onsdag 10. februar 2016

Årets bøker 2015

Ikke nødvendigvis alle årets favoritter, men de jeg fant gode kategorier til...

Årets Romeo og Julie: Una LaMarche - Bare i Brooklyn
Brooklyn, New York. Devorah - strengt ortodoks hasidisk jøde, skal ikke snakke med eller oppholde seg i samme rom som gutter, kjente eller ukjente. Jaxon - karibisk, utadvent, sjarmerende. Under en storm blir de sittende fast i en heis alene sammen, og det er ikke bare lynet som slår gnister... Dette kunne blitt akk så uoriginalt, forutsigbart og klisjéfylt, men Una La Marche styrer unna alle lettvinte løsninger. Ikke minst avslutter hun med glans - denne typen historier ender som regel enten med at alt går til helvete med pauker og basuner (jmf Shakespeare) eller med en så usannsynlig lykkelig løsning at Disney ville synes det var litt i overkant. Her får vi derimot noe så uvanlig som en realistisk og troverdig løsning - deilig forfriskende. Også Årets mest ukjente miljø - jeg visste ihvertfall svært lite om hasidisk jødedom og fikk meg noen overraskelser.

Årets virkelig uforutsigbare slutt: E. Lockhart - We were liars
Jeg er alltid litt skeptisk når noen sier at "denne slutten vil virkelig overraske deg", særlig når det er snakk om ungdomsbøker.Jeg har tross alt lest ganske mange bøker i ganske mange år og har sett mye og det meste før - man lærer seg å se tegnene. men det finnes fortsatt de som tar meg fullstendig på senga - og dette er en av dem.Fire ungdommer møtes hver sommer på en privat ferieøy, men et år skjer det noe. Det kommer stadig små hint om hva som kan ha skjedd, og jeg har mange teorier underveis, men når avsløringen kommer sitter jeg bokstavelig talt og gaper (på toget, selvfølgelig...). Men glem ikke tittelen...

Årets overraskelse: Diana Evans - 26a
Denne har stått noen år og støvet ned i bokhyllen... Jeg trodde det var en god, men i og for seg nokså vanlig barndomsskildring om to britisk-nigerianske tvillingjenter på 80-tallet - det kom litt brått på da det rant på med overtro, magi og overnaturlige hendelser. Ikke store ting, men nok til å gjøre den til noe utenom det vanlige. Det virkelige overraskende for meg var at jeg likte det. Vanligvis er drømmer i bøker mitt litterære hat nummer én, men her synes jeg faktisk det fungerte godt og irriterte meg ikke over det et øyeblikk.

Årets trilogi: Amitav Ghosh - Sea of Poppies, River of Smoke, Flood of fire
Strengt tatt leste jeg den første i 2014, men den siste ble utgitt i 2015 - på bursdagen min, intet mindre. Jeg tok det selvfølgelig personlig... Å sammenfatte denne trilogien på noen setninger er bortimot umulig (og det hadde ikke vært så mye enklere å gjøre det i et langt blogginnlegg heller), dette er noe av det mest komplekse jeg har lest. persongalleriet er enormt omfattende, hendelsesforløp og handlingstråder likeså - med alt henger sammen. tSikkord er India og Kina, opiumshandel og påfølgende krig, sosiale, økonomiske, nasjonale og rasemessige motsetninger, sjøfart og botanikk, for å nevne noe.Det språklige mangfoldet er uten sidestykke - det vrimler av indiske (ja, jeg vet at indisk ikke er et språk, men jeg kan ikke bestemme det noe bedre) og kinesiske uttrykk, dialekter, sosiolekter, aksenter og slang av ymse slag. Jeg leste dem på engelsk, jeg kan ikke helt forestille meg hvordan det er mulig å oversette (men det er gjort, vet at ihvertfall den første har kommet på norsk). Dette er bøker som krever, tid, konsentrasjon og innsats, men det er så verdt det.

Årets mest irriterende romankarakter: Lena Andersson - Uten personlig ansvar og Rettstridig forføyning
Påfallende mange av bloggomtalene jeg leste om Lena Anderssons bøker selv framhevet hvor vanvittig irriterende hovedpersonen Ester Nilsson er - og det er hun virkelig. Man får jo lyst til å filleriste henne og be henne ta seg sammen og få seg litt stolthelt og ryggrad. Men det er glitrende skrevet.

