fredag 2. september 2016

Teaterlesing #2

Dette har potensiale til å bli en lang serie... Del 1 her

 Thea Stabell - Alene på scenen 
En av den bøkene som framkaller et spontant og uartikulert gledesutbrudd når jeg snubler over dem. Thea Stabells bok om arbeidet med monologforestillingen Babettes gjestebud, fra idéen ble unnfanget og fra til (og litt etter) premieren. Dagboksnotater, praktiske tips (Stabell har jobbet som instruktør på teaterhøyskolen i mange år) og intervjuer og samtaler med andre skuespillere som også jobber eller har jobbet med monologer. Deler av boka er nok mest for de som jobber i bransjen, men det meste av den er interessant også for oss med teaternerd-tendenser.



Karen Blixen - Babettes gjestebud
Hvis noen aner en sammenheng mellom denne og forrige bok har de selvfølgelig helt rett. Jeg leste ti sider av Alene på scenen og innså at det ville være en stor fordel å ha lest Babettes gjestebud først. Jeg har jo vært borti historien før, ikke minst i Thea Stabells sceneframføring, men om jeg har lest den i sin helhet før har jeg glemt det. Men jeg har åpenbart hatt intensjoner om å lese den, for den sto praktisk nok klar i bokhylla og ventet. Historien om de to fromme peppermø-søstrene i Berlevåg og deres franske hushjelp er visstnok en allegori på  Blixens retur til Danmark og mottakelsen hun fikk, den bør hvertfall ikke leses som en realistisk skildring av livet nordpå...

WillimShakespeare/Edvard Hoem (overs.) - Romeo og Julie
Det er jo ikke det at jeg ikke har lest (og sett) Romeo og Julie før i ymse varianter, men Det Norske Teatrets oppsetning i vår var mitt første møte med Edvard Hoems oversettelse. Mannen kan jo gjendikte Shakespeare, det har jeg sett før, så denne måtte leses. Full av fantastiske ordspill og ordlek, jeg har aldri før opplevd at det stykket har så mye humor.

Brian Yorkey - Next to normal
Mer manuslesing. Odd Suréns nynorske oversettelse av denne høyt elskede musikalen - det var nesten litt høytid å sitte med manuset i hendene og lese replikker og sangtekster jeg ikke har hørt på flere år (stemmer i hodet, gåsehud og et par tårer fulgte også med...). Dette er råteksten, fra før ting ble endret og kuttet og pusset på, sannsynligvis både i prøveperiode og spilleperiode, og det rykker litt i hånda av lyst til å plukke opp en blyant og notere i margen der jeg ser endringer. Mvh nerd med litt for god tekst-hukommelse... Omslaget har til om med norsk undertittel - Nesten vanleg - den forsvant også underveis. Selv likte jeg bedre Frank Kjosås' tidlige forslag om at norsk tittel burde være Mot norrmalt...


Denne sangen hadde mange endringer....

torsdag 11. august 2016

Lesemåned juni 2016

Hoppsann, her var man visst en måned på etterskudd. Men periodeleseren ser ut til å ha stabilisert seg (og heldigvis i lese mye-enden av skalaen) - syv bøker ble fasiten i juni. En på svensk, en på engelsk, en på nynorsk, to menn og seks kvinner, to sakprosa og seks romaner, hvorav en en ungdomsbok.

Jeremy Paxman - The Victorians
Boka handler om livet i victoriatidens England, sett gjennom datidens kunst. Jeg leste et sted at opprinnelig var det en tv-serie - det var sikkert en fordel å kunne vise nærbilder av maleriene man snakket om mens man snakket. Det er en del bilder i boka også, men de blir jo nødvendigvis ganske små. Jeg sitter på toget og leser og klør etter å kunne google dem... Men en interessant måte å lese historie på. (egen bokhylle - kjøpt på bruktsalg)

Annika Thor - Nu, imorgon
Annika Thors ungdomsbok Nu, imorgon, som foregår i 1968 (men skrevet i 2005) er en kollektivroman i miniatyr. Den følger fire ungdommer i Göteborg i ett døgn hvor liv endres og veier møtes. Politisk engasjement, hippietid, Vietnam, hasj og framtidsdrømmer - og en virkelighet man må forholde seg til uansett. Selv om jeg var ung 30 år senere, var det mye å kjenne seg igjen i - jeg ble litt nostalgisk... (egen bokhylle, kjøpt i fjor eller forfjor eller deromkring)

