolat-bok...
tirsdag 16. april 2013
Lesemåned mars 2013
Mars ble på papiret en ganske laber lesemåned, med bare tre leste bøker. Alle tre ble dessuten lest i løpet av påskeuka, helt i slutten av måneden. I praksis leste jeg en del mer enn det likevel. For det første leste jeg egentlig fire bøker, for jeg ble også ferdig med Louisa May Alcotts Little Men. Den har jeg imidlertid i dobbeltbind med oppfølgeren Jo's Boys, som jeg ikke ble ferdig med før i april, og da er jo strengt tatt ikke boka ferdig.. Eller...? Tror jeg regnet Christopher Isherwoods Berlin-romaner som to bøker i fjor, selv om de også var i et bind, men de henger ikke så tett sammen. Jaja, moving on... En avbrutt bok i mars, Per Anders Fogelströms Barn av sin stad. Egentlig ikke noe galt med den, v i bare passet tydeligvis ikke for hverandre akkurat nå. Bedre lykke neste gang... Holder også på med An Interrupted Life: The Diaries and Letters of Etty Hillesum 1941-43, som var en del tyngre (og kjedeligere) enn forventet, så den tar litt tid. Litt mye sjelegransking og selvrefleksjon for min smak, men jeg får velprøve litt til.
Så, de kalde fakta. Mars' korte og ensporede leseliste:
Hans Olav Lahlum - Katalysatormordet
Hans Olav Lahlum - Satelittmenneskene
Hans Olav Lahlum - Menneskefluene
(alle tre lånt på biblioteket)
Det var den store Lahlum-måneden. Påskeferien da jeg leste tre krimbøker som ikke var skrevet av Jo Nesbø, og likte dem. Jeg satt på balkongen i det strålende påskeværet, drakk te og leste om finurlige mord i et nostalgisk Oslo, for så å legge ut på tur på leting etter stedene alt skjedde. Bare så synd at forfatteren dikter opp gatenumre som ikke finnes...
Dessuten kjøpte jeg ikke en eneste bok! Igjen en sannhet med modifikasjoner - jeg bestilte to bøker, men siden de ikke kom i hus før i april, kommer de ikke på handlelisten før i april heller. Min blogg, mine regler...
Tallenes tale første kvartal blir altså:
14 leste bøker - 7-7 i kjønn, 7 på norsk og to sakprosa.
8 kjøpte bøker - 3 av dem er lest.
Så, de kalde fakta. Mars' korte og ensporede leseliste:
Hans Olav Lahlum - Katalysatormordet
Hans Olav Lahlum - Satelittmenneskene
Hans Olav Lahlum - Menneskefluene
(alle tre lånt på biblioteket)
Det var den store Lahlum-måneden. Påskeferien da jeg leste tre krimbøker som ikke var skrevet av Jo Nesbø, og likte dem. Jeg satt på balkongen i det strålende påskeværet, drakk te og leste om finurlige mord i et nostalgisk Oslo, for så å legge ut på tur på leting etter stedene alt skjedde. Bare så synd at forfatteren dikter opp gatenumre som ikke finnes...
Dessuten kjøpte jeg ikke en eneste bok! Igjen en sannhet med modifikasjoner - jeg bestilte to bøker, men siden de ikke kom i hus før i april, kommer de ikke på handlelisten før i april heller. Min blogg, mine regler...
Tallenes tale første kvartal blir altså:
14 leste bøker - 7-7 i kjønn, 7 på norsk og to sakprosa.
8 kjøpte bøker - 3 av dem er lest.
mandag 8. april 2013
Trippeldose Lahlum
Jeg har lest krim i påsken! Tre bøker! Jeg likte dem!
Dessuten leste jeg alle tre ute i sola på verandaen, med litervis med te i umiddelbar nærhet. Jeg likte det også, bare så det er nevnt...