Årets mest uventet aktuelle: Daniel Poohl - Som om vi hade glömt
Igjen et av mine tilfeldige svenske innkjøp. En oppvekstskildring fra et svensk tettsted på 90-tallet. Forfatteren er jevngammel med meg, så jeg tok alle kulturreferanser, trender og tidsmarkører umiddelbart. Mye av boka handler om hva som skjedde da tettstedet fikk en stor kontingent flyktninger fra Jugoslavia, om fremmedfrykt og integrering og framveksten av høyreekstreme. Boka er noen år gammel, men da flyktningkrisen i Middelhavet tok av et par måneder etter at jeg hadde lest boka føltes den plutselig veldig aktuell.

Årets du-tror-det-ikke-selv-om-du-leser-det: Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule
Også Årets klassereise. Franske Edouard Louis' skildring av sin egen brutale oppvekst i et lutfattig arbeiderklassemiljø føles som å lese noe Dickens-aktig fra Victoriatiden, i så stor grad at jeg stusser hver gang det dukker opp mobiltelefoner i historien... Det var også vanskelig, da han var på Litteraturhuset i vår, å forstå at den kultiverte og beleste mannen som på godt engelsk snakket om Simone de Beauvoir, kunst og politikk hadde kommet fra de forholdene. Oppfølerboken har nettopp kommet på fransk, håper den norske oversettelsen ikke er så langt unna.

fredag 15. januar 2016

Leseåret 2015

Det så kanskje ikke sånn ut på bloggen, men 2015 var et særdeles godt leseår - jeg har ikke bikket 60 leste bøker siden toppåret 2010. I 2011 flyttet jeg tilbake til Oslo og ble kulturkjerring for alvor, men nå har jeg tydeligvis kommet dithen at jeg klarer å kombinere det å ha et liv med å lese mye - selv om jeg har et stykke igjen fra årets 63 bøker til 2010s 78. Til gjengjeld er det 33% økning fra fjorårets 42, og det kan man jo være bekjent av.

Noen tall...

50 skjønn
13 fag

Fagbøkene handler som så ofte før mye om litteratur, feminisme og biografi - gjerne i kombinasjon.

36 kvinner
27 menn

Flest kvinner - igjen som vanlig. Det er vel å merke ikke noe jeg er bevisst på når jeg velger bøker.

15 engelsk
35 bokmål
2 nynorsk
11 svensk

Ikke akkurat imponerende på nynorskfronten i år...

3 diktsamlinger
2 dramaer
1 novellesamling
9 ungdomsbøker
2 essaysamlinger

Noveller er fortsatt ingen favoritt - men framgang på lyrikkfronten.

1 forfatter/2 bøker ikke-vestlig (men skrevet på engelsk)

Her kreves det skjerping og bevisstgjøring.

11 eldre enn meg
11 norske utgitt de siste to årene

En del av de utenlandske er også ganske ferske, jeg gadd bare ikke lete opp alle årstallene...

28 lånt på biblioteket
21 fra egen hylle
12 kjøpt i år
2 annet (en lånt, en fått)

"Fra egen hylle" kan bety alt fra kjøpt i desember i fjor til kasserte bibliotekeksemplarer som har stått på vent en ti års tid...


Hele leselisten:

