tirsdag 5. juni 2018

#1bokimåneden2018 (mars og april) - Notaker og Tempest


Helt uten at det var planlagt hverken av meg eller arrangøren ble både april og mai i #1bokimåneden2018  lyrikk-måneder. I mars var månedens utfordring en østfoldforfatter (det er tross alt Sarpsborg bibliotek som står bak...). Dette viste seg å by på utfordringer for mitt tilleggsmål om at alle bøkene skal hentes fra egen hylle - der var det nemlig tynt med uleste østfoldforfattere. Jeg googlet hver eneste uleste forfatter med ukjent opphav og fant en haug vestfoldinger, et utvalg bergensere og nordlendinger samt Oslo-forfattere i mengder, men østfoldningene glimret med sitt fravær. Til slutt fant jeg en litt-på-kanten-løsning - en diktantologi redigert av haldenseren Henry Notaker. Han hadde jo tross alt skrevet både forord og noen kommentarer underveis... 

Tittelen Viser og vers om mat og drikke er jo ganske selvforklarende, og som de fleste tema-antologier spriker det litt i alle retninger - Håvamål og Bibelen, Shakespeare og Neruda, drikkeviser og kaffekantate. Uansett hvilken matanledning du skal holde tale i,  du finne noe brukandes her. Gjennomillustrert til det irriterende, det blir rett og slett litt malplassert til tider.


April-utfordringen var desto mer fri - en bok som kan leses på en dag. For en som har lest 600 sider på en dag mer enn en gang er det et tilnærmet carte blanche... Jeg endte med en bok som kunne lese på togturen hjem fra jobb - Let them eat chaos av Kate Tempest. Det er såkalt spoken word poetry - poesi skrevet primært for framføring. Syv mennesker sitter våkne og alene i hver sin leilighet i London kl 04.18 og tenker den type tanker man gjerne tenker på den tiden av døgnet - og så kommer en storm og tvinger dem ut. Utdrag av diktet ble brukt som lyspor i Nasjonalballettens forestilling Sleepless beauty i fjor, det var sånn boka endte opp hos meg.



onsdag 23. mai 2018

Lesemåned april 2018

April var visst over, ja... Bare fire bøker, hvorav en murstein,. men april skal jo også ha mye av æren for de to tykke bøkene jeg leste ut den første uka i mai. To av bøkene var en direkte følge av å ha hatt gleden av å høre Ali Smith i samtale med Linn Ullmann på Litteraturhuset i starten av måneden. De to hadde det så hyggelig sammen at det nesten virket som om de innimellom glemte at de hadde publikum...  To på engelsk og to på norsk, to sakprosa og to romaner, to menn og to kvinner, tre århundrer.

Ali Smith - Autumn
Det er vanskelig å egentlig si så mye om historien - det handler om vennskapet mellom en eldre mann og en ung jente, som nå er voksen, men også om Brexit og kunst og historier og samfunnet og virkelighet og familie, for å nevne noe. Tid og sted og synsvinkel skifter friskt, og språkmessig lekes og eksperimenteres på en måte jeg ikke har sett andre steder enn i den forrige boka jeg leste av Smith (How to be both). Jeg elsket den og er veldig begeistret for denne også - den er første bok i en årstidskvartett, så det er mer å glede seg til.

På Litteraturhuset leste Smith et par passasjer fra boka - jeg hadde neppe klart å gjenfortelle dem på noen måte før jeg begynte å lese boka, men da jeg kom til de avsnittene hørte jeg umiddelbart stemmen hennes i hodet og skjønte først ikke hvorfor... (nyinnkjøpt)



Jonathan Guinness med Katherine Guinness - The Mitford house
The Mitford sisters var et begrep i britisk sosietet på 1900-tallet - vakre og intelligente og ukonvensjonelle. Bokas forfattere er barn og barnebarn av Diana Mitford, en av søstrene.