Karen Blixen - Babettes gjestebud
En klassiker jeg har sett på teater og lest utdrag fra, men aldri lest i sin helhet før. Langnovellen (hvor grensen går mellom langnovelle og kort roman? Aner ikke...) om den franske kvinnen som ender som hushjelp hos to fromme søstre i Berlevåg (hvor Karen Blixen aldri hadde vært) på 1800-tallet er mer en fabel enn en realistisk skildring av livet i Nord-Norge - jeg leste et sted at Blixen skrev den som en allegori på hvordan hun følte at hun og hennes talenter ble mottatt da hun flyttet tilbake til Danmark. (egen bokhylle, kassert biblioteksbok)

Kristin Marie Berstad - Ynde
Jeg trodde det var en roman om dans, det er visst mest en roman om sex. Av det mer litterære slaget enn rælet som har toppet salglistene de siste årene, men ikke helt det jeg var ute etter, for å si det pent. Pikk og fitte og knulling og kroppsvæsker på hver og annenhver side, og en ufyselig hovedperson med høye tanker om seg selv og tilsvarende lave om alle andre. Innimellom klarte den nesten å si noe om usikkerhet og ensomhet og sånt - det er nok det som egentlig er boka tema og budskap, men det druknet litt i alt det fysiske. (lånt på biblioteket)

Marta Breen og Jenny Jordahl - Den store rumpefeiden
Feminisme og samfunn i ord og tegninger. I likhet med Breens forrige bok, Født feminist, er nok denne mer for de som er litt yngre enn meg og ikke har mer enn 20 års feministerfaring (og ikke følger begge forfatterne i sosiale medier og dermed har sett en del av innholdet før). Veldig mye bra, for all del, jeg ser gjerne at elevene låner og leser denne, men for min del ikke så mye nytt. (lånt på biblioteket)

Anna Funder - Alt jeg er

Uansett hvor mange bøker - fakta og fiksjon - jeg leser om krigen dukker det alltid opp nye og ukjente vinkler. Denne gangen om unge tysker som gjorde motstand mot nazismen før og under krigen. I sentrum står ekteparet Ruth og Hans og deres venner og meningsfeller - de driver aktiv motstand mot nazistene. Først i Berlin, når det blir for farlig fortsetter de fra London. Men å gjemme seg for mektige fiender er aldri lett... Veldig spennende bok som jeg slukte på noen dager. Underveis oppdaget jeg at den bygger på historiske personer og faktiske hendelser, det er selvfølgelig litt fristende å spore opp og lese noen biografier også... (egen bokhylle, kjøpt i år)

Jan Roar Leikvoll - Songfuglen
Jeg er litt ambivalent når det gjelder Leikvolls historie om Jakoba som lever i et post-revolusjonært samfunn hvor mennene er utryddet, eller i det minste forvist til villdyrliv i skogen eller kontrolleres på bordellene. Men hva er denne hemmeligheten Jakoba sliter stadig mer med å skjule...? Hadde jeg lest den som nøytral anmelder ville jeg gitt den gode kritikker - det er jo en bra bok, godt skrevet, overbevisende historie og alt det der, det er bare denne dystopi-genren som virkelig ikke er min greie når det kommer til personlige preferanser. Veldig spent på å se hvordan den blir på teaterscenen i høst. (lånt på biblioteket)

tirsdag 26. juli 2016

Hummeren kommer!

Det er mulig jeg såvidt har nevnt at jeg gleder meg til Erik Fosnes Hansens første roman på ti år kommer i høst (2. september er den magiske datoen. Ingen vits i å ringe meg den helgen...). I kveld presenterte han den første smakebiten fra Et hummerliv på Litteraturhuset - selvfølgelig var jeg der...

Etter at Litteraturhussjef Andreas Wiese har introdusert mannen og forfatterskapet og moret oss alle med å kalle den ene Reise ved salmens slutt, kommer Erik Fosnes Hansen på scenen. Ikke med en bok i hånda, men med en koffert. Ut av den kommer en enorm papirbunke full av gule lapper (-Alle lappene er ikke steder jeg har tenkt å lese, altså, det er steder jeg skal gjøre rettelser...) -en drøy måned før utgivelse finnes det jo ingen ferdigtrykket bok, kun forfatterens manus.

