onsdag 6. september 2017

Mummipappa på Stockholmseventyr?


Haffsårkestern lå fortøyd ved Skeppsholmen i sommer...


(Skjønner du ikke sammenhengen? På tide å (gjen)lese Mummipappa på eventyr.)

(Til glede for James Bond-tilhengere kan jeg opplyse at Xenia Onatopp lå noen meter bortenfor...)


søndag 3. september 2017

Lesemåned juli 2017

Jaja, så er jeg en måned på etterskudd igjen... I juli var jeg i India på 1800-tallet, på Svalbard på 1930-tallet, i regency-England, Berlin under krigen, en tur i sørstatene og i Sverige - sistnevnte både på boksidene og i virkeligheten. Fem damer og tre menn, fire på svensk, to engelsk og to norske. Utendørslesningssesongen fortsatte, til overrasket glede for en amerikansk turist på Skeppsholmen: -Are you really reading a book?! These days you only see people sitting with their phones...

Fanny Parkes - Begums, tigers and white mughals
Fanny Parkes var en engelsk kvinne som reiste til India med sin mann i 1822 og bodde der til 1839. Hele den tiden førte hun dagbok, primært med tanke på moren i England. Hun ble fascinert og betatt av India, reiste mye rundt, lærte seg å kommunisere på de lokale språkene og fikk kontakt med innfødte indere på en helt annen måte enn de fleste britene på den tiden. Blant annet var hun en av svært få som fikk innpass også i zenanaene, hvor de høyerestående kvinnene levde i isolasjon fra samfunnet. Mye spennende lesning, samtidig som det bærer litt preg av å ikke være skrevet for offentliggjøring - som dagbøker flest blir det litt usammenhengende og ustrukturert. Og selv om Parkes var usedvanlig åpen og interessert var hun også et produkt av sin tid, mao en britisk kolonialist, og klarer aldri helt å frigjøre seg fra det perspektivet det gir henne på mennesker og skikker. (Egen bokhylle, åpenbart et bruktkjøp, selv om jeg ikke husker når og hvor).

Erik Lewin - Almedalen har fallit
Almedalen har fallit er en terrorthriller, en genre det ikke finnes mye av på mine leselister... Men jeg ble nysgjerrig på settingen og historien - en terroristgruppe inntar Visby under Almedalsveckan og har store deler av Sveriges politiske elite som gisler - spennende og skremmende. Forfatteren er tidligere etterretningsoffiser og har nok stålkontroll på det faglige, men litterært blir jeg ikke overbevist. Dette er kiosklitteratur i den motsatte ende av skalaen enn dameromanene - stereotyper og klisjeer, omstendelige forklaringer og lettvinte løsninger, men i motsetning til dameromanene minimalt med følelser og skildringer. Her kan desperate sivile bli meid ned i en bisetning uten at noen egentlig bryr seg... I det hele tatt blir det litt for blodig og kaotisk og forvirrende og søkt for min smak. Mulig det kunne blitt en ok actionfilm, men for at en sånt scenario skal kunne fungere i bokform kreves det mer skildringer, mer detaljer, mer følelser og flere menneskelige reaksjoner. Og selv om ektefeller til høytstående militære må leve med at de reiser bort plutselig og uventet og blir borte på ubestemt tid uten å gi så mye lyd fra seg, er det virkelig sannsynlig at når en mann ikke kommer hjem etter en vanlig joggetur vil konemor bare trekke på skuldrene og ikke reagere på at hun ikke hører noe fra noen på en uke...? For ikke å glemme politiets øverste forhandler som er topputdannet i faget hos FBI og Scotland Yard det ene øyeblikket, og i det neste (typ på neste side) anse det som et stort problem å måtte føre forhandlingene på engelsk... (Nyinnkjøpt)


Utendørslesning: Almedalen har fallit på Skeppsholmen.