En av utfordringene med å skrive om sin egen familie er at man naturlig nok har et visst behov for å forsvare dem og deres valg og framstille dem i best mulig lys. Når moren din var gift med den britiske fascistlederen Oswald Mosley og tanten din var omgangsvenn med og stor beundrer av Hitler blir det fort problematisk. Joda, ting så annerledes ut i 1933 enn de gjør med ettertidens kjennskap til historiens fasit, men det blir litt mye bortforklaringer og toing av hender - og snakk om Hitlers sjarme og humor. Det å være kommunist på 50-tallet (som en annen av søstrene ble) framstilles som et mye mer kritikkverdig valg enn å være fascist og Hitler-tilhenger på 30-og 40-tallet, og det understrekes at flere i familien støttet nazismen på tross heller enn på grunn av jødeforfølgelsene. Litt pussig også at hver gang det finnes flere varianter av en historie er det alltid familiens versjon som er den riktige, uten at det nødvendigvis finnes klare bevis for hva som er fakta (at en hendelse ikke er omtalt i en dagbok betyr ikke at det ikke skjedde, mvh dagbokskriver) - og er det uenighet innad i familien er det heller ingen tvil om hvem forfatteren stoler på. Litt mindre partiskhet og mer refleksjon hadde gjort seg.

En annen, mindre alvorlig utfordring er å klare å se hvilke av familiens mange anekdoter som er morsomme og/eller interessante også for den gjengse leser og hvilke som i praksis bare er svært interne vitser. Her er det også potensiale for forbedringer... I det hele tatt burde boka ha blitt strammet opp og kuttet ned av en utenforstående redaktør. Mye gode formuleringer med et snev av britisk understatement, da, som Self-scrutiny, to which she was not addicted, would have indicated that... og It has to be admitted that lady Clementine Mitford was just a bit stuffy. (kjøpt i år, bruktfunn)



Nils Johan Schjander - En reise til Patagonia
Patagonia i Argentina var Kristiania-bohemens forgjettede land. Schjander var den eneste av dem som faktisk kom seg dit, hvor han jobbet som landmåler og karttegner i praktisk talt ubebodde områder i to år sent på 1800-tallet. Leirbål og hester og indianere og jakt og spektakulær natur og dramatikk og eventyr fra en annen tid preger reiseskildringene og dagboksnotatene hans, som han selv redigerte et sammendrag av i ettertid. (egen bokhylle)

Muriel Spark - Frøken Jean Broadies beste år
Siden Ali Smith snakket så veldig varmt om Muriel Spark på Litteraturhuset måtte jeg hente fram denne fra hylla. Helst skulle jeg jo lest den på engelsk, men den er i det minste oversatt av Merete Alfsen, som også oversetter Smiths bøker - til Smiths store begeistring og glede. Hun var i det hele tatt veldig begeistret for oversettelser generelt og ikke et øyeblikk bekymret for hva oversetterne kunne finne på å gjøre med verkene hennes - A book isn't truly alive until it's been translated. At bøkene hennes fikk nytt liv på andre språk var helt fantastisk, mente hun.

Hva miss Jean Broadie, pikeskolelærerinne med alternativt syn på så mangt, angår, er hun definitivt av de som er noe helt annet menn man først tror. Det starter i Mona Lisa Smile-territorium, men blir adskillig mørkere. Jeg er som alltid tilhenger av puslespill-fortellerstilen, som gjør at historien gradvis tar form, men en opplysning her og en hendelse der. Neste Muriel Spark skal definitivt leses på engelsk, selv om oversettelsen er god. (egen bokhylle)


Kjøpt:
Relativt rolig på innkjøpsfronten også - fem bøker, tre romaner, tre bruktbøker.

Rop det ut - sangbok, velkjent for de fleste som vanket i kristne ungdomsmiljøer på 80- og 90-tallet. (bruktbutikk)
Bibelordbok - fra 1935, med løvtynne blad og gullsnitt. Jeg holdt på å prutte oppover da jeg ble avkrevd den voldsomme sum av 20 kroner for den... (bruktbutikk)
Selma Lagerlöf: Gösta Berlings saga - Fin gammel svensk bruktutgave. I avdeling for bøker man burde ha lest - og å ha den stående i hylla øker jo sannsynligheten for at det vil skje en gang... (bruktbutikk)
Ali Smith: Autumn - etter å ha hørt henne på LItteraturhuset måtte jeg jo... Allerede lest. (bokklubben.no)
Amy Sackville: Orkney - om en aldrende professor og hans unge kone og deres opphold på Orkenøyene. Hadde ikke hørt om hverken bok eller forfatter, men leste om den på nett og ble fristet. (bokklubben.no)




tirsdag 10. april 2018

Om å elske Boka


Dette avsnittet fra Susan Hills Howards End is on the Landing er så fint - det sier så mye om alt alt jeg elsker med bøker som fysisk objekt. Lydbøker og e-bøker har sikkert sine fortrinn, men jeg vil alltid foretrekke papirbøker. Boka er ikke bare innhold...