Victoria Coren - For richer, for poorer : Confessions of a player
Nathaniel Hawthorne - The Blithdale Romance
Michelle Tea (red.) - It's so you
Sonja Mjøen - Elsk din skjebne
Philippa Gregory - Den hvite dronningen
Jan Chr. Næss - I søvnen lignet han et barn
Sonja Mjøen - Da mor var ung
Sean O'Brien - The beautiful librarians
Jan Guillou - Blå stjerne
Diana Evans - 26a
Victoria Bø - Teresa Birnas bortgang
Helga Flatland - Vingebelastning
John Boyne - Hendelsenes hus
Fredrik Backman - Saker min son behöver veta om världen
Marina Warner - Once upon a time : A short history of fairy tale
Jon Krakauer - I tynn luft
Dorothy Parker - Skitt, la oss leve
Greta Rongved og Irja Thorenfeldt (red.) - Barneboka - fantasi og virkelighet
Bernhard Schlink - Høytleseren
Doris Lessing - Sommeren før mørket
Lena Andersson - Uten personlig ansvar
Lena Andersson - Rettstridig forføyning
Ian McEwan - The Children Act
Majgull Axelsson - Jag heter inte Miriam
Amitav Ghosh - Flood of fire
Anna Bache-Wiig - Det aller fineste
Anneli Jordahl - Låt inte den här stan plåga livet ur dig, Mona
Hilde Sophie Plau - Norsk familieleksikon
Britt-Marie Mattson - När kriget kom til Lyckhem
Stephen Fry - More fool me
Roberta Rich - Jordmoren fra Venezia
Hilde Sophie Plau - Femte akt
Daniel Poohl - Som om vi hade glömt
Kjell Westö - Gå ikke alene ut i natten
Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule
Tove Ditlevsen - Barndommens gate
E. Lockhart - We were liars
David Hare - Skylight
Agnes Ravatn - Stillstand
Monica Ali - Den okända historien
Samantha Ellis - How to be a heroine
Una LaMarche - Bare i Brooklyn
Margaret Skjelbred -Det lir mot kveld/Kristinas reise
Mona Høvring - Camillas lange netter
Neha Naveen - Stupekontroll
Camilla Collett - I de lange nætter
Hans L. Midbøe - Camilla
Bjarte Breiteig - Mine fem år som far
Anneli Jordahl - Augustenbad en sommar
Mark Haddon - The curious incident of the dog in the night-time
Stefan Einhorn - Änglarnas svar
John Boyne - Gutten i den stripete pyjamasen
Terje Torkildsen - Arrfjes
Marianne Kaurin - Nærmere høst
Jon Ewo - 1957
Tom Lothrington - Et dikt om Elise
Henrik Ibsen - Brand
Andrea de la Barre de Nanteuil og Lovisa Burfitt - Boken om Mademoiselle Oiseau
Edgar Allan Poe - The Murder at Rue Morgue : The Dupin stories
Sara Lövestam - Hjärta av jazz
Marta Breen - Født feminist
Amitav Ghosh - River of Smoke
Kjell Westö - Hägring 1938

fredag 9. oktober 2015

Nytt norsk i 2015

Nye norske utgivelser er av de tingene jeg tenker jeg burde lese mer av, men det blir ofte med tanken. En god bok burde jo være en god bok uansett når man leser den, men det er jo greit å være litt oppdatert også.... (Bjarte Breiteigs bok har vel egentlig utgivelsesår 2014, men den kom ikke til biblioteket før på nyåret. Det samme gjelder Tom Lothringtons Et dikt om Elise, som jeg også har lest i år)

Bjarte Breiteig - Mine fem år som far
Etter å ha hørt Bjarte Breiteig på skolebesøk flere ganger fortelle om skrivemetodene sine (årets sitat: "Jeg får ikke så mange gode idéer, men jeg har jævlig god arbeidsmoral")og si at han neppe noen gang kom til å skrive noen roman, ble jeg jo ganske nysgjerrig da han plutselig gjorde nettopp det. Mine fem år som far handler om en tilsynelatende vanlig familiefar som en dag uventet får politiet på døren - han er mistenkt for seksuelt misbruk av barn, nærmere bestemt datteren til ekskjæresten. Alvorlig tema, og på mange måter intens ubehagelig lesning. Synsvinkel og fortellerstemme ligger hos hovedpersonen Martin, som ikke er den mest sympatiske romankarakteren jeg har vært borti. På mange måter minner Martin meg om hovedpersonen i Agner Lirhus' Historien om oss (han heter pussig nok også Martin. Jeg leste boka i fjor og var nokså mellomfornøyd, men fikk aldri somlet meg til å blogge om den) - i utgangspunktet normale og moderne, sikkert hyggelige menn på noenogtredve med litt for mye selvsikkerhet, arroganse og tro på egen rett (i så mange betydninger av ordet) og litt lite selvinnsikt.