Men altså - jeg som vanligvis leser en krimbok i året i snitt (med mindre Jo Nesbø kommer med noe nytt, da fordobles det automatisk) og er nokså mellomfornøyd etterpå (igjen med unntak for mr Nesbø), har lest tre på en uke og er godt fornøyd. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at etterforsker Kolbjørn Kristiansen - K2 -er min nye favorittkrimhelt. Mer enn noe annet fordi jeg ikke vet noe som helst om ham utover det helt grunnleggende. Han er singel (dog ikke uimottakelig for kvinnelig sjarm og ynde) uten noen ekser eller uekte barn luskende rundt, han er samvittighetsfull i jobben, sosialt velfungerende, har normale familieforhold og viser ingen tegn til rusproblemer. Fantastisk befriende etter alle de forfyllede, misantropiske ensomme ulvene med svin på skogen, skjelletter i skapene og tilpasnings- og sosiale problemer herfra og til månen, som har preget krimuniversene de siste (10? 15? 20?) årene. (Ja, Harry Hole er av dem. Jeg kan takle en.)
Dette er nostalgisk krim på alle måter. Handlingen, særlig i de to første bøkene, er Agatha Christie-inspirert, med minimalt med blod, gørr, organisert kriminalitet og bestialske torturmetoder. Vi har et mord og et begrenset antall mistenkte som alle har tilsynelatende gode motiver for å ønske dette mennesket tatt av dage, og ingen som med sikkerhet kan utelukkes som gjerningsmann/-kvinne ved første øyekast. Det hele forgår i Oslo på slutten av 60-tallet (hhv '68, '69 og '70), noe som avspeiles i oppførsel og tale (tettheten av De-tiltale og hatter er deilig stor), men også i politiets tekniske muligheter. Det er flere ganger jeg tar meg i tenke "Men de kan jo bare DNA-tes... -nei, det kan de ikke, nei...". Dessuten er krigen stadig tilstedeværende.
Der andre gamle krimhelter har sine trofaste, men ikke fullt så skarpe kompanjonger, har K2 Patricia, som er adskillig skarpere enn det han er. Jeg er veldig tilhenger av skarpe, intellektuelle kvinner (det er for få av dem i litteraturen), men det blir litt i overkant til tider. Det er litt for mye som bare faller på plass i hodet hennes uten at vi vanlige dødelige - eller K2, som tross alt burde ha litt peiling - helt henger med. Men det er fornøyelig lesning, jeg mistenker alle involverte etter tur og er stort sett ikke i nærheten når løsningen avsløres.
Litt nevrose-nerding til slutt. Bøkene er som sagt lagt til Oslo, noe som for meg alltid er et pluss. jeg elsker at bøker foregår steder jeg er kjent, at jeg kan se hus og omgivelser for meg og vandre gatelangs sammen med romankarakterene. En av de store innvendingene den gangen jeg prøvde å lese Håkan Nesser (i tillegg til de vanlige krim-klagene) var at han har diktet opp sitt helt eget land beliggende et udefinert sted i Europa, med steds- og personnavn inspirert av flere språk. Jeg får høyt blodtrykk av sånt -jeg vil vite hvor ting foregår! (De som nå tror de er på sporet av hvorfor jeg aldri har blitt noen fantasy-fan har helt rett...) K2 ferdes i kjente Oslo-gater - men Lahlum har diktet opp gatenumre som ikke eksisterer. Patricia bor for eksempel i Erlings Skjalgssons gate 102-106 eller deromkring (*gidder ikke sjekke*). Erling Skjalgssons gate har bare noenogtredve numre, Patricias hus ville ligget langt inne i Frognerparken... *aaaargh*
onsdag 13. mars 2013
Lesemåned februar 2013
Fem bøker ble fullført i februar. Det bringer meg opp i 11 totalt, og jeg ligger greit foran minst-en-bok-i-uka-skjemaet. To på norsk, to på engelsk og en på svensk; tre kvinner, to relativt nye og alle romaner.
Maggie O'Farrell - Hva skjedde med Esme Lennox?