lørdag 7. april 2018

Lesemåned mars 2018

Årets beste lesemåned så langt - hele åtte bøker lest. Tre av den på en dag (hver sin, altså - ikke alle  tre på samme dag) - sånn går det når det endelig blir lesevær ute og lite frister mer enn å sitte i sola på balkongen. To mellomkrigsromaner, Russland og England og USA og Skottland. Tre sakprosabøker og fem romaner, hvorav en krim og en med bibelsk tema - det var jo påske... To menn og to på norsk, resten kvinner og på engelsk.

Colm Tóibín - Marias testamente
Jeg tenkte at denne var passende langfredagslektyre - en versjon av Jesu mors historie. En liten flis av en bok - fort lest, fort glemt, lite som gjorde inntrykk. Litt skuffet, selv om den har fått ganske blandende kritikker og forventningene ikke var veldig høye (kjøpt i år).

Simon Sebag Montefiore - The Romanovs
Spennende og svært lesverdig om 300 år med krig og intriger, drap og tortur, fyll og fest og dvergkasting, hat og kjærlighet og pasjon i og utenfor ekteskapet (kanskje særlig det siste...), autokrater og politikere av både det gudbenådede og det fullstendig inkompetente slaget, og ikke minst en helt vanvittig mengde navn... Forfatteren skal ha ros for å gjøre det han kan for å gjøre det mulig å henge med, da - hvert kapittel begynner med en liste over de viktigste involverte personene, og hver del med et familietre. Samt i overkant mange fotnoter - en og annen forklarende tilleggsopplysning er greit, men det blir litt mange anekdoter og andre bi-historier som tydeligvis ikke er viktige nok til å få plass i hovedteksten, men som forfatteren likevel bare må fortelle. Det var veldig greit å nettopp ha lest Erika Fatlands Grensen - da hadde jeg allerede en del russisk historie i bakgrunnen og hadde litt knagger å henge hendelser og personer på. (julegave)


Te, amarettokjeks og en dose autokrati.

Ingrid Kielland - Petra i Skotland
Petra får seg plass som selskapsdame/hushjelp hos sin avdøde mors skotske venninner, to peppermøer på et gammelt gods i en liten landsby på den skotske vestkyst - en ukes strevsom båtreise fra Trondheim i 1935. Noe kulturforskjeller må jo påregnes, men også et utvalg mer eller mindre passsende menn, med og uten titler og kilt. Imponerende nok blir jeg faktisk ikke sikker på hvem vår heltinne vil leve lykkelig sammen med alle sine dager før i siste kapittel  - og det i seg selv hever jo boka over snittet. (egen bokhylle, Fretex)

Agatha Christie - The Murder at the Vicarage
Månedens #1bokimåneden2018, i lekker Penguin-utgave fra 1950. Jeg er større fan av Poirot enn av miss Marple, men jeg kunne ikke motstå omslaget. Ganske fornøyelig, og jeg var selvfølgelig ikke i nærheten av løsningen... (egen bokhylle, loppemarked)

Tara Westover - Educated
Dette er en selvbiografi om en klassereise og en oppvekst utenom det vanlige. Westover vokste opp i en mormonerfamilie på det amerikanske bondelandet, med en stadig mer paranoid far som trodde på dommedag og å være selvforsynt med det aller meste og var skeptisk til alt som hadde med myndighetene å gjøre, til det punktet at barna hverken fikk fødselsattester eller skolegang. Etterhvert kommer hun seg likevel på college og videre til en universitetsutdannelse, og oppdager en ganske annen verden enn den hun vokste opp med. Spørsmålet blir hvordan man lever med og i disse verdene - kan de i det hele tatt kombineres? En veldig fascinerende og tidvis ganske sjokkerende historie, om en oppvekst og en familie det er vanskelig å forestille seg fra min norske middelklasseboble. (nyinnkjøpt)