Han holder på nesten en time og leser tre lange utdrag - deriblant, selvfølgelig til min store glede, et som foregår på et bibliotek. På biblioteket har de taushetsplikt. Kanskje det er derfor det er så stille der. (Her tastet jeg feil i farta og skrev raushetsplikt. For et fantastisk ord!). Vi får også høre om den en-kloede hummeren Erling Skakke, farene ved å ta med små beundrere (og tyske turister) på fisketur og andre begivenheter fra Seds oppvekst på høyfjellshotell.

2. september, altså. Bare fem uker og tre dager igjen...

mandag 27. juni 2016

Lesemåned mai 2016

Periodeleseren fortsetter - i mai var jeg oppe i ti bøker igjen. To ikke-vestlige bøker, det er vel bedre enn i hele fjor... Tre engelsk, tre nynorsk, to drama, to ungdomsbøker, en sakprosa og en diktsamling.

Anuradha Roy - An atlas of impossible longing
Indisk familieliv og ekteskap over flere generasjoner, ispedd litt historie, samfunnsutvikling og arkeologi, samt forbudt kjærlighet på tvers av sosiale skiller, eksentriske bipersoner, flere hus og en fantastisk hage. Jeg innser at ordene forbudt kjærlighet veldig fort får det til høres ut som en sentimental underholdningsroman, men det er ikke det - dette er langt mer komplekst (og mye bedre, sa hun fordomsfullt). Jeg likte boka godt, men har visse etiske innvendinger slutten (og kan ikke utdype det uten å avsløre for mye...). En slutt jeg forøvrig leste på en benk i kveldssolen ved rådhuset, hvor duftende, tunge syrinklaser hang over hodet mitt mens jeg spiste softis og så utover fjorden. Det finnes verre steder å lese... (egen bokhylle, arvet da en venninne ryddet i sine...)

Fatima Sharafeddine - Du, jente!
Ikke-europeiske ungdomsbøker, da snakker vi begrenset utvalg. Fatima Sharafeddines Du, jente! foregår i Beirut på 1980-tallet og handler om 17 år gamle Faten, som må avbryte skolegangen for å jobbe som hushjelp og forsørge familien hjemme i landsbyen. Selv drømmer hun om å bli sykepleier, og der det er vilje er det som kjent vei... På plussiden er det alltid interessant å lese historier fra helt andre steder og miljøer, og det er nok av norske ungdommer som kan ha godt av en påminnelse om hvilket enormt privilegium skolegangen deres er. Problemet er bare at historien ikke fenger noe særlig, den blir litt for overfladisk og refererende og ting går litt for greit. (lånt på biblioteket)

Jonas Hassen Khemiri - Alt jeg ikke husker
Alt jeg ikke husker  har litt samme utgangspunkt som Carl Frode Tillers Innsirkling (jeg gjorde et kjapt google-søk og så at jeg ikke akkurat er den første som ser den parallellen) - et liv beskrives av de som var rundt personen (her Samuel, noenogtjue, nylig død), i praksis beskriver de vel så mye seg selv. Der Tiller lot en og en person snakke seg ferdig, hoppes det her hele tiden mellom flere stemmer, hvert fragment varer maks et par sider. Det krever litt konsentrasjon å henge med på hvem som snakker når og hvor i historien hver enkelt befinner seg, men jeg henger stort sett med. Det ligger mye mellom linjene, ikke alt blir avklart og forklart - og det er jo sånn det skal være. (lånt på biblioteket)

Ian McEwan - The innocent
Dette er en av McEwans eldre bøker (1990) og handler om etterrettningsarbeid, kald krig og spionasje i Berlin i 1955. Ikke en bok jeg ville plukket opp basert på baksidetekst og tema, men det er jo McEwan... Tidlig i karrieren hadde Ian McEwan tilnavnet Ian Macabre - det er ikke tilfeldig at jeg kommer på dette underveis i denne boka. Et par kapitler kunne jeg godt vært foruten... *urk*  Selv om spionthrillere (og makabre detaljer) ikke akkurat er min favorittgenre, skriver McEwan som vanlig så glitrende og interessant at boka likevel fenger. Dessuten er skildringene av motsetningene mellom de britiske og amerikanske agentene ganske fornøyelig. (egen bokhylle, kjøpt brukt i vår. Eller i fjor...)