Det er en historie som kryper under huden og blir der - det tar flere uker før jeg er helt ferdig med den, . Det jeg imidlertid savner er en form for forklaring eller selvrefleksjon. Jeg skjønner aldri hvorfor Martin gjør det han gjør og hva som motiverer de valgene han tar - ikke bare når det gjelder forbrytelsen han anklages for, men også det andre som skjer både før og etterpå.


Helga Flatland - Vingebelastning
Helga Flatlands debutroman Bli hvis du kan. Reis hvis du må med tilhørende oppfølgere er nok den boka jeg har anbefalt/dyttet/truet på andre flest ganger de siste årene, så når hun nå kom med en ny frittstående roman var spenningen stor og forventningene skyhøye. Vingebelastning handler om Andreas som er rundt 30, deprimert og sykemeldt og går til psykolog, og fortellingen veksler mellom nåtid og tilbakeblikk til oppvekst og ungdomstid. Flatland (denne gangen kun på bokmål) skriver fortsatt godt og helt sikkert med god psykologisk innsikt (jeg vet ikke nok om depresjon til å uttale meg veldig skråsikkert der...), men jeg klarer ikke engasjere meg i Andreas. Han er selvmedlidende, selvopptatt, selvrettferdig - kort sagt, jeg får bare lyst til å be ham dra hodet ut av navlen og ta seg sammen.


Hilde Sophie Plau - Femte akt
-Vi skal gi ut en teater-roman - det må da være noe for deg? Kjekt med bekjente i forlagsverden som kan komme med boktips (og lese-eksemplar). For selvfølgelig er en bok som omtales som "en nøkkelroman fra norsk teatermiljø" noe for meg... Hovedpersonen er skuespilleren Sissi, ansatt på Nationaltheatret og en av de som sies opp når Toralv Maurstad overtar som teatersjef i 1978. Her skal jeg understreke at Maurstad (eller noen av de andre) ikke omtales med navn, men oppsigelsessaken og bråket som fulgte er høyst reell. Plau var en av de åtte som ble oppsagt, uten at jeg skal mene for mye om hvor biografisk resten av boka er, og mange av skuespillerne i boka er også basert på faktiske personer fra den tiden. Egentlig irriterer det meg litt at jeg ikke gjenkjenner så mange - jeg var av naturlige årsaker ikke så engasjer i norske teaterliv på 70- og 80-tallet - hadde den foregått de siste ti årene hadde jeg nok igjen kjent mange...

Som i Nils Harald Sødals Scenebetennelse er det bak scenen-handlingen som engasjerer meg mest - mer, mer! Historiene fra Sissis barndom liker jeg også, historiske glimt fra kjente strøk i Oslo er aldri feil. Den delen av historien som handler om Sissis elsker på Sicilia interesserer meg mindre. Plau har en veldig særegen skrivestil som jeg liker godt, jeg kommer stadig over formuleringer jeg må lese en gang til bare for å kose meg med dem.



fredag 11. september 2015

Dikt-redningsaksjonen

Jeg har en vag tanke om å lese mer lyrikk i høst. Det er forsåvidt en tanke jeg har stadig vekk, men den er sterkere enn vanlig for tiden, og det er jo en lovende start. At jeg allerede har en hylle full av diktbøker jeg har lyst til å lese hjelper også. I likhet med huset øvrige bokhyller legger også denne jevnlig på seg, ikke minst da jeg hadde en kasseringsrunde i vår...


Johan Ludvig Runeberg: Fänrik Stål sägner - Et av de store finske eposene, utgitt midt på 1800-tallet med tema fra finskekrigen i starten av århundret. Innledes med diktet Vårt land - nå Finlands nasjonalsang. Dette er en illustrert utgave med ordforklaringer og kommentarer (de kan komme godt med...) og er stemplet Gave fra Nordens Finnlandsfond ved Foreningen Norden. Datokortet bakerst tyder på at ingen noensinne har viet stakkars Runeberg nevneverdig oppmerksomhet...

Inger Christensen: Alfabet - Dansk klassisker fra 1988, med en tittel som unektelig har en viss bibliotekar-appell...