Iris får telefon fra et psykiatrisk sykehus om at hun er nærmeste pårørende til en grandtante hun aldri har hørt om - her komme familiehemmeligheter ramlende ut av skapet... Jeg liker selve historien og jeg liker måten den er fortalt på, med stadig skiftende tider, stemmer og perspektiver, men språket trekker opplevelsen ned. Det blir litt for mye skolestil over det, i overkant forklarende og beskrivende. Litt mer flyt, litt mer indirekte formuleringer og litt mer mellom linjene i stedet for på. og vi hadde snakket en virkelig god bok. (Lånt på biblioteket)
Nils Harald Sødal - For ingens øyne
Operasanger Nils Harald Sødal behersker derimot definitivt språket, her er det fine formuleringer og kreative bilder på rekke og rad. Fortellingen foregår på to plan, Oslo i nåtid og oppvekst på en sørlandsøy på 50- og 60-tallet. Stikkord er barnevern, psykiatri, skyld og kaninoppdrett. Jeg foretrakk lenge fortidshistorien, men også nåtidshistorien tar seg opp, og på slutten vred historiene seg så jeg gispet høyt (men vi kan godt late som om det var tilfeldig at han som satt ved siden av meg på toget snudde på hodet akkurat da...) For ingens øyne er Sødals debutbok, jeg var også begeistret for Scenebetennelse, med handling fra operamiljøet. (Egen bokhylle, kjøpt i år)
Louisa May Alcott - Little women
Barnebokklassiker jeg burde ha lest for lenge siden - jeg har ikke engang sett noen av filmversjonene. Skjønn bok, mer om den når jeg er ferdig med oppfølgerne også. (Egen bokhylle, kjøpt for... lenge siden)
Per Anders Fogelström - Mina drömmars stad
Første del i en fem-binds Stockholmskrønike gjennom 18- og 19-hundretallet. Stockholms vekst sett fra arbeiderklassen på Söder - spennende! (Lånt på biblioteket)
Jean Rhys - Voyage in the Dark
En ung uskyldig kvinne, oppvokst i Karibia, nå (dvs rett før første verdenskrig) teaterdanser i London, treffer en eldre bemidlet mann og ender som "kept woman". Det kommer vel ikke som noen overraskelse at dette ikke er en solskinnshistorie... Vel så interessant som tidsbilde enn som historie. (Egen bokhylle, gammelt kasseringskupp)
Også så var det månedens handleliste, da, som ble lenger enn leselista...
Sophie Dahl - Miss Dahls frodige fristelser
Kokebok inndelt etter årstid og måltid. Forøvrig mine gratulasjoner til forfatteren og hennes jazzmusikermann Jamie Cullum, som forleden ble foreldre til en liten datter. I mai kommer han med nytt album, det gledes.
Michael Cunningham - By Nightfall
Fra forhatteren av The hours. Nåtidsroman.
Susan Abulhawa - Mornings in Jenin
Mye omtalt og rost roman om Midtøsten-konflikten. På tide at jeg også leser den...
Colm Tóibín - The Empty Family
Novellesamling, noe jeg strengt tatt oppdaget først etter at den var kjøpt. Den var billig, jeg har god erfaring med forfatteren - sikkert bra.
Louisa May Alcott - Little Men + Jo's boys
Oppfølgere til Little Women.
Mian Lodalen - Tiger
Oppvekst- og ut-av-skapet-roman. Har tidligere lest og likt Smuleklubbens skamløse søstre av samme forfatter. Litt tilfeldig plukket ut fordi jeg skulle kjøpe Alcott-boka og cdon.com hadde fri frakt ved kjøp av bøker for over kr 100. Selvfølgelig betaler jeg heller 100kr for tre bøker enn 60kr for en... *lettlurt - igjen*
Riikka Pulkkinen - Sanningen
Familiesaga fra Finland. Jeg hørte forfatteren snakke om boka på Litteraturhusets finske aften i fjor, hvor jeg egentlig var for å høre Märta Tikkanen snakke om sin bok Emma och Uno. Å høre forfattere snakke om egne bøker gir meg (nesten) alltid leselyst.
At de til sammen, til tross for at samtlige er kjøpt nye, kostet meg under 300 kr (og Miss Dahl alene står for halvparten av den summen) må vel sies å være formildende omstendigheter, sant?
Maggie O'Farrell - Hva skjedde med Esme Lennox?