Siv Østrem Peersen - Ulvetone
Nynorsk ungdomsbok fra Bergen om klavertaletet Alise, som snart skal ha sin store debutkonsert i Grieghallen. Mye musikk, litt forelskelse og litt for mange familiehemmeligheter og sidehistorier. Alises kvaler rundt eget talent, forventningspress og hva egentlig hun vil med livet sitt hadde holdt for en bok - nå lesses det på med kompliserte problemer på alle kanter. For de litt mer erfarne (og klassisk musikk-interesserte) ungdomsleserne. (lånt på biblioteket)

Margaret Skjelbred - Jeg fant : Dikt 1983-2013
Margaret Skjlebred er en av mine favorittlyrikere og godt representert i bokhyllen. Mange av diktene i denne samleutgaven har jeg derfor lest før (de tåler godt et gjensyn), men det er også en del nytt - noe nyskrevet, noe gammelt, men tidligere uutgitt. (egen bokhylle, gave)

Ali Smith - How to be both
How to be both  er en nokså liten bok i omfang, men så innholdsrik og kompleks at det er vanskelig å si så mye om den. Dessuten er det best å lese den uten å vite for mye på forhånd - styr unna baksideteksten på den norske utgaven! Smith leker med både form og innhold, det handler om kunst og språk og kjønnsidentitet og historie på flere tidsplan. Jeg liker! (egen bokhylle, kjøpt i Skottland i fjor)

Og litt teaterlesing...

Lothar-Günther Buchheim/Kjetil Bang-Hansen - Das Boot
Manuset til Das Boot, det tyske ubåt-dramaet som gikk på Det Norske Teatret for noen år siden. Det er en av de mest fysiske (og skjeggete) teateropplevelsene jeg har hatt, den klaustrofobiske stemningen og følelsen av at hele salen virkelig ristet da bombene falt var veldig spesiell. Ikke helt det samme å lese det, men jeg fikk veldig lyst til å se det igjen... (lånt på biblioteket)

Lukas Bärfuss - Tjue tusen sider
Mer teaterlesning - Lukas Bärfuss' Tjue tusen sider. Dvs, det jeg har lest er Ragnar Hovlands bearbeidede versjon av stykket for Det Norske Teatret, merket "Førebels versjon" og hentet fra Nasjonalbibliotekets dype gjemmer. Det er nemlig den eneste versjonen jeg har klart å spore opp på et språk jeg kan, helst ville jeg jo lest originalteksten. Siden dette er teaterets manus til intern bruk er det ingen sceneanvisninger eller beskrivelser, kun replikkene - stor fordel å ha sett stykket først... (lånt på biblioteket)

Bår Stenvik - Å bli en annen
Samtale/intervjubok med seks skuespillere (i følge forlaget er alle blant landets fremste. At jeg som trodde jeg hadde relativt grei oversikt på det feltet måtte google en av dem, skyldtes visst at jeg ikke så Okkupert) om arbeidet deres, særlig den delen publikum vanligvis ikke ser så mye til. Veldig interessant for de (meg) som har interesser i den retning, det er ikke så ofte man får vite så mye om prøver og det som skjer bak scenen og kameraer. Jeg irriterer meg innimellom over at forfatteren blir så synlig, men jeg har skjønt at det er en trend i sakprosa for tiden. (lånt på biblioteket)

mandag 20. juni 2016

Skolebokinnleveringen 2016

Tomme hyller på boklageret for to uker siden - klar for vårens kanskje ikke aller vakreste eventyr... Men det kommer i det minste med mange glade, ferieklare elever (som, hvis de kjenner seg igjen, ikke skal ta det ille opp. Som alltid er dette skrevet i kjærlighet, stort sett).
 
Klar for innsats...


Det henger en lapp om dette på døra til boklageret. Det er alltid noen som først oppdager den på våren når de kommer for å levere og ber om å få låne en penn, så de kan gjøre det nå før de leverer. Jeg kan jo ikke la være å påpeke at det ikke er noe stort poeng - det er jo ikke for min del de skal skrive navn i bøkene...

Har også sett Postman Pat og Kaptein Sabeltann. Det hjelper dem vel forsåvidt til å kjenne igjen sin egen bok, men ikke så nyttig for andre som finner den gjenglemt og vil returnere den til sin rettmessige eier,


Dessuten - når jeg sier at bokbindet må av fordi jeg må ha tilgang til strekkoden mener jeg helt av... 