Victoria Durnak: Stockholm sier - En suite om å være student i Stockholm. Jeg er veldig glad i Stockholm, jeg liker dikt - dette må jo bli bra.

Halldis Moren Vesaas (red.): I grenselandet - Antologi om alderdom og død. Umiskjennelig en diktbok fra Bokklubben ca 1970...

Cathrine Grøndahl: Jeg satte mitt håp til verden - Dikt om å bli og å være mor. Denne leste jeg da den kom, og den tåler absolutt å leses igjen.

John Donne - Eit menneske er inga øy - For noen år siden var jeg på konsert med Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker, hvor de framførte tekster av John Donne tonesatt av Bjørnstad. Jeg har hatt lyst til å lese mer av Donne siden, å ha ham lett tilgjengelig i egen hylla øker jo sannsynligheten for at det faktisk vil skje.


Men først skal jeg bli ferdig med en nyinnkjøpt, allerede påbegynt diktsamling - da tittelen The beautiful librarians dukket opp, var det jo ingen vei tilbake...


fredag 7. august 2015

Svensktoppen #1

Jeg rasker som regel med meg noen pocketbøker når jeg er i Sverige - de er jo så billige... Og enten er jeg et naturtalent når det gjelder å velge bøker etter omslaget, eller så holder svensk litteratur generelt høy klasse, for det er sjelden jeg gjør skikkelige bomkjøp. Her er noen av de siste måneders høydepunkt.

Anneli Jordahl - Agustenbad en sommar
På et kurbad i Sverige ankommer poeten og livsnyteren Andreas for et sommeropphold en gang på 1890-tallet. Det er hans bemidlede kones familie som finansierer oppholdet (de er faktisk ganske insisterende), og håpet og tanken er at det skal kurere Andreas' sans for sterkt fluidum. Andreas selv er egentlig ikke så ivrig på denne avvenningen, og kurbad-doktorens klokkertro på hyppige iskalde bad, kildevann og generelt måtehold er ikke i hans gate, for å si det pent. Men om Augustenbad er fritt for alkohol, er det jo fortsatt kvinner der...

Dette er en sånn bok hvor handlingen (selv om det skjer litt av hvert) egentlig er litt underordnet - det er en stemnings- og skildringsbok. Av sommer, av tidsperioden, av klasseskillene som rådet og alt det førte med seg og av kurbad-miljøet og forholdene som rådet i det avsondrede miljøet hvor virkeligheten og hverdagen virker langt borte, samtidig som både sykdom, død og forfall av mange slag er brutalt allestedsnærværende.

Stefan Einhorn - Änglarnas svar
Hanna kommer til Sverige fra en konsentrasjonsleir etter 2. verdenskrig. Hun blir ansatt som barnepike i en familie med et lite barn og gjør en god jobb, men hun forteller lite og ingenting om seg selv, hvor hun komemr fra eller hva hun opplevde under krigen. Så skjer noe som forandrer alt, og gradvis kommer Hannas historie for dagen.

Jeg vet, dette høres ut som nok en løkkeskrift-roman med tåredryppende forutsigbare hemmeligheter fra fortiden, men tro meg på at det er noe helt annet. Jeg skal riktignok ikke skal nekte for at det falt en og annen tåre underveis. men forutsigbar er den definitivt ikke. Boka har mange fortellerstemmer, alle kommer til orde én gang hver og gir historien stadig nye lag, nye vinkler og uventede avsløringer
 
Sara Lövestam - Hjärta av jazz
Steffi går siste året på ungdomsskolen, hvor hun mobbes ganske brutalt. Hun søker tilflukt i musikken, spiller bass og hører på gammel jazz generelt og Povel Ramel spesielt. En dag treffer hun Alvar. Nå bor han på det lokale aldershjemmet, men på 40-tallet var han jazzmusiker i Stockholm og spilte til og med med nettopp Povel Ramel.Steffi vil gjerne høre den historien og Alvar er ikke vond å be - men han kan jo ikke begynne med Povel Ramel, det må tas fra begynnelsen, og det tar sin tid.