Iris får telefon fra et psykiatrisk sykehus om at hun er nærmeste pårørende til en grandtante hun aldri har hørt om - her komme familiehemmeligheter ramlende ut av skapet... Jeg liker selve historien og jeg liker måten den er fortalt på, med stadig skiftende tider, stemmer og perspektiver, men språket trekker opplevelsen ned. Det blir litt for mye skolestil over det, i overkant forklarende og beskrivende. Litt mer flyt, litt mer indirekte formuleringer og litt mer mellom linjene i stedet for på. og vi hadde snakket en virkelig god bok. (Lånt på biblioteket)
Nils Harald Sødal - For ingens øyne
Operasanger Nils Harald Sødal behersker derimot definitivt språket, her er det fine formuleringer og kreative bilder på rekke og rad. Fortellingen foregår på to plan, Oslo i nåtid og oppvekst på en sørlandsøy på 50- og 60-tallet. Stikkord er barnevern, psykiatri, skyld og kaninoppdrett. Jeg foretrakk lenge fortidshistorien, men også nåtidshistorien tar seg opp, og på slutten vred historiene seg så jeg gispet høyt (men vi kan godt late som om det var tilfeldig at han som satt ved siden av meg på toget snudde på hodet akkurat da...) For ingens øyne er Sødals debutbok, jeg var også begeistret for Scenebetennelse, med handling fra operamiljøet. (Egen bokhylle, kjøpt i år)
Louisa May Alcott - Little women
Barnebokklassiker jeg burde ha lest for lenge siden - jeg har ikke engang sett noen av filmversjonene. Skjønn bok, mer om den når jeg er ferdig med oppfølgerne også. (Egen bokhylle, kjøpt for... lenge siden)
Per Anders Fogelström - Mina drömmars stad
Første del i en fem-binds Stockholmskrønike gjennom 18- og 19-hundretallet. Stockholms vekst sett fra arbeiderklassen på Söder - spennende! (Lånt på biblioteket)
Jean Rhys - Voyage in the Dark
En ung uskyldig kvinne, oppvokst i Karibia, nå (dvs rett før første verdenskrig) teaterdanser i London, treffer en eldre bemidlet mann og ender som "kept woman". Det kommer vel ikke som noen overraskelse at dette ikke er en solskinnshistorie... Vel så interessant som tidsbilde enn som historie. (Egen bokhylle, gammelt kasseringskupp)
Også så var det månedens handleliste, da, som ble lenger enn leselista...
Sophie Dahl - Miss Dahls frodige fristelser
Kokebok inndelt etter årstid og måltid. Forøvrig mine gratulasjoner til forfatteren og hennes jazzmusikermann Jamie Cullum, som forleden ble foreldre til en liten datter. I mai kommer han med nytt album, det gledes.
Michael Cunningham - By Nightfall
Fra forhatteren av The hours. Nåtidsroman.
Susan Abulhawa - Mornings in Jenin
Mye omtalt og rost roman om Midtøsten-konflikten. På tide at jeg også leser den...
Colm Tóibín - The Empty Family
Novellesamling, noe jeg strengt tatt oppdaget først etter at den var kjøpt. Den var billig, jeg har god erfaring med forfatteren - sikkert bra.
Louisa May Alcott - Little Men + Jo's boys
Oppfølgere til Little Women.
Mian Lodalen - Tiger
Oppvekst- og ut-av-skapet-roman. Har tidligere lest og likt Smuleklubbens skamløse søstre av samme forfatter. Litt tilfeldig plukket ut fordi jeg skulle kjøpe Alcott-boka og cdon.com hadde fri frakt ved kjøp av bøker for over kr 100. Selvfølgelig betaler jeg heller 100kr for tre bøker enn 60kr for en... *lettlurt - igjen*
Riikka Pulkkinen - Sanningen
Familiesaga fra Finland. Jeg hørte forfatteren snakke om boka på Litteraturhusets finske aften i fjor, hvor jeg egentlig var for å høre Märta Tikkanen snakke om sin bok Emma och Uno. Å høre forfattere snakke om egne bøker gir meg (nesten) alltid leselyst.
At de til sammen, til tross for at samtlige er kjøpt nye, kostet meg under 300 kr (og Miss Dahl alene står for halvparten av den summen) må vel sies å være formildende omstendigheter, sant?
Abonner på:
Innlegg (Atom)