Det er en grunn (og mye erfaring) til at jeg sjelden stoler på skråsikre elever som er uenige med Mikromarc. Systemet fungerer stort sett bedre enn hukommelsen deres...

Ordbøker - mitt evige smertensbarn Vi har ikke plass! 
Det er utrolig hva som dukker opp med litt innsats. Innerst i skapet, på skrivebordet hjemme - eller på rommet til lillesøster...

-Alle skolebøkene dine er levert, men du har fortsatt tre biblioteksbøker du lånte til særemnet i høst. -Åja, de ligger ute i bilen, Stikker og henter dem, jeg. Konklusjonen må jo være at jeg skal slutte å sende purringer og heller møte opp personlig i klasserommet med muntlig påminning - det virker jo åpenbart bedre.

Du må gjerne også snakke i telefonen, sende meldinger, spise og gjøre andre ting underveis - jeg skjønner jo at det å forvente å få din relativt udelte oppmerksomhet i bortimot et minutt er for mye forlangt...

Bibliotekarens nødrasjoner. Jeg er ikke så teavhengig at jeg egentlig trenger to termokopper, men den ene gikk i stykker (utslitt...) underveis, så jeg måtte hente inn en reserve. 

There's hope in a hanging snore, som Nils Arne Eggen så fint sa det. Og ofte ordner det seg jo, fordi:

Elevene er veldig flinke til å også levere bøker som ikke er deres egne - solidaritetsfølelsen er stor akkurat der. Flere ganger kommer det elever vandrene med armene fulle av bøker -Disse er ikke mine, men de lå i klasserommet/på verkstedet/i kantina, så jeg tok dem med hit... 

Og hyllene fylles langsomt opp... 
Og ofte med god grunn...


Full kontroll, alltid, Men vantro glede er jo alltid festlig å være både opphav og vitne til.

Vi forklarer igjen og igjen at vi faktisk ikke kan låne ut en bok hvor strekkoden mangler, men det hjelper ikke - boka har vært sånn hele tiden, helt sikkert!

Bygger du høye bokstabler akkurat der du hele tiden går, vil de før eller siden rase - det er en av de mindre kjente naturlovene. 
Oops, det var kanskje ikke en idé jeg burde gi dem, egentlig. De likte det litt for godt - noen dager senere var de samme gutta til stede da en annen kamerat også fikk beskjed om at han kunne beholde boka -Ta den med og brenn den sammen med oss - vi skal lage bål av våre! Jeg hadde litt lyst til å be om bilder, men nøyde meg med å minne dem på skogbrannfaren...

Han var faktisk ikke ironisk - helt garantert.

Det er i det hele tatt mange glade elever i omløp disse dagene. De har sommerferie, de har til egen overraskelse levert alle bøkene i tide, de har overlevd eksamen, de har fått gode karakterer, de skal skal aldri ta i en kjemibok igjen i hele mitt liv! - kort sagt, det er mange gode grunner til å ta en liten gledesdans.

Sånn kan man jo også si det...


Fordi de blir våte...?


Vi får ikke et lite nært forhold til elevene som lærerne får - vi er tross alt bare halvannen bibliotekar som skal ta oss av over 1000 elever - men etter tre år er det jo ganske mange jeg har oversikt over likevel. De siste dagene blir litt følelsesladede for oss også...


Jeg pleier ikke kommentere elevenes antrekk (eller eksamensreaksjoner - det er virkelig et minefelt), men akkurat ringbrynjen klarte jeg ikke la være. Tror han var ganske stolt av håndverket sitt...

Og når vi snakker om antrekk - disse to ukene, samt utleveringsuka i august, er det eneste tidspunktet på året hvor jeg faktisk går i jopggesko (og bukser!) på jobb.

...bortsett fra for meg, som skal bruke de to neste ukene til å rydde, sortere, stable, teller og etterbestille. For så å ta fatt på registrering og utleveringsforberedelser etter ferien...

fredag 10. juni 2016

Teaterlesing

Jeg går mye på teater, og det påvirker tidvis lesingen min. Når jeg har sett et stykke, får jeg jo ofte lyst til å lese det også - se hvilke endringer og tolkninger som er gjort, og hvis det er en oversettelse fra et språk jeg kan (med andre ord engelsk, evnt svensk) leser jeg gjerne originalen. Er det er snakk om adaptasjon av en roman, må jeg jo lese den også, enten på forhånd eller etterpå (Når det gjaldt Solars korrigert, som jeg både leste og så tidligere i år, var det definitivt en stor fordel å ha lest diktsyklusen først). Dessuten er det jo mye spennende litteratur om teater - selv om jeg må tilstå at jeg ennå ikke har kommet meg gjennom denne mursteinen.