Lena Einhorn - Blekingegatan 32
Årets ferielektyre på Stockholmstur. Den handler om Greta Garbos ungdomstid og tidlige karriere, men vekt på årene som skuespillerelev ved Dramaten og det svært nære vennskapet med studievenninnen Mimi Pollak. 20-talls Stockholm, teater, godt skrevet biografisk roman med et dryss av glamour - hva er det ikke å like her? Adressen i tittelen er Garbos barndomshjem - det ligger på Söder, den samme bydelen som vi bodde i nå. Ikke helt tilfeldig valgt reisebok... (egen bokhylle)


Jane Austen - Mansfield Park
Den siste av Austens store som jeg ikke hadde lest, resten leste jeg som tenåring. Jeg fant en bussbillett fra 2000 i boka, det var tydeligvis da jeg begynte på den sist... Den er jo typisk Austen i det at det egentlig ikke skjer så mye veldig lenge, og så baller det på seg i de siste kapitlene og alle får som fortjent, på den ene eller andre måten. Fanny Price er ikke den mest engasjerende av Austens heltinner, men man får jo sympati for henne. (egen bokhylle, kjøpt på Island i '97)


Utendørslesning: Mansfield Park ved Køge Å.

Victoria Benedictson - Pengar
En av mine mange tilfeldig kjøpte svenske pocketbøker. Jeg trodde, ut fra omslag og baksidetekst, at det var en historisk roman, og syntes forfatteren hadde så veldig tidsriktig språk. Så sjekket jeg - den var utgitt første gang i 1885... Om den unge kvinnen og ekteskapet, et sted mellom Skrams Forrådt og Ibsens dukkehjem. Jeg ser at det er en godt skrevet bok, uten at den egentlig gjør det helt store inntrykket. (egen bokhylle)


Utendørslesning: Pengar i Frognerparken.

Estrid Ott - Siri på Svalbard
Jeg som trodde at enhver ungpikebok skrevet på 30-tallet måtte ende i romantisk lykke - men det er kanskje fordi de fleste jeg har lest har hatt en heltinne litt eldre enn 14 år... Siri er oppvokst på Svalbard og maser seg til å få bli igjen på Svalbard sammen med far gruveingeniør når mor og søstrene skal tilbringe vinteren i Oslo. Hun drar på eventyr med venninnen Beia (med og uten lov - men far er stort sett ganske forståelsesfull og tilgivende), følger med far i gruva og på turer utenfor byen og drømmer om å bli gruveingeniør - hvorfor skal hun ikke kunne bli det bare fordi hun er jente?! Siri er en av de tøffeste bokheltinnene jeg har vært borti uansett tidsperiode - hun og Tonje Glimmerdal hadde nok blitt gode venner. Jeg tenkte dette skulle være litt nostalgisk moro, men det var faktisk ganske spennende lesning - ikke minst lærte jeg masse om gruvedriften på Svalbard. Tror jeg skal prøve å dytte denne på søster som høytlesningsbok for niese (9)... (nyinnkjøpt brukt)


Otto de Kat - Besked från Berlin
Dette er en tynn liten flis av en bok, men her sies masse med få ord og mellom linjene. Hva gjør man når det er krig og man tilfeldigvis får informasjon som kan endre krigens gang? Hva gjør krigen med enkeltmennesket, i stort og smått? Diplomati og hemmeligheter, moral og tunge avgjørelser, krig og kjærlighet og ingen fasitsvar. (egen bokhylle)


Edward Kelsey Moore - Søndager med The Supremes
En nokså standard underholdningsroman (kan jeg kalle den dameroman når den er skrevet av en mann?) om tre (nå) voksne venninner i sørstatene,, selv om den prøver seg på noen originale grep med varierende hell. Forfatterens behov for å bruke minst fire setninger der det hadde holdt med en (Gud forby at leseren på noe tidspunkt skal måtte være i nærheten av å skulle tenke seg til noe på egen hånd) og mitt behov for å pusse tennene etter at alt faller på plass for alle til slutt bekrefter sjangeren... Det hadde sikkert vært bedre å lese den på engelsk (for å slippe oversettelser som the South [sørstatene]= Syden...), men det var nå denne utgaven vi hadde på jobben. (lånt på biblioteket)

torsdag 10. august 2017

Bruktbokbonanza

Det blir uunngåelig en del bokinnkjøp i løpet av ferien, både borte og hjemme. I år var en uvanlig stor andel bruktbøker, men resultatet må vel likevel kunne kalles ganske variert.