Boka skifter (med særdeles elegante overganger) mellom Steffis nåtid og Alvars historie. Sistnevnte, med levende beskrivelser av jazzmiljøet i et Stockholm som var mer preget av krigen enn jeg har forestilt meg, er nok det som fenger mest, men skildringen av vennskapet som vokser fram og hva det gjør med Steffi er rørende. Jeg sank langt ned i togsetet med tårene rennende og prøvde hardt å la være å hikste for åpnelyst...

Jeg leste Sara Lövestam for første gang i fjor, og elsket Tilbaka til henne like høy som jeg elsker Hjärta av jazz. Det må da være et norsk forlag der ute som kan ta ansvar og få henne oversatt?

mandag 27. juli 2015

Litterære ferieglimt

Årets ferie er over, nå er det bare å stålsette seg for pallene med nye skolebøker som ankommer i morgen, og de tusen nye og gamle elevene som kommer om tre uker. I mellomtiden, noen feriebilder med litterært tilsnitt:


Årets hovedferie gikk til Edinburgh. Den smale gaten som svinger seg opp mot slottet var i følge bussguiden J. K. Rowlings inspirasjon for Diagon Alley.


 Skottenes store dikter Robert Burns hadde en periode sitt tilholdssted her på the Royal Mile. I motsetning til hva mange (inkludert nevnte bussguide) tror, skrev han ikke Auld Lang Syne - han bare skrev den ned. (Takk til Stephen Fry. Stadig mer av mine obskure kunnskap kommer fra QI...)
 
  

De som i motsetning til meg har lest og/eller sett DaVinci-koden, har sannsynligvis hørt om Rosslyn Chapel. Mitt reisefølge (som har lest boka) ville gjerne dit, og det var vel verdt turen - fantastisk flott gammelt steinkapell. 
 

Innsiden av kapellet, med spektakulære utskjæringer på tak, vegger og søyler.


En solfylt lesestund i idylliske Mariebergskogen i Karlstad. Lektyre for dagen var bind tre av selvbiografien til overenvte Stephen Fry, kjøpt i Edinburgh.

 

Feriens komplette bokinnkjøp. I tillegg til Frys More fool me havnet Ali Smiths prisbelønte How to be both i handlekurven på Waterstone. I en Oxfam-butikk i Glasgow fant jeg en bok om Skottlands historie og en biografi over Dorothy Parker, og i det lokale supermarkedets 2 for £4-hylle fristet Her Ladyship's Girl av Anwyn Moyle, en selvbiografi om livet som tjenestejente i London på 30-, 40- og 50-tallet.


Dessuten kjøpte jeg litterær te! Denne lille kommoden som inneholder tre tebokser med hhv bringebærte, vaniljete og afternoon tea er dekorert med tegninger og sitater fra Alice in Wonderland, laget i anledning av bokas 150-årsjubileum.

Nye bøker og ny te gjør jo livet lysere når ferien er over og det går mot høst...

mandag 13. juli 2015

Innlevering 2015


Sent, men godt(?) - årets rapport fra skolebokinnleveringen 14 000 bøker levert i løpet av to uker - det er slitsomme dager (som jeg liker å si - den som hevder at kunnskap er lett å bære har aldri jobbet på skolebibliotek i juni), men det er jo litt gøy også. Og kjære elever, om noen skulle lese dette og kjenne seg igjen - dette er skrevet i kjærlighet. Det er alle de hyggelige og morsomme samtalene, kommentarene og episodene med dere som gjør at juni tross alt styret likevel er en positiv periode.


 Han fikk seg ikke til å være sint på synderen som hadde vært i bagen hans...

Forbyttede bøker er det mange av. Noen er av det opplagte slaget - at to venner som sitter ved siden av hverandre i timen eller deler skap har byttet med hverandre overrasker ingen. Det er når de har bøkene til folk de ikke engang kjenner at det virkelig blir festlig. I fjor hadde en elev en bok fra en annen skole i et annet fylke(!) og ante ikke hvordan det hadde skjedd...

-Hæ?! Er det hennes bok?!  Kødder du med meg?

*piper inn bok*
-Tom, er det deg?
-Nei...
*piper inn ny bok*
-Olav, da?
-Heller ikke meg. men har går i klassen min han også
*piper inn bok nr 3*
-Karsten?
-Jepp, det er meg.