I vår har jeg begitt meg ut på en ny undergenre - manuslesing. Jeg har vel egentlig visst at Nasjonalbiblioteket har mye teatermanus, jeg trodde bare ikke de var til hjemlån. Det er jo alltid lov å prøve seg - og de kom faktisk på fjernlån, til tross for "Ikke til hjemlån"-stemplene. Å lese manus, tilpasset og bearbeidet for en spesifikk oppsetning blir ikke det samme som å lese originalteksten, men av og til må man ta det man får.

Tjue tusen sider av Lukas Bärfuss hare jeg rett og slett ikke klart å finne på et språk jeg forstår, så da ble det en "førebels versjon" fra Det Norske Teatret. Det var et av de mest fascinerende stykkende jeg så i 2014 - samfunnssatire med mye humor og tankevekkende funderinger. Manusutgaven var helt uten forklaringer, stedsangivelser og andre detaljer, det var kun replikkene. Neppe noe man ville fått så mye ut av uten å kjenne til stykket på forhånd.

Når det gjelder Das Boot, som er en dramatisering av Lothar-Günther Buchheims bok Ubåten, så foreligge den forsåvidt i norsk oversettelse, men over 450 siders krigsskildringer er litt i overkant for meg... Det holdt fint med Kjetil Bang-Hansens teaterversjon, som er den mest fysiske (og, etter Spelemann på taket,  en av de mest skjeggete) teateropplevelsene jeg har hatt - aldri har en teatersal vært mer klaustrofobisk. Leseopplevelsen blir ikke like intens, men jeg får jo veldig lyst til å se det igjen...


Bår Stenviks skuespiller-intervjubok Å bli en annen har skylda for at jeg nå bare omtaler Eldar Skar som rikskjekkasen. Egentlig var det visst VG som lanserte tittelen, men forlaget gjentok den i sin forhåndsomtale, samtidig som de omtalte alle de involverte skuespillerne som "noen av landets fremste skuespillere" - noe som forvirret meg en smule, jeg hadde nemlig ikke hørt om fyren. At jeg hverken har definisjonsmakt eller oversikt over landets kjekkaser kan jeg leve greit med, men jeg trodde jo at jeg hadde en viss kontroll på skuespillerstanden. Google hadde svaret - jeg hadde jo ikke sett på Okkupert (hvorvidt én tv-rolle er nok til å kvalifisere til betegnelsen "en av landets fremste" er en helt annen diskusjon). Men nå har jeg sett ham på scenen uten å ha stort å utsette på hverken det ene eller det andre, så nok om det og tilbake til boka.

Stenvik følger seks skuespillere i en prøve- eller innspillingsprosess, bl.a. Ane Dahl Torp fram mot premieren på Mor Courage og Kristoffer Hivju under innspillingen av Birkebeinerne.Veldig interessant for de (meg) som har interesser i den retning, det er ikke så ofte man får vite så mye om prøver og det som skjer bak scenen og kameraer. Jeg irriterer meg innimellom over at forfatteren blir så synlig - nå er i og for seg dette en bok som legger opp til det, det er på mange måter en samtalebok, men han tar litt for mye plass til tider, det er ikke ham jeg er interessert i å lese om.  Det er dog ikke så veldig framtredende her, det har irritert meg mer i andre sakprosabøker.

Helt alene. På scenen. av Thea Stabell handler om arbeidet med hennes monolog-forestilling Babettes gjestebud, fra idé til ferdig forestilling. Jeg har ikke rukket å lese boka ennå, men forestillingen har jeg selvfølgelig sett.