De virkelig gamle


Jeg fant en fin 1923-utgave av Herman Wildenveys Ildorkesteret på Fretex og koste litt med den, minnet meg selv på utvalget Wildenvey-bøker som allerede står i bokhyllen hjemme og satte den pent tilbake på hyllen og gikk. Tre dager senere hadde jeg visst ombestemt meg...

Da jeg fant en årgangs-Ibsen på et antikvariat i København var det derimot ingenting å lure på - selvfølgelig trengte jeg en utgave av Brand fra 1866.

De skjønnlitterære


Manuset til West Side Story - jeg trenger vel egentlig ikke forklare hvorfor? 

Det er jo opplagt at en Ian McEwan-bok jeg ikke har lest ikke kan bli igjen i restekassen. The comfort of strangers ble utgitt i 1981, jeg er litt redd for at vi er i Ian Macabre-territorium...

Jeg fikk litt lyst til å lese Dekameronen etter å ha sett Nationaltheatrets oppsetning i vår. Men den er omfangsrik og gammel, så da jeg kom over en dansk utgave med 30 av de hundre historiene, virket det som et mer overkommelig sted å begynne.

Jeg har hverken hørt om den chilenske forfatterern Hernan Rivera Letelier eller boka Filmberätterskan, men den var liten og veskevennlig og jeg burde lese mer utenfor den vestlige kultursfæren.

Sakprosaen

 

Egentlig er første tommelfingerregel når jeg handler bøker på tur uten bil at de skal være små og lette, aller helst pocket. Frank Morleys Literary Britain : A reader's guide to writers and landmarks er stor, tung og innbundet, men jeg kunne jo ikke leve uten...

Jeg hevder gjerne at man lærer noe av hver eneste bok man leser, nesten uavhengig av bokas kvalitet. Selv lærte jeg for eksempel mye om dronning Elizabeth I spesielt og 1500- og 1600-tallshistorie generelt av Skye O'Malley-serien til Bertrice Small - Superstjerne-bøkerj eg leste som tenåring (de samme bøkene lærte meg forøvrig nok om hvit slavehandel til at jeg kunne ta den litt overlegne Men dette har jeg da visst om lenge... da Vetle Lid Larsen kom med 1001 natt for noen år siden. Han leste kanskje ikke husmorporno i tenårene...) Men uansett hvor historisk korrekte romaner er (og der har jeg blitt positivt overrasket mer enn en gang) er det jo greit å lese litt faktisk historie også. The Tudor Age kan sikkert gi meg andre knagger å henge den britrske kongerekka på enn hvilke Small-karakterer de omgikkes på varierende intimt nivå...

Kvinnehistorie er jo en gjenganger i bokhylla - Catrines intressanta blekhet : Unge kvinnors mötenmed de nya kjärlekskraven 1750-1830 får pluss både for tittel og for Jane Austen-koblingene.

Jeg er litt usikker på hvor gammel en nyhet må være for å gå fra å være sladder til å bli sosialhistorie, men Earls and girls : Dramas in high society har nok passert den grensen med god margin...

Barneavdelingen


Jeg har inntrykk av at det knapt er noen på min alder som ikke hadde et forhold til boka Jorda rundt med Elizabeth og Martin som barn (dere er klar over at det kom en voksen-utgave også? Red Admiral). Pitcairn : Mytteristenes øy var oppfølgeren - jeg har vage minner om at det kan ha vært et tv-program også...? Et kjapt nrk-søk måtte til - jeg fant, jeg fant! Sognet være NRK og deres omfattende arkiv...

Siri fra Svalbard utkom første gang i 1939, dette er en GGP-utgave fra 1965. Forfatteren er overraskende nok dansk, og har skrevet mer i samme genren og med samme sans for allitterasjoner  - andre titler inkluderer Lofot-Lise og Inga Islandsfarer. Siri er 14 år, elsker Svalbard og vil bli gruveingeniør som sin far - en av de tøffeste barnebokheltinnene jeg har vært borti, uansett årstall.