 Fordelen med at bøker forbyttes er selvfølgelig at bøker man har mistet likevel dukker opp...


-Satser på at noen andre leverer de jeg mangler. Det har ordnet seg hvert år...

-Er alle bøkene mine levert? Kødder du? Jeg manglet fem! Da funka det!

-Da har du én bok igjen
-Hæ?
-Høres det ikke riktig ut?
-Nei - jeg trodde det var flere. Da må noen andre ha levert for meg...

Noen har stålkontroll på bøkene sine - hvor de er, hvor mange de har hatt og hva som er levert. Andre - not so much...

-Hey, jeg har jo alle de hjemme! Det hadde jeg ikke i fjor...

 -Nå mangler jeg 14, ikke sant?  

-Jeg aner ikke hvor den siste boka er...
*5 min senere*
-Jeg fant den!

-Nå har jeg 12 bøker igjen, ja?

-Da har du levert alt - de var dine, alle sammen. 
-Hæ? Serr?!

 -Jeg vet at det fortsatt mangler en - jeg jobber med det...

-Da mangler du bare ordboka
*tenker hardt*
-Den har jeg jo i sekken!
*finner fram og leverer*
Tilsvarende episoder sksjedde overraskende ofte...

-Da skal jeg levere de siste... vent litt, dette er ikke min sekk!

-Mangler fortsatt en bok, sier du? Jaja, jeg får lete litt mer... Ha en fin sommer, da!

-Etter mine beregninger skal det bare mangle den ene boka nå.
-Etter mine beregninger har du levert alt.
-Så fint!

Enkelte overrasket også sine venner med å ha full kontroll, evnt litt flaks...

 -Har du levert alle bøkene? Du!?


Sånn er det bare... At jeg må spise litt mens elevene kommer og går en en naturlig følge av at vi har drop-in-levering - elevene kan kommer akkurat når det passer dem. Men hvorfor enkelte av dem absolutt må spise de to minuttene det tar dem å levere lurer jeg mer på...


Seiersgester, uartikulert jubel og selvtilfredse glis, samt triumfering ovenfor ikke like heldige venner er heller ikke uvanlig...

-Har jeg lever alle? Jadda! Score!

-Da står det null bøker på deg
-Åh, så beleilig!

Mange gjør det de kan for å få levert alt i tide:

SMS-purringer - bibliotekarenes ikke-veldig-hemmelige våpen. Men noen kommer aldri helt i mål - og er fullt klar over det...


Dress, hvite skjorter, sløyfer og slips - vi både ser og hører når det er muntlig eksamen. Nervøsitet først, lettelse, glede og depping etterpå.
- Jeg må beholde fysikkbøkene litt til, jeg kom opp i muntlig.
- Kondolerer...
- Neida, det går bra.
- Det kunne vært verre?
- Jepp - spansk...

Andre spredte observasjoner:


-Jeg blir litt sånn OCD av å se på de bunkene - jeg vil rydde og sortere...
Dessverre var hun ikke så interessert i å gjøre det gratis...

Han hadde tidenes kjekkeste sette-på-bokbind-uten-teip-bretteteknikk
-Vi lærte av kontaktlæreren i høst. Men jeg har glemt hvordan vi gjorde det...

-Skal jeg rydde bøkene på plass i hylla?
I de åtte årene jeg har drfvete med dette har jeg aldri noensinne blitt stilt det spøtsmålet. Ble lett himmelfallen.


 

En moroklump har omdøpt boka "Kjemien stemmer"...

Hun kom med en bunke bøker - og en paiform.
-Jeg kommer med noen bøker som skal leveres.
-Og kake...? *håpefull bibliotekar*
-Nei, den formen har ligget i skapet en stund.
-Åh... Skuffa...






Det kommer noen sånne åpenbaringer - og det er jo faktisk en stor del av livet deres som tar slutt. 12-13 års skolegang er over, de skal over i en ny fase. Man kan jo bli sentimental av mindre...


Det ble ferietid til slutt - og orden på lageret. Om fem uker skal alt ut igjen...