Laurie Graham - The Duchess of Nowhere
Laurie Graham er en av mine favorittforfattere når det gjelder litt lettere romaner. Hun skriver gjerne med utgangspunkt i kjente personers liv, noen ganger bare som inspirasjonskilde, andre ganger med sterkere biografiske trekk (hun er blant annet ansvarlig for min Kennedy-fascinasjon). I The Duchess of Nowhere er det Victoria "Ducky" Fyodorovna som er forteller og hovedperson - hun var barnebarn av både dronning Victoria og tsar Alexander II, var gift to ganger (med en fetter fra hver side), bodde i Tyskland og Paris - og i St. Petersburg da revolusjonen brøt ut. Et takknemlig utgangspunkt for en romankarakter, og en underholdende bok - en adskillig mer tilgjengelig, om enn ikke like historisk etterretterlig på alle detaljer, inngang til Romanov-slekten enn Montefiores murstein. (nyinnkjøpt)

Digresjon: Jeg slutter aldri å forundre meg over hvordan, når man først har lagt merke til eller vært borti noe en gang, ser man det plutselig overalt (Jeg mener å ha hørt at fenomenet faktisk har et navn...). I The Duchess of Nowhere snakkes det om et feriested i Finland, eid av noen venner av hovedpersonen, som er stedet de flykter til når revolusjonen bryter ut. I løpet av de tre dagene det tok meg å lese boka dukket det plutselig opp en link med et navn som virket kjent i twitterfeeden min, med avsender VisitFinland - dette godset er nå hotell. Hva er oddsen for at det skulle dukke opp akkurat nå...?


Lese-ute-sesongen er i gang! Her ytterst på Tjuvholmen med en potetskrellpai fra Guernsey...


Mary Ann Shaffer og Annie Barrows - The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society
Dagen etter at jeg diskuterte denne boka med tre venninner, som alle er begeistret for den, sto den plutselig rett foran meg på Fretex. Åpenbart et tegn fra universet om at denne måtte inn på leselista...Det er en brevroman med handling fra 40-tallet - morsom (jeg har sittet på flere kaféer med denne og ledd åpenlyst), men litt for forutsigbar - det var jo aldri noen tvil om hvor hun ville finne lykken til slutt. (Og hva er denne forkjærligheten forfatteren har for navn på S? Sidney Stark, Susan Scott, Sophie Strachan og Simon Simpless dukker alle opp på de første 30 sidene...) Dessuten må jeg jo si at til å være et litterært selskap grunnlagt ved en tilfeldighet og bestående primært av lite lesevante mennesker med en boksamling mer eller mindre rasket sammen fra den lokale landsbybokhandelen, hadde de en imponerende litterær smak... Mitt favorittøyeblikk var da bokas heltinne dumpet forloveden dagen før bryllupet fordi han ville pakke alle bøkene hennes ned i kjelleren for å få plass til alle troféene sine i hylla. En full forståelig reaksjon... (nyinnkjøpt, Fretex)


Susan Hill - Howard's End is on the Landing
Bibliomemoar - favorittgenre og -genrebetegnelse. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har stor glede av å lese om andres lesing... Boka begynner med at Hill, på leting etter en bok hjemme, innser hvor mange bøker hun faktisk har og bestemmer seg for å kun lese fra egne hyller et helt år. Det resulterer i en assosiasjonsmettet vandring i en omfangs- og innholdsrik boksamling, med tanker om preferanser (I am bored by Jane Austen. There now, I've said it.) og lesevaner, litteratur og forfattere og livet med bøker. Hill er forfatter og har vært en del av det litterære feltet i England siden 60-tallet, og har personlige erfaringer med og kjennskap til mange av dem hun omtaler. Det er jo vanskelig å ikke kjenne på en viss misunnelse når hun beskriver hvordan hun som ung student på en fest på 60-tallet traff W. H. Auden og nevnte at hun holdt på med en oppgave om hans lyrikk - In a trice, he had taken my hand, pulled me down to sit on the floor beside him and asked if there was anything he could help with. Boka er full av sånne historier, uten at det føles som namedropping - det er en intimitet og en usnobbethet over boka. (egen bokhylle - kjøpt i år)



På kafé i Frognerparken en kald formiddag.