De nye


Det måtte jo bli jo et par nye bøker også - men for en gang skyld ble det bare én -1 - svensk pocketbok...

Almedalen har fallit av Erik Lewin plukket jeg med meg fordi jeg syntes utgangspunktet var interessant - en gruppe terrorister inntar Visby på Gotland under Almedalsveckan, med hele den svenske  eliten er samlet innenfor ringmurene. Dessverre levde den mer opp til fordommene mine om genren  generelt enn til forventningene til akkurat denne boka.

Lila av Marilynne Robinson vet jeg egentlig ingenting om, den ble bare på mystisk vis med meg ut av en bokhandel i Køge. Den ser ut til å være den del av en (frittstående) serie - kanskje det må bli følgek

søndag 30. juli 2017

En gjenglemt elefant


Jeg følger en blogg som heter Forgotten bookmarks, hvor en bruktbokhandler viser fram alt han finner gjenglemt i gamle bøker - bilder og handlelister og faktiske bokmerker. Med min hang til å kjøpe brukte bøker hender det jo at jeg også snubler over et og annet, sist dette julekortet (Much love, David + Marie) med en elefant. Passende nok i en reiseskildring fra India, med relativt høy elefant-frekvens...

torsdag 20. juli 2017

Lesemåned juni 2017

I juni leste jeg bare fire bøker, alle romaner, men jeg var både i Norge og Tyskland under krigen, i Glasgows tidlige 1800-tall, i bohemenes Paris og i Sri Lankas borgerkrig på 1980-tallet. To på norsk og to på engelsk, to kvinner og to menn, fire gode leseopplevelser.

Ingrid Storholmen - Her lå Tirpitz 
Her lå Tirpitz foregår (naturlig nok) ombord på Tirpitz og er en kollektivroman full av forskjellige stemmer - menige og offiserer om bord på skipet, men også mennesker i land både i Norge og Tyskland. Fortellerstemmen skifter i nesten hvert eneste avsnitt - jeg begynte å lese og tenkte at dette blir komplisert å holde styr på. Men jeg har slukte boka på to dager, så så veldig vanskelig var det visst ikke... Alle disse fortellerstemmene og deres bruddstykker av historier - til sammen blir de ikke bare fortellingen om Tirpitz, men fortellingen om Tyskland før, under og etter krigen. Kan man lite om krigen er ikke dette boka man begynner med, men jo mer man har lest før, jo mer fyller man på egen hånd ut det som bare antydes, hintes til og ligger mellom linjene. Anbefales - og jeg skal bli flinkere til å dytte den på elever som skal ha særemne om krig. (lånt på biblioteket)

Catherine Czerkawska - The physic garden
Jeg blir så fornøyd når bøker som helt tilfeldig ramler min vei (her: den lå på et salgsbord og hadde fin forside) uten at jeg vet noe om dem blir så gode leseropplevelser, selv om den var noe helt annet enn jeg var forberedt på. Vi er i Glasgow, primært i universitetshagene og deromkring, ca 1800. Om vennskapet mellom en gartner og en doktor, om klasseskiller, kjærlighet, svik, hager og vitenskap. Veldig løst basert på faktiske personer, og med et litt gammeldags og skotskinfluert språk som kler tidsperioden historien foregår i. Fortalt retrospektivt mange år senere av gartneren - det hintes stadig om hva som kommer, men lite avsløres primaturt. Jeg aner og jeg tror, men jeg vet ikke - og jeg liker den måten å fortelle en historie på (egen bokhylle)

Pierre La Mure - Moulin Rouge
Jeg tilbragte noen dager i Paris, nærmere bestemt på Montmatre, sammen med Henri Toulose-Lautrec i kunstnermiljøet sent på 1800-tallet. Ikke i form av en samtidig skildring, men en roman utgitt i 1950 - noe ord som negerarbeid og backfish tydelig sladrer om. Dessuten var det nytt for meg at den norske måten å stave cancan på en gang i tiden var... Mye kjente navn (og navn som sikkert burde vært kjente), men jeg måtte ty til både oppslagsverk og google for å få på plass alle billedreferansene. (egen bokhylle, loppemarked)