Dessuten er leseforberedelsene til høstens teateropplevelser i gang, i anledning Det Norske Teatrets nye dramatisering av Jan Roar Leikvolls Songfuglen har jeg endelig fått lest noe av ham også. Jeg har hørt mye skryt av forfatterskapet hans, men det har veldig ofte også involvert ordet dystopi i en eller annen form, og det er en genre jeg stort sett styrer langt unna. Songfuglen handler om Jakoba som bor sammen med mor og tante i et postrevolusjonært samfunn hvor det kun er kvinner - mennene er fordrevet ut i skogen og er nærmest en blanding av ville dyr og terrorister. Jakoba har en eksepsjonelt vakker samstemme - og en hemmelighet som kan koste hen livet... Jeg har veldig blandede følelser for denne boken. Det ER en veldig bra bok på alle måter, symboltung og vakkert skrevet, men selv ikke den får meg helt til å overvinne min vegring mot dystopier. Det blir spennende å se hvordan den historien blir på scenen - uansett hvor nært og trofast man forholder seg til originalteksten blir fortellingen ny i et annet medium. Noe forsvinner, noe nytt kommer til - og forhåpentligvis utdyper og beriker de hverandre og gjør både leseopplevelsen og teateropplevelsen bedre.



Frank Kjosås som songfuglen Jakoba

onsdag 18. mai 2016

Lesemåned april 2016

Jeg er åpenbart periodeleser i år... 10 bøker i mars og bare tre i april, mens mai så langt ser lovende ut. Kan ikke engang skryte på meg å ha lest variert i april - alle var norske romaner. En klassiker og en krimbok, to kvinner og en mann, to nye og en gammel.

Knut Hamsun - Mysterier
I kategorien lesestoff påvirket av teaterbesøkMysterier er nok min favoritt av de Hamsun-bøkene jeg har lest. Nagel, aka mannen i den gule dressen er usympatisk og manipulerende, men en veldig interessant karakter det er vanskelig å få helt taket på. Lange indre monologer og ytre skildringer, det krever litt konsentrasjon å henge med på hvorvidt ting faktisk skjer eller bare er tankespinn i Nagels hode, hva som er sannhet og hva som er løgn og ikke minst hvem Nagel egentlig er. Om mysteriet Nagel får noen løsning? Ikke egentlig... (lånt på biblioteket)

Liv Køltzow - Melding til alle reisende
Morgenbladets anmelder Bernhard Ellefsen snakker begeistret om denne på bokgildet og trakk paralleller til Vigdis Hjorths Hjulskift. Jeg likte Hjulskift, jeg liker konseptet kulturdame møter harrymann (som kulturdame har jeg jo godt av å få pirket litt i egne fordommer av og til. Den litterære karakterer jeg identifiserer meg mest med er Desiré i Grabben i graven brevid, som har et liknende utgangspunkt.), ergo måtte jeg lese denne også. Helt grei bok, men jeg blir aldri så veldig engasjert i den aldrende forfatteren og hennes håndverker fra Toten - jeg deler nok ikke Ellefsens store begeistring. Fniser litt over en bisetning hvor bokas mannlige hovedperson kjører trailer og skal levere en traktor til skolen hvor jeg jobber - vi har tross alt arbeidsmaskin-linje og mek, så traktorer har vi en del av. Lærerne ville sikkert satt pris på en til... (lånt på biblioteket)

Kjell Ola Dahl - Kureren
Tro det eller ei - en krim som styrer unna både krimheltklisjéene (det er ingen helt der, hverken politi, privatdetektiv eller journalist), organisert internasjonal kriminalitet og unødvendig blod, gørr og vold. I stedet nøstes det opp i ting som skjedde i Oslo og Stockholm i 1942 og 1967, med et par små avstikkere til 2015. Det er et drap der som blir oppklart, men med et litt annet omslag og baksidetekst kunne den fint passert som vanlig roman. Krigen er selvfølgelig et framtredende stikkord. Det mest typiske krimtrekket den har er hvordan alle involverte tilfeldigvis har så mange gode forbindelser som kan finne ut av og ordne det meste, og hvordan ting kommer for en dag på de mest passende tidspunkt - helt tilfeldig... Språket irriterer meg til tider- det er funksjonelt og konsist med veldig korte setninger. Jeg får lyst til å bytte punktum med komma og sette inn tekstbindingsord - min vgs-norsklærers store kampsak. At jeg leste den så tett på Johan Harstad fantastiske formuleringer og sidelange setninger hjalp sikkert ikke... Derimot elsker jeg de detaljerte og historiske Oslo-skildringene. (lånt på biblioteket)