Kjøpt:

Dette var visst ikke bare måneden jeg leste mye, det var også måneden jeg kjøpte mye - ti bøker, for å være helt nøyaktig. Fire på ett Fretex-besøk, for eksempel - jeg skulle bare se etter en bok jeg ikke hadde kjøpt uka før og angret, og så dvelte jeg bare et øyeblikk for lenge ved hylla med engelsk pocket... To på en antikvariat-bestilling (vanligvis åpner jeg ikke engang katalogene de sender på mail, men det var visst et svakt øyeblikk) og tre fordi jeg ikke kjøpte det jeg hadde tenkt på Mammutslaget. La meg forklare denne logikken (les: forsvarstalen), som jeg er sikker på at mange andre bokelskere kjenner seg igjen i: Mammutkatalogen kom. Jeg bladde gjennom, jeg merket meg noen jeg hadde lyst på. Jeg endte med å ikke kjøpe noe av dem likevel, av ymse årsaker. Med andre ord: Jeg hadde tenkt å kjøpe bøker, jeg kjøpe ikke bøker - ergo hadde jeg bokkjøp til gode! Voilá - tre bøker bestilt fra ønskelisten min hos bokklubben...

Marguerite von Geldermalsen: Married to a bedouin - sakprosa/memoar. En kvinne fra New Zealand gifter seg med en beduin og bosetter seg i en hule i Petra - det må jo være en spennende historie. (Fretex)
Tara Westover: Educated - sakprosa/memoar. Veien fra en oppvekst på utsiden av samfunnet til en topputdannelse i Cambridge. Allerede lest. (bokklubben.no)
Laurie Graham: The grand duchess of nowhere - roman. Livet som lesser royal, og den russiske revlusjonen sett fra den privilegerte vinkelen. Allerede lest. (bokklubben.no)
Francis Kilvert: Kilvet's diary - dagbok. Dagboken til en engelsk landsbyprest på 1800-tallet. (bokklubben.no)
Susan Sontag - In America - roman. Om en polsk skuespillerinne som emigrerer til USA på 1870-tallet - med en feministisk undertone, antar jeg. (Fretex)
Jon McGregor - Even the dogs - roman. Jeg var veldig begeistret for den forrige jeg leste av McGregor (If nobody speaks of remarkable things), og denne ser ut til å være skåret litt over samme lest. (Fretex)
Colum McCann - Let the great world spin - roman. Igjen er forfatter jeg har hatt gode opplevelser med før (Danseren) og som dermed har gjort seg fortjent til et nytt møte. (Fretex)
Jonathan Guinness - The Mitford house - sakprosa. Engelsk sosietetshistorie om Mitford-familen, som på 1900-tallet produserte the Mitford girls, berømt og beryktet i engelsk overklasse... Lesing pågår. (Fretex)
Bokken Lasson (red.) - 67 Viser fra det gamle Chat Noir - sangtekster. Utgitt 1920. Teaterhistorie og sangtekster - det var jo aldri noe spørsmål... (Nynorsk antikvariat)
Hartvig Kiran (red.) - Scenekunst. Til Det Norske Teatret. 1913-1963 frå Venner av Det Norske Teatret - sakprosa. Festskrift fra teaterets vennelag i anledning 50-årsjubileet. Jeg er jo medlem av vennelaget og har teaterets jubileumsbok fra samme år, denne hadde jo en selvfølgelig plass som ventet i teaterhistoriehyllen min... (Nynorsk antikvariat)



Jeg skulle bare se etter én bok på Fretex...

mandag 2. april 2018

#1bokimåneden2018 (mars) - The Murder at the Vicarage


Mars-temaet i #1bokimåneden2018 var krim (selvfølgelig - det var jo påske...) - en genre jeg ikke leser så ofte. Jeg leser ikke engang min årlige Harry Hole lenger, jeg var såpass fornøyd med slutten i Politi at jeg vedtok å avslutte mitt forhold til Harry der. I min verden var det der serien sluttet, og Tørst har aldri kommet ut...

Så hva skulle jeg velge? Utvalget ulest krim i hylla var ikke så stort - siden jeg leser lite krim, kjøper jeg jo også tilsvarende lite av det - men det sto et urørt loppemarkedfunn  under C. Agatha Christie har jeg jo lest (og sett) en del av, hennes mellomkrigsstil og puslespillkrim er mye mer i min gate enn dagens mer bestialske varianter. Jeg er mer begeistret for Hercule Poirot enn for Miss Marple, men begeistringen for gamle Penguin-utgaver er likevel sterkest...