Shyam Selvadurai - Funny boy

Det er noe med å lese om steder og hendelser jeg vet så lite om, selv om det skjedde i min levetid - her: borgerkrigen i Sri Lanka. Arjie vokser opp på Sri Lanka på 80-tallet, en yngre sønn i en privilegert familie. Han foretrekker å kle seg ut sammen med sine yngre kusiner, spille teater og lese romaner heller enn å spille cricket med broren og fetterne,og innser etterhvert at han finner gutter mer tiltrekkende enn jenter. Og jo eldre han blir, jo mer nærgående blir borgerkrigen. Gripende både som roman og som opplysende historie - jeg har jo hørt om borgerkrigen i media, men dette er første gang jeg har følt at jeg skjønner litt av hva den handlet om. (nyinnkjøpt)

torsdag 29. juni 2017

Lesemåned mai 2017

Åtte bøker i mai mot bare fire i april tyder på at jeg har lest mye mer den siste måneden, ikke sant? Eller så handler det mye om at jeg i mai fullførte to 800+-siders bøker som i all hovedsak ble lest i april... Mennene var i klart overtall (6-2) denne måneden , det skjer ikke så ofte. Jeg har truffet både konger, dronninger, presidenter (ihvertfall en) og guder, samt en viktoriansk prostituert og en 70-tallskvinne - begge med ambisjoner - på svensk, engelsk, nynorsk og bokmål.

Kristina Sandberg - Ta itu
Gjennombruddsromanen til Sandberg, som en kvinnen bak deen Augustprisbeløpnnede og særdeles nlesverdige Att föda ett barn-trilogien, som jeg leste og elsket for noen år siden. I motsetning til trilogiens Maj er Maria ingen hemmafru, hun er utearbeidende og kunsthistoriestuderende tobarnsmor i selvrealiseringens og kvinnefrigjøringens 70-tall - uten at det nødvendigvis gjør livet hennes så mye enklere... (nyinnkjøpt)

Michael Faber - Rosenrød og liljehvit
Jeg har hatt Rosenrød og liljehvit stående i bokhylla i årevis, mener å huske at det er en glemte-å-avbestille-i-bokklubben-bok (jeg har noen av dem). I mitt hode har det vært en underholdningsroman - relativt lettlest, kjekk å ha på en regnværsdag-kategorien (jeg har noen av dem også...). Da jeg endelig begynte på den innså jeg fort hvor feil jeg hadde tatt - dette er litteratur av adskillig høyere kvalitet, språklig original og spennende og en historie som beveger seg langt utover klisjé-situasjonen (viktoriansk prostituert møter adelsmann) den vagt tar utgangspunkt i. Viktoriatiden skildres med en sånn detaljrikdom at man både kjenner og lukter det (en nokså blandet fornøyelse i horestrøkene, om man kan si det sånn...), det er en språklig fortellerkvalitet i en klasse man ikke treffer på så ofte og en handling som tar en ny vending hver kan man tror man har skjønt hvordan det vil gå. Det er jo en skam at denne har stått i forsømt i bokhylla i ti år (men omslaget i rødt og svart med en uklar naken dame får ta sin del av skylda - det gjør ikke boka noen tjenester). (egen bokhylle)

Arne Norlin - Familjen Bernadotte
En lättsam historiebok kan bety så mangt - i denne sammenheng er man nokså lättsam med både fakta, formuleringer, rekkefølge og sammenheng. Som når den ikke blir enig med seg selv om hvorvidt prins Carl Philip er nummer tre eller fire i arverekkefølgen (han er nummer fire), når det sies at prins Gustaf Adolf var slektens første dyslektiker til tross for at det tidligere i boka står om ordblindheten til den ti år eldre Folke Bernadotte, eller når kapittelet om dronning Silvia avsluttes med den mildt sagt syrlige setningen Och hennes skönhetsoperationerska vi som sagt inte skriva något om. Boka er bygd opp med et kort kapittel om hver person, noe som gjør at sammenheng og kronologi kommer i annen rekke og gjør boka uoversiktlig. Interessant materiale, men formen og fokuset gjør at det føles mer som en litt omfattende utgave av Se og hør enn en historiebok. (nyinnkjøpt)