The Murder at the Vicarage (Mordet i prestegården) fortelles av presten selv, som finner sin (ikke veldig høyt elskede) kirketjener død på sitt eget kontor. Selvfølgelig er det ingen mangel på aktuelle mistenkte med mer motiv enn alibi, og selvfølgelig er det den over middels nysgjerrige Miss Marple som får puslespillet til å gå opp. Selv er jeg ikke i nærheten, selv om jeg finner noen av uglene i subplott-mosen. Fornøyelig og erkebritisk, og som så ofte før hos Christie stusser jeg på det fullstendige fraværet av taushetsplikt og personvern og den slags - man drev tydeligvis ikke med sånt på den tiden. Det er jo ingen grunn til at presten ikke skal kunne være med på politiinspektørens avhør hvis han skulle ha lyst til det...

Lest i sin helhet i løpet av en solfylt påskedag, og, som bildene viser, primært utendørs, på benker langs Frognerkilen og under og etter årets første lunsj på balkongen. Neste måneds utfordring er en Østfold-forfatter - det frykter jeg fortsatt at bokhyllas utvalg kommer til kort...

søndag 11. mars 2018

Lesemåned februar 2018

Seks leste også i februar. To romaner, politikk og historie, det store russiske imperiet og den lille husmorlivet, musikal og skihopping. Rykende fersk og god gammel årgang. To menn, to på engelsk og resten på norsk og bare norsk og amerikansk.

Steven Suskin (red.) - The Great Comet
En musikal basert på et lite utdrag av Tolstojs Krig og fred, som starter som et bittelite teaterprosjekt framført i omgivelser som minner mer om en russisk klubb og hvor hele salen er scene og ender på Broadway med Josh Groban i en ledende rolle - det er klart sånt appellerer til musikalnerden. Og når det da finnes en hel bok viet til dette, som følger stykkes utvikling og har intervjuer og bidrag fra involverte på alle kanter - komponist/forfatter, skuespillere, koreograf, kostymeansvarlig - i tillegg til fullstendige sangtekster, komplett med forfatterens notater og kommentarer, er det jo åpenbart at jeg må lese den. Jeg kommer dessverre neppe noen gang til å få sett Natasha, Pierre and the Great Comet of 1812, men nå vet jeg hvertfall alt jeg trenger å vite om den (samt en del jeg sikkert ikke trengte å vite)... (egen bokhylle)




Iris Furu - Husmorboka
Sekundærlitteratur til min samling husmor- og kvinnebøker fra 50-og 60-tallet. Om husmorens hverdagsliv på 50-tallet og alle forventningene hun hadde å forholde seg til - ikke minst fra nettopp alle husmorbøkene (jeg har en ikke ubetydelig andel av bøkene hun referer til i mitt eie -denne, for eksempel). Underholdende og interessant, men den sluttet litt for brått - jeg savner et litt oppsummerende sluttkapittel, eller i det minste et avsnitt eller to som samler litt tråder. (egen bokhylle)

Edna Ferber - Teaterbåten
Bedre kjent som musikal med originaltittelen ShowBoat for de fleste. Det refereres stadig til menn i prins Albert-jakker - typisk eksempel på at boka ikke er helt ny... Min norske utgave ble utgitt i 1947, tjue år etter originalen. Teaterbåt på Mississippi og gambling i Chicago i tiårene rundt forrige århundreskifte. Uten å avsløre for mye kan jeg si at jeg likte slutten bedre i bokform enn på film - mindre kliss, mer kvinnekraft... (egen bokhylle)

Michael Wolff - Fire and fury
Nysgjerrigheten tok overhånd - Michael Wolffs mye omtalte rapport fra innsiden av Trump-administrasjonen. måtte kjøpes og leses. Når virkeligheten overgår fantasien... Denne var tung og tidkrevende. Litt bedre kjennskap til det amerikanske politiske systemet hadde sikkert hjulpet, det er mange titler og begrep jeg ikke umiddelbart kan plassere i landskapet, og mange navn å holde styr på. Hvis den er i nærheten av å skildre de faktiske forhold i det hvite hus er det egentlig ganske skremmende - her kommer ingen godt ut av det, og Trump minst av alle. (nyinnkjøpt)


Så du trodde du skulle lese, du...?

Thorvald Steen - Vekten av snøkrystaller
Årets første leste mannlige forfatter. Vekten av snøkrystaller er noe så sjeldent som en roman om skihopping. OK, det er vel kanskje vel så mye en roman om familiehemmeligheter, foreldre, barn og sykdom, men det var skihoppingen som gjorde at den havnet i hyllen min... Der har den stått skammelig lenge, men bøker har heldigvis ikke holdbarhetsdato. (egen bokhylle)

Erika Fatland - Grensen
Fatlands ni måneders lange reise langs hele den russiske grensen tar sin tid - ikke bare er den lang, men den er så spekket med informasjon og fakta og navn og tall og historier at det er begrenset hvor mange kapitler jeg orker å lese i slengen uten pauser for å absorbere og fordøye. Veldig spennende og interessant bok, og for en reise -jeg er imponert over at hun klarer og orker og tør gjennomføre en sånn tur helt alene. Så mange mennesker og historier som gjør inntrykk, hvis jeg først begynner å komme med eksempler blir jeg aldri ferdig... Hun streifer innom flere hundre års russisk ekspansjonshistorie, miljøutfordringer, isbjørner, sjøsyke, religion, utbryterrepublikker, drikkevaner og polarhelter, for å nevne noe. Min eneste innvending er at jeg gjerne skulle hatt et register. (egen bokhylle, julegave)

Kjøpt
Jeg har lest flere enn jeg har kjøpt, alle er kjøpt i fysisk bokhandel og ingen kostet mer enn 50 kroner - det må vel kunne sies å være en god måned?

Anne Enright - Veien ved Boolavaun Irsk familiehistorie. Jeg har ikke hørt om hverken forfatter eller tittel, men den hadde overbevisende blurber fra både the Guardian, the Times og Ney York Times, samt en like overbevisende prislapp... (bokhandel)
Lesehistorier (F'293) Metalesing - jeg får aldri nok... (bokhandel)
Colm Tóibín - Marias testamente Tóibín har jeg lest med hell før. Han har til og med fått meg til å like noveller, det i seg selv gjør det jo verdt å prøve ham igjen. (bokhandel)
Mary Ann Shaffer og Annie Barrows - The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society Dagen etter at jeg hadde diskutert denne med tre venninner, som alle har elsket den lenge, sto den foran meg på Fretex, Av og til skal man ta et hint... Lesing pågår. (Fretex)
Cheryl Moss Tyler - And you invited me in Ny fullstendig ukjent roman med tiltalende tilbudspris. Om homofili, aids og religion. (bokhandel)


Lesetid, cookie og te på Det Norske Teatret i påvente av lunsj og lyrikk. I mars har jeg hørt Svein Roger Karlsen lese Tor Jonsson og Stein Torleif Bjella, og Oddgeir Thune lese Johan Harstad. Dessuten hadde jeg gleden av å høre selveste Ian McEwan forelese om det litterære selv'et på Litteraturhuset.

lørdag 3. mars 2018

#1bokimåneden2018 (februar) - Teaterbåten


Temaet for #1bokimåneden2018 i februar var en bok som har blitt film. Jeg hadde egentlig tenkt å lese Jane Campions Pianoet - den har stått på vent i hylla noen år - men den viste seg å tilhøre den motsatte, noe smalere kategorien en film som har blitt bok. Da ble det i stedet Teaterbåten, som både har blitt scenemusikal og film - hele tre ganger. Den siste versjonen fra 1951 er den mest kjente, og best kjent er den nok under originaltittelen Show Boat (det ringte kanskje en bjelle for noen nå....?).



Romanen av Edna Ferber (som vant Pulitzer-prisen for en annen av sine bøker) ble utgitt første gang i 1926 (musikalen kom allerede året etter), min norske utgave er fra 1947. Handlingen foregår på og rundt teaterbåten Cotton Blossom på Mississippi rundt forrige århundreskifte. Magnolia - Nola - vokser opp ombord  og lærer å elske både elven, teater og båtlivet - og etterhvert også mannen med det uforglemmelige navnet Gaylord Ravenal. Han er muligens - overraskende nok - muligens ikke den gentlemannen han gir seg ut for...

Hvis jeg gjentar at boka er skrevet av en enslig, prisbelønnet kvinnelig forfatter på 1920-tallet og transmediert til musikal av to menn i samme tidsperiode, for så å bli Hollywoodfilm på 50-tallet, kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at slutten ikke er helt den samme i bok og på film- Jeg avslører vel heller ikke for mye hvis jeg sier at bokas variant er litt mindre happy og sukkersøt, men har adskillig flere sterke og selvstendige kvinner. Med det utgangspunktet burde det heller ikke overraske noen at jeg holder en knapp på bokas versjon...