Robert Dallek - John F. Kennedy : An unfinished life
Jeg har jo lest litt om Kennedy-familien før (her, her og her , samt en samlebiografi jeg tydeligvis aldri skrev om etterpå), men ikke så mye bhvor JFK selv står i fokus. Denne biografien hevde å skulle avsløre den ekte Kennedy med alle comtradictions and complexities, inkludert sannheten om både his troubled marriage og alle damehistoriene. I praksis er det en (litt for) detaljert politisk biografi, men lite fokus på andre ting. Her er ingen morsomme eller interessante anekdoter om privatpersonen JFK, bryllupet blir unnagjort i et par retrospektiv bisetning (Han hadde giftet seg året før...) og når presidentens sønn dør dagen etter fødselen refereres det bare til i sammenheng med hvordan det preget folkets oppfatning av ham. Er ikke dette også ganske vesentlige episoder i et menneskeliv, selv for en president? Men jeg har fått vite mer om amerikansk politikk på 50- og 60-tallet enn jeg noen gang har hatt behov for... (nyinnkjøpt, Fretex)

Francis Spufford - The child that books built
Dett var en bibliomemoir som var adskillig mer faglig og teoritung enn jeg var forberedt på. Nå er heldigvis leseutvikling hos barn (og litteraturteori og -sosiologi generelt) et emne som interesserer meg, ellers hadde jeg nok syntes den ble i overkant tung --særlig ut fra forventningene jeg hadde på forhånd. Der bøker av denne typen ofte primært handler om utvalgte leseropplevelser og enkeltbøker er denne mer generell (selv om de litterære referansene er mange) med fokus på forfatterens utvikling og vekst som leser og menneske - og sammenhengen mellom disse. (egen bokhylle, bruktkjøp)

Laura Barnett - The versions of us
The versions of us er en Sliding doors-variant med tre versjoner av samme historie - jeg leste tilfeldigvis om den midt i Tenk om-tåka, og det falt seg så naturlig å bestille den... Der irriterer meg at boka alt i de første kapitlene bryter med sine egne premisser - hvis utgangspunktet skal være å vise hvordan ett valg kan sende livet i ulike retninger må jo valgsituasjonen og alt som har skjedd før den være akkurat den samme, men det er tydeligvis ikke like viktig for forfatteren som for meg. De tre versjonene er dessuten litt for like, jeg må stadig bla tilbake for å holde dem fra hverandre. Det hjelper heller ikke at den etterhvert går i overkant raskt fram - plutselig har det gått ti år her og seks år der. Tanken er god og den glimter til innimellom, men alt i alt blir det litt for rotete og uoversiktlig (og litt for klisjépreget) til å overbevise meg (egen bokhylle)



Jon Fosse - Edda
Jon Fosse har klippet friskt i Edda og skapt en scenisk versjon, som var utgangspunktet for Robert Wilsons oppsetning på Det Norske Teatret i vår. Jeg både så stykket og var på lesningen av boka, men begge deler var jo redigerte og forkortede utgaver - selvfølgelig trengte jeg å lese hele teksten også. Man kommer jo ikke unna at Fosses ordknappe stil og den norrøne tradisjonen har noen fellestrekk. De kler hverandre, for å si det sånn. (nyinnkjøpt)

William Shakespeare - As you like it
Nytt avsnitt i Shakespeare-prosjektet. Jeg så Nationalteatrets overflødighetshorn av en leken og anakronistisk  oppsetning samtidig, og innså at alle artige påfunn til tross var det fortsatt teksten - Shakespeares 400 år gamle ord og vitser - jeg lo best av. Mulig verdens forandrer seg, men menneskene er i bunn og grunn de samme... (egen bokhylle)

tirsdag 20. juni 2017

Dagens bunke


Leser. Har lest. Skal lese. Har nettopp kjøpt (med alle intensjoner om å lese før eller senere).

Det lille utvalget som hadde samlet seg på, i og rundt stuebord og sofa i løpet av de siste